Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Torkel Fagerli: Fotografer i Sandefjord frem til ca 1910

Gruppe 10.2, vår/høst 2007

Sandefjord sett fra Huviklandet

I 1864 tok den danske fotografen Marcus Selmer dette bildet av Sandefjord sett fra Huviklandet. Selmer var født i Randers, men slo seg ned i Bergen 1855 og ble etter hvert en av de ledende landskapsfotografer i Norge.


Innledning

Denne artikkelen forteller om fotografene i Sandefjord fra 1850-årene og frem til ca. 1910. Standardverket om norske fotografer er Susanne Bonge: Eldre norske fotografer. Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. (Utarbeidet på grunnlag av Ragna Sollied: Eldre norske fotografer, Bergen 1972), UB Bergen 1980. Når jeg siden viser til "Bonge", er det denne boken. Med utgangspunkt i Bonges bok er det bygget opp en søkbar database på nettet som forvaltes av Preus Museum og Nasjonalbiblioteket. Standardverket om norsk fotohistorie kom i 2000 da Roger Erlandsen utga Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! med undertittel Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940.

Bonges og Erlandsens bøker har vært viktige for meg, men hovedvekten bygger på egne undersøkelser. Sentrale kilder har vært lokalaviser, kirkebøker og folketellinger. Jeg har også brukt de gamle fotografiene fra byen som jeg har hatt tilgang til, i stor grad fra egen samling. Det har vært skrevet lite om dette emnet tidligere. Jeg har tro på at det vil kunne dukke opp mye fotohistorisk stoff fra Sandefjord også fremover slik at det etter hvert vil være mulig å få frem mer kunnskap om emnet.

Fotografenes navn er i dag oftest glemt selv om fotografiene deres blir brukt i kalendere, artikler og bøker. Det er betegnende at fotografenes navn stort sett ikke er nevnt i den nye byhistorien for Sandefjord. Fotografene fortjener større oppmerksomhet. Ved å undersøke deres virksomhet blir det også mulig å datere en rekke fotografier med større sikkerhet enn tidligere.

Jeg har lagt hovedvekt på de fotografene som var fastboende i Sandefjord. Før fastboende fotografer ble etablert er det nødvendig å ta med omreisende fotografer. Etter 1870-årene har jeg i begrenset grad omtalt reisende fotografer. Flere landskjente fotografer besøkte Sandefjord senere, og fotograferte bl.a. for Sandefjord Bad (1).

Sandefjord 1886, postkort



Sandefjord 1886, fotografert av O. Væring, Christiania. Kabinettformat.

Fotografiet kom til Norge i 1840-årene.

Tønsberg fikk en fastboende fotograf allerede i 1856, Theodor Larsen. I Larvik og Sandefjord kom de første fastboende fotografene trolig i 1860-årene. For dette besøkte omreisende fotografer Larvik og Sandefjord. Enkelte fotografer oppholdt seg bare noen dager på hvert sted. Noen kom igjen flere år. Mange av fotopionerene hadde fotograferingen som biyrke. Den første bevarte årgang av en lokalavis fra Sandefjord er fra 1872, og vi har lite opplysninger om fotografene i Sandefjord før dette.

Jeg har gjennomgått avisen Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende for årene 1855-1858. Avisen dekket i disse årene også i noen grad Sandefjord. Hvert av disse årene var det omreisende fotografer i Larvik. Johannes Leopold Walther var der i 1855 og 1856, P.H. Thomsen i 1856, Auguste Havée i 1857 og Boeckmann i 1858. Walther var i Sandefjord i 1859, kanskje var også noen av de andre innom Sandefjord.


Pionerene i 1850- og 1860-årene
Det er all grunn til å tro at det har vært omreisende fotografer i Sandefjord som har tatt såkalte daguerrotypier i 1850-årene. Men jeg kjenner ingen bevarte eksempler som kan henføres til Sandefjord.

Den første vi kjenner som fotograferte i Sandefjord var Johannes Leopold Walther. Han var født i 1811 i Kniphagen ved Eutin og døde i København i 1878. I årene fra 1849 og til 1859 var han flere ganger og fotograferte i Norge (2). I juni 1859 var han i Sandefjord. Dikterpresten Simon Olaus Wolff var da gjest ved Sandefjord Bad. I et brev skrev han: "I Eftermiddag skal jeg lade mig daguerrot - nei photografere hos Walther" (3). Året etter bosatte Walther seg som blomsterhandler i København.

I den lokalhistoriske litteraturen om Sandefjord er det flere eksempler på at fotografier er oppgitt å være fra 1850-årene. Ett eksempel er et fotografi fra Fjellvik som er gjengitt i en av Bjarne Aagaards bøker (4). Ifølge Aagaard skal fotografiet være fra ca. 1850. Fotografiet er utvilsomt gammelt, men det inneholder ikke nok detaljer til en nøyaktig datering. Aagaards datering er derfor usikker, og fotografiet kan godt være fra 1860-årene. Et annet eksempel er fra en av bøkene til Hans S.I. Bogen der det er gjengitt et fotografi av bryggene og mot Fjellvikbakken (5). Ifølge Bogen viser dette Sandefjord i 1850-årene. Det viser seg at dette er et utsnitt av et fotografi av Kurbadet og kurbadeparken som med sikkerhet kan dateres til etter 1862.

Fotografiet fikk sitt store gjennombrudd fra rundt 1860 da tekniske nyvinninger gjorde det mulig å fotografere og reprodusere fotografier på en forholdsvis praktisk og rimelig måte. Fra 1860-årene har vi bevart en rekke landskapsfotografier og portrettfotografier fra Sandefjord. Fra rundt 1862-63 og i nærmere 50 år var de såkalte visittkortfotografiene særlig populære til portretter. De hadde en størrelse på ca. 6x10 cm og det ble laget fine album for oppbevaring.

Visittkort fra 1860 - årene                       Visittkortfotografi av badelege Jørgen Tandberg Ebbesen

Tidlig visittkortfotografi fra 1860-årene i Sandefjord. I Lorens Bergs bygdebok Sandeherred fra 1918 er det gjengitt en rekke fotografier der den samme stolen og det samme teppet går igjen. Fotograf og motiv ukjent.
Visittkortfotografi fra rundt 1865 som viser badelege Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887). Fotografen er ukjent.

Den landskjente fotografen Marcus Selmer (1819-1900) var i Sandefjord tidlig på 1860-tallet, og tok bl.a. et panoramabilde av byen fotografert fra Huvik-siden (6), se forsiden.


Kurbadet og kurbadeparken. Visittkortfotografi fra rundt 1863. Muligens tatt av Marcus Selmer.


Bildet av Kurbadet og kurbadeparken er muligens også tatt av Selmer, men noe sikkert bevis finnes ikke (7). Bildet inneholder detaljer som gjør at det må dateres til rundt 1863. Det finnes et kjent bilde av badebetjeningen fotografert utenfor Kurbadet. I boken om Kurbadet (8) er bildet gjengitt på s. 34, og det er antatt at bildet ble tatt i forbindelse med Badets 25-årsjubileum 1. august 1862. En variant av det samme fotografiet finnes i Robert Meyers samling, som nå er overtatt av Nasjonalmuseet (9). Meyer har datert bildet til 1863. Roar L. Tollnes sier i sin artikkel i Sandefjords Blad 14. februar 1998 at det finnes flere bilder fra Sandefjord som sannsynligvis har Selmer som opphavsmann, blant annet to som også viser Sandar kirke med det gamle tårnet. Tollnes utga i 2002 skriftet "Landstad og lokalmiljøet". Her er det gjengitt flere fotografier av Landstad-familien og prestegården fra 1860-årene. Jeg antar at bildet av prestegården på s. 14 også kan være tatt av Selmer.

Sandar kirke

Sandar kirke og prestegård. Kirken har det gamle tårnet fra før 1869. Visittkortfotografi, muligens tatt av Marcus Selmer ca. 1863.


1 1864 var det også en fotograf ved Sandefjord Bad og fotograferte badegjester(10). Kanskje var det Selmer eller en annen omreisende fotograf. En badegjest har fortalt om besøket av fotografen 7. juli:

"I dag havde vi en grusom Varme; - en Photograph, der eiede et af en dansk i Christiania bosat Mechaniker Holch(11) opfunden Patent Camera obscura.........morede sig med at tage Plader af Hotellet og de damer og Herrer 30-40 der sadte paa Trappen og paa Plainen paa Bænke med deres Kaffee paa Bordet. Pladerne skulle være lykkedes og vi faar dem vel at see; dog maae de vel sees under forstørrelsesglas."

Det er kanskje nettopp ett av disse fotografiene som er gjengitt på s. 63 i boken Kurbadet 1837-1987 (Sandefjord 1987).

Fra 1864 er det bevart et interessant gruppebilde av medlemmene i Sandefjords Sangforening(12). Fra 1865 finnes det et skolebilde fra Sandefjord(13).

Den neste fotografen vi kjenner var Carl Adolf Hoff. Han var telegrafist i Sandefjord, trolig fra tidlig i 1860-årene. Ifølge folketellingen for Sandefjord i 1865 var ban 31 år gammel og født i Christiania. Han bodde sammen med kone og fire barn i Bugaardsgaden matr.nr. 153. Barnas fødested tyder på at Hoff tidligere hadde bodd i Brevik, Porsgrunn og Larvik. Hoff var muligens i Sandefjord helt til han i 1873 ble telegrafbestyrer i Grimstad. Adolph Jacobsen har i sine barn­domserindringer fortalt om et besøk hos Hoff (14):

"Han hadde sitt atelier i et skur ute i gården, og alle som ble fotografert hadde omtrent samme stilling. De satt på en stol og la den høire hånd på et lite rundt bord hvorpå der stod en blomsterpotte. Jeg tok også mitt første billede der da jeg var 12 år (15), men var så liten at benene ikke rakk ned på gulvet uten at jeg satt ute på kanten av stolen, og da jeg tillike satt med munnen åpen så de kunde se mine termer blev det mindre godt. "

Hoff var fra 1873-94 telegrafbestyrer i Grimstad, men fortsatte også som fotograf (16).

Apoteker Wilhelm Peder Daniel Cappelen (1829-1885) var på 1860-tallet en aktiv fotograf i Christiania(17). Fra 1868 til 1874 forpaktet han Sandefjords apotek, men vi vet ikke om han også virket som fotograf der.

Dorthea Cathrine Bodin (1824-1904) - byens første kvinnelige fotograf

Den 12. juni 1872 sto følgende annonse i Sandefjords og Sandeherreds Tidende:
"Fotograf O. Bjerke fra Christiania, der har leiet Madame Bodins Atelier og sat det i tidsmæessig Stand, anbefaler sig herved til Aftagning af alle Sorter Fotografier, Grupper og Prospekter, som skal blive udført med særdeles Omhu og Nøiagtighed. Jeg leverer intet Arbeide uden det er tilfredsstillende. Sandefjord 8de Juni 1872".

Vi vet ikke mer om Bjerkes virksomhet i Sandefjord. Annonsen forteller imidlertid at Madame Bodins atelier er satt i tidsmessig stand. Det vil si at det tidligere har vært drevet fotografvirksomhet hos Madame Bodin. I en artikkel i Sandefjords Blad 31. juli 1937 i anledning av Badets I00-års jubileum står det at et av bildene var fotografert omkring år 1865 av fru Cathrine Bodin (18). Hvem var Madame Bodin?

Dorthea Cathrine Barfoed ble født 19. september 1824 i Larvik, og var datter av kjøpmann C.B. Barfoed og Bolette Fredrikke Rosenberg. Dorthea Cathrine giftet seg i Larvik 10. mai 1846 med kjøpmann Daniel Michael Zarbell Bodin. Han var født i Svelvik. Bodin var kjøpmann i Sandefjord fra ca. 1846 til han måtte gjøre oppbud i 1851. Han ble nok boende her noen år etter det, men flyttet fra byen. Bodin bodde på østsiden av det som senere ble Aagaards plass. Huset fikk siden adressen Dronningensgate 5-7. Dorthea Cathrine ble boende her. Ved folketellingen i 1865 bodde hun med to av barna i Løkkegaden matr.nr. 177 (Dronningensgt. 5-7) i Sandefjord. Hun var da skilt fra mannen. Det er nok rundt denne tiden hun har begynt som fotograf. Vi vet lite om hennes virksomhet som fotograf. Bortsett fra fotoet av Badets park, har hun kanskje tatt det kjente bildet av "Bodin"-gaten (19). Ved folketellingen for Sandefjord i 1875 bodde hun i Løkkegaden matr. nr. 177 der hun nå leide rom i annen etasje sammen med datteren Bolette Fredrikke. Dorthea Cathrine levde av sin formue, mens datteren ga musikkundervisning. Dorthea Cathrine og datteren bodde i noen år før 1875 i Christiania, der datteren begynte å spille med Edvard Grieg (20).

Ved folketellingen for Sandefjord i 1900 bodde Dorthea Cathrine Bodin som pensjonist i Bugårdsgaten matr. nr.149 og 147a sammen med datteren og hennes barn. Dorthea Cathrine Bodin døde i Sandefjord 23. september 1904 av hjertelammelse. Hun bodde da i Torggata.

Halfdan Lunde var fotograf i 1870-årene

Den 19. juni 1872 annonserte fotograf Halfdan Lunde i Sandefjords og Sandeherreds. Tidende:

"Fotograf H. Lunde, (Løvaas forrige Atelier), anbefaler sig med Aftagelse af Fotografier i Visitkort, Kabinets og større Format, samt Grupper og Landskaber, Oliemalerier, DaguerrotypBilleder og Visitkort modtages til Kopiering. Sandefjord den 17de juni 1872."

I en annonse 21. august 1872 opplyste Lunde at han har overtatt og kjøpt forretningen til Løvaas (21), og at han også opptar bestilling på de plater som Løvaas har tatt. Johan Olsen Løvaas var født 24. oktober 1838 i Sande i Vestfold. Han var sønn av Ole Danielsen vestre Kjeldås og Marthe Marie Olsdatter. Ved folketellingen i 1865 var han hjelpelærer ved skolen i Sande. Han skal ha vært fotograf i Drammen i 1869 og 1870 (22). Løvaas drev ca. 1870-71 fotoatelier i Prinsegata i Larvik. Løvaas solgte til Lunde (23). Han solgte antagelig fordi han var syk. Løvaas flyttet hjem til Sande, der han døde 21. desember 1872 av nyrebetennelse og tæring.

Visittfoto   Visittfoto - bakside


Visittkortfotografi tatt av J.O. Løvaas rundt 1870. Bakside på visittkortfotografi.

 

Halfdan Lunde var født i Christiania 25. februar 1834 og døde 1913 i Asker. Fra 1858 til ca. 1872 var han fotograf på Hamar (24).

I årene 1872-1878 var Lunde stort sett hvert år i Sandefjord og fotograferte i badetiden.

Kjøpmann Pedersen

Fotografi av Halfdan Lunde fra 1873.
Fotografiet viser kjøpmann i Sandefjord P.C. Pedersen (1838-1901), Anne Thomasdatter Paust (1837-1884) og barna Rolf (1871-1874), Thomas (1869-1926) og Aagot (1873-1945).

Den 26. mai 1873 averterte Lunde bl.a. at "Mit Atelier i Hr. Holths Gaard er aabent hver Virkedag fra Kl. 10 Form. til 5 Efterm.". Også sommeren 1874 holdt han til i Holths gård. Sommeren 1875 fotograferte Lunde i badetiden, og han bodde da hos Bertel Larsen. Sommeren 1876 fotograferte han i Gullik Christoffersens gård i Løkkegaden. Ifølge en annonse fra 20. september 1876 fotograferte han på nedre Bugården.

Hjertnespromenaden

Hjertnespromenaden, fotografert på 1870-tallet av Halfdan Lunde. Fotografiet er 7 x 11,7 cm.

Visittkort

Baksiden på et visittkortfotografi av Halfdan Lunde fra 1873.

 

Jeg har ikke funnet annonser fra Lunde sommeren 1877. Den 20. juni 1877 sto følgende annonse i lokalavisen:

"Tilleie ønskes. Atelier En Fotograf fra Kristiania der agter at bosette sig her paa Stedet, søger en Gaardeier der vil opføre et fotografisk Atelier med fornødne Rum imod en rimelig Leie pr. Aar. Det kan leies for Iængere Tid. Billet mrk "Atelier", bes nedlagt i Exped".

Vi vet ikke noe mer om denne virksomheten.

Sommeren 1878 var Lunde tilbake i Sandefjord, og fotograferte i lærer Borges gård ved siden av Heidemarks hotell. Lunde får nå konkurranse. Den 29. mai 1878 finner vi for første gang denne annonsen:

"Fotografi. I mit fotografiske Atelie optages Grupper, Kabinet- og større Billeder saavelsom Visitkort ­og Medailongsbilleder, hver Dag fra Kl. 10 Form. til Kl. 6 Efterm. Bør optages mellom Kl. 11 og 2. Marie Thorsen".

Marie Thorsen averterte også i 1879. Den 19. juni 1880 sto denne annonsen:

"Fotografi. Det fotografiske Atelie er tilflyttet min nye Gaard ved Badeanstaltens Hotel. J. Thorsen. NB Ateliet er aabent fra Kl. 11 Formdg. til 5 Eftermdg." Samme dag averteres det med at salg av foto­grafier av vikingeskipet fra Gokstad er til salgs i Marie Thorsens Atelie.

John Thorsen ble født i Tinn ca. 1836. Han bodde en tid i Andebu, men flyttet til Sandefjord våren 1867 og tok borgerskap som maler. Han giftet seg i Sandefjord 20. desember 1870 med Marie Andersdatter. Hun var født i Sandefjord 5. august 1847 og var datter av matros Anders Rasmussen fra Sandefjord og Birthe Helene Abrahamsdatter. Marie giftet seg første gang 14. januar 1868 i Sandefjord med matros Andreas Carlson, men han døde allerede 2. juli 1869.

Ved folketellingen for Sandefjord i 1875 bodde John og Marie Thorsen på Bugården, der de forpaktet Solvang-gården for arvingene til Christen Lorents Sørensen. Kan det ha vært her Halfdan Lunde bodde da han averterte at han fotograferte på nedre Bugården?

Den siste annonsen fra John og Marie Thorsen finner vi i "Vestfold" for 22. juli 1882:

"Jeg tillader mig at gjøre opmærksom paa, at Hr. Fotograf Eriksen ikke mere staar i nogensomhelst Slags Forbindelse med mig. Sandefjord, 21. Juli 1882. J. Thorsen. Fotograf."

Denne fotograf Eriksen er trolig den samme som den fotograf H.A. Erikson i Sandefjord som det er bevart fotografier etter (25).

John Thorsen oppga at han var arbeider da han emigrerte til U.S.A. 26. oktober 1882 med kurs mot Chicago. Jeg vet ikke hva som skjedde med Marie. I en annonse i "Vestfold" fra. 10. mars 1883 bes det om at fordringer i John Thorsens og Marie Thorsens fellesbo meldes innen 1 måned til sakfører Miøen. Dette var trolig et konkursbo.

Visittkort   Visittkort


Forsiden på visittkortfotografi tatt av Marie Thorsen. Baksiden på visittkortfotografi av Marie Thorsen.

 

1880-årene

John og Marie Thorsens atelier ble gjenåpnet våren 1883. Den 4. april sto følgende annonse i "Vestfold":

"Fotografi
Thorsens forrige smukke Atelier er atter Aabent og anbefales det ærede Publikum. Billeder tages i forskjellige Størrelser fra smaa Medaillons til meget store, ligesom Kopier tages af gode ældre. EfterbestiIlinger fra Thorsens Plader modtages. Kun gode Billeder leveres. Hurtigvirkende Plader benyttes. Mørkt Veir hindrer ikke.
NB. Konfirmander erholder Moderation til 15de April. Sandefjord den 4de April 1883 
F. Andersen & Co."

Visittkort av Thorsen   Visittkort bak

Visittkortfotografi tatt av Marie Thorsen.    Baksiden på visittkortfotografi.

Samme dag sto en annen annonse i "Vestfold":

"Fotografisk Atelie
Br. Hansen, Løkkegaden aabnes for det ærede Publikum Tirsdag den 3 April ved Joh. O. Simonnæs Fotografisk Forretning, Kristiania anbefaler Portraits i Medailon, Visitkort, Cabinet og større Format, Reproductioner fra Daguerrotypi, Ferrotypi og ældre Billeder i indtil 1/2 Legemsstørrelse, Industrigjenstande, Malerier, Tegninger. Landsteder m.m. fotograferes. Billeder males i Olie, saavel efter Original som Fotografi.
Alt udføres smukt og billigt.
Hurtig Expedition
Obs. Da Dr. von Monckhorsens Emulsionsplader - ny Opfindelse, benyttes, fotograferer hver Dag uden Hensyn til Veiret".

Visittfotografi   Bakside


Inga Elise Fagerli (1856-1906). Visittkort­fotografi av Joh. O. Simonnæs fra slutten av 1880-tallet. Baksiden på ett av visittkortfotografiene til Simonnæs. 

Nå fulgte flere annonser fra Andersen og Simonnæs. Den 19. mai annonserte F. Andersen & Co. i "Vestfold" med at de nå hadde engasjert en av Christianias dyktigste fotografer. Simonnæs svarte raskt med en stor annonse i "Vestfold" 26. mai:

"Vive la concurance.
Fuld Garanti. Ingen Humbug.

Paa Foranledning skal jeg til Betryggelse for det ærede Publikum i Sandefjord og Omegn meddele, at jeg foruden elementære Kundskaber i Photografiens Grundvidenskaber Fysik og Chemi, desuden har meget gode Attester for offentlig aflagt Examen i den menneskelige Fysiologi og Anatomi - Dr. Prof. Nicolaysen, Chr. flere offentlige Examina i fotografisk Kunst og Frihaandstegning, har gjennemgaaet den kgl. Tegneskole - Chr. Forstander, Dr. Prof. Guldberg, spesialuddannelse i Photografien, 6-aarig Photograf og Retouscheur, hvorav 4 egen Forretning i Christiania; desuden Erkjendelser fra Fabrikeiere og Ingeniører for, ikke alene Smukt, men kunstnerisk udført Arbeide.
At ovenfor anførte Originalattester er os foreviste af Hr Simonnæs, meddeles paa Forlangende. "Vestfold"s Red.
I Henhold til ovenstaaende


Intel Forsøg, kun Vished!!
At smukkeste og billigste Fotograf-Arbeider leveres fra min Forretning, Løkkegaden, Sandefjord, Høiagtelsesfuldt
Joh. O. Simonnæs".

Ifølge Bonge (s. 33) var Fr. Andersen identisk med (Karl) Fredrik Andersen, som var født 1863 i Drammen, og var sønn av senere navigasjonslærer i Sandefjord, Hans Andersen.

Fredrik Andersen må ha startet som fotograf i ung alder. Det er bevart et oversiktsfotografi over byen med Dølebakken og prestegårdsjordene i forgrunnen. Fotografiet er montert på kartong påtrykt "F.  Andersen Sandefjord". På fotografiet ser vi ingen spor av jernbanen, og det må derfor være tatt før 1881.

Dølebakken ca 1880

Byen med Dølebakken og litt av prestegårdsjordene i forgrunnen. Vi ser også husmannsplassen Kirkeroa under Mattisberget. Fotografi av Fredrik Andersen fra rundt 1880. 17,3 x 24 cm.

Den 18. juni 1884 var det en annonse fra F. Andersen & Co i "Vestfold". Ved folketellingen for Sandefjord 31. desember 1885 var Fredrik Andersen fortsatt fotograf. Han bodde da sammen med sine foreldre og søsken i Løkkegaden matr. nr. 177 der Madame Bodin tidligere bodde, og der også Simonnæs bodde i 1885.

 

Bryllupsbilde  Baksiden

Visittkortfotografi fra 1889. Bryllupsbilde til P.C.  Pedersen (1838-1901) og Hanna Margrethe Lie (1865-1919). F. Andersens Eftfl. var Dorothea Christine Dahl.

Baksiden på visittkortfotografi

Fredrik Andersen giftet seg 1. september 1889 med Anne Oline Dahl, som var datter av lærer Thor Dahl. Fredrik Andersen var i 1889 navigasjonslærer i Sandefjord. Han holdt derfor ikke på sa lenge som fotograf. Atelieret til Andersen lå ved Badehotellet. Andersens kompanjong var hans senere svigerinne (26), Dorothea Christine Dahl. Hun var født 17. august 1860 i Sandefjord og var ugift. Hun skal ifølge Bonge ha fortsatt alene som fotograf med firmanavnet "F. Andersens Eft., Dorothea Dahl." Det er usikkert hvor lenge hun fortsatte som fotograf. Ved folketellingen for Sandefjord 1. januar 1891 drev hun fotografforretning fra annen etasje i Torvgaden matr. nr. 93D. Foreningen Kurbadets Venner i Sandefjord eier et fotografi av en tablåforestilling ved Badet fra sommeren 1891 som er tatt av Dorothea Dahl. I flere annonser fremgår det at F. Andersen & Co hadde forretning i Badehusgaden. Dorothea Dahl ble senere lærerinne i Christiania.

Ved folketellingen for Sandefjord i 1885 bodde også fotograf Thorvald Knudsen (f. 1844 i Drammen) hos familien Andersen i Løkkegaden matr. nr. 177. Jeg har ikke sett fotografier signert av Knudsen, og han har muligens arbeidet for Fredrik Andersen, jf. den tidligere omtalte annonsen fra 19. mai 1883 der Andersen opplyser at han har engasjert en av Christianias dyktigste fotografer. Knudsen må ha vært en meget interessert fotograf. I 1883 utga han på eget forlag i Sandefjord en norsk oversettelse av en håndbok i fotografi på hele 448 sider.

Fotobok

Knudsens bok fra 1883.

Det fulle navnet til Simonnæs var Johannes Cornelius Mathias Olsson Simonnæs (27). Han var født i Vanylven 1853 og døde i Bergen 11. november 1929. Da han kom til Sandefjord, var han allerede utdannet som skolelærer og løytnant. Den første tiden i Sandefjord var han meget aktiv. Den 19. desember 1883 annonserte han i "Vestfold" at han etter nyttår ville starte en tegneskole med et 3 måneders kurs. Samme dag sa han at han over nyttår ville starte sykegymnastikk og gymnastikk for friske. Den 31. desember 1884 averterte han i "Vestfold" at han fra nyttår utvider forretningen betydelig. Foruten fotografisk kunstanstalt hadde han bokbinderi, visittkort-trykkeri og ramme­forretning. Atelieret var trolig i Løkkegaden matr. nr. 177 (28). Den 27. juni 1885 averterte han at Simonnæs's oldsamling er åpen. Han skal også ha vært svømmelærer og språklærer i Sandefjord og en lidenskapelig perlefisker (29) . Den siste annonsen jeg har sett av ham som fotograf var i "Vestfold" 17. mars 1891. Da hadde han allerede forlatt byen. Fra 1889-1919 var han fiskeriassistent på Vestlandet med distrikt fra Mandal til Gauldal (30). Han bodde i Bergen, der han var en meget fargerik profil. I en bok om bergenske originaler er Simonnæs viet en lang omtale (31).

Ved folketellingen for Sandefjord 1. januar 1891 ble forretningen til Simonnæs i Løkkegaden matr. nr. 177 bestyrt av Martha Harildstad. Hun var fodt i 1871 på Stange i Hedmark.

Syklubb


Rundt år 1900 var det vanlig å prøve å gienskape autentiske miljøer i fotografens atelier. Det er vel ingen tvil om at dette er en syklubb? Fotografi i kabinettformat av J.Dahl.

1890-årene

Fotograf J. Dahl fra Tønsberg annonserte i "Vestfold" 18. mars 1893 at han medio april 1893 skulle åpne en fotografisk forretning i Sandefjord. Forretningen lå i Løkkegaden (som senere het Dronningensgt) overfor Aktiemeieriet. Lokalene lå trolig i Løkkegaden matr. nr. 177, dvs. i samme gård som Madame Bodin hadde atelier og der Simonnæs hadde sin forretning. Dahl hadde trolig overtatt forretningen tit Simonnæs. J. Dahl fortsatte som fotograf helt til Laurits L. Bryn overtok forretningen i februar 1908. Dahls fulle navn var Richard Jørgen Iversen Tangen Dahl, og han ble født 20. november 1862 på Tangen i Skjeberg. Foreldrene var Iver Christiansen Mathisbraaten og Sofie Olsdatter Tangen. Dahl ble konfirmert i Sigdal i Buskerud 13. oktober 1878. Han giftet seg i Tønsberg 30. april 1892 med Magdalene Therese Holt (f. 1861 i Tønsberg). De hadde en datter, Signe Marie Dahl, som ble født 9. februar 1893 i Tønsberg. Dahl kalte seg bare for J. Dahl. Frem til 1897 drev Dahl forretning også i Tønsberg (32) . Forretningen i Tønsberg ble overtatt av Johan Martin Henriksen (1873-1923), som en rid hadde bestyrt Dahls forretning både i Tønsberg og Sandefjord (33). Henriksen giftet seg for øvrig i Sandar 4. november 1900 med Oline Andersen (f.1872) fra Heimdal.

Fotograf Dahl flyttet i november 1894 atelieret til egen gård på hjørnet av Langgaden og Jernbaneveien (34). Gården gikk med i bybrannen i mars 1900, og ved folketellingen i Sandefjord i desember 1900 bodde Dahl i andre etasje i Nygaden matr. nr. 241. Den 5. januar 1901 omtales imidlertid Dahls nye gård på hjørnet av Langgaden og Jernbaneveien. Her drev han frem tit 1908.


Tidlig i 1890-årene startet den kjente Christiania-fotografen Per Adolf Thorén (1830-1909) en filial i Langgaden i Sandefjord. Han overtok nok en tidligere fotografforretning i Sandefjord, kanskje Dorothea Dahls. Thoréns forretning i Sandefjord startet nok i 1892.

Det er lite sannsynlig at Thorén selv fotograferte her. Magnus Løvfold (1860-1935) bestyrte Thoréns atelier i Sandefjord i to år (35) frem til mai 1894. Thorén har en annonse i "Vestfold" 19.7.94, mens det i samme avis 25.3.95 står en annonse fra hans etterfølger. "P.A. Thoréns Efterfølger" er nok identisk med Johan Galtung. Det finnes en mappe med fotografier som Galtung laget fra Sandefjord i 1896. Fotografiene ligger i et beskyttelsespapir som dels har påskriften J. Galtung og dels P.A. Thoréns Eftfl., begge med adresse Nygaden i Sandefjord.

"Haardraade"

Selfangst- og bottlenoseskuta "Haardraade", fotografert i Sandefjord av firma P.A. Thorén ca. 1893. Fotografiet har format 21,6 x 17,4 cm.

Omslag

Det ble på 1880-tallet og 1890-tallet laget flere mapper med fotografier fra Sandefjord og Sandefjord Bad. Denne mappen er fra rundt 1896 og inneholder fotografier i kabinettformat av Johan Galtung.

Johan Galtung åpnet snart forretning i eget navn. I "Vestfold" sto denne annonsen 19. mai 1896:
"Min fotografiske forretning anbefales det æerede publikum paa det bedste. Nye dekorationer ankommer denne uge direkte fra Tyskland. Bromidforstørrelse indtil legemsstørrelse, colorerede fotografier, kort sagt alt der henregnes under fotografier leveres fra mit atelier til billigste priser. Nye og tidsmæssige apparater sætter mig istand til at levere udmærkede fotografier, hvis holdbarhed garanteres. Sandefjord den 18de mai 1896. J. Galtung"

Johan Daniel Galtung var født i Nes i Hallingdal 26.12.1870 og døde 28. august 1926 (36). Han bodde en tid i Amerika før han slo seg ned som fotograf i Sandefjord. Han var imidlertid ikke fotograf særlig lenge. Den 2. mars 1897 hadde Galtung en annonse i "Vestfold", men allerede 13. mars hadde hans etterfølger, Backlin, en annonse i samme avis. Galtung utdannet seg i 1898 som tannlege, og slo seg ned i Horten fra 1898-1904, deretter i Drammen. Han giftet seg i Sandar 6. september 1898 med Dorthea ("Dolly") Andersen (1869-1926) som var datter av skipsreder Anton Andersen på Kamfjord.

Sandefjord ca 1896


Sandefjord rundt 1896, fotografert av Johan Galtung. Kabinettformat.

I pinsen 1896 åpnet Johan Mollsted et fotografisk atelier i Løkkegaden i Sandefjord. Ifølge en annonse i "Vestfold" 19. mai 1896 åpnet han et nyoppusset, tidsmessig atelier i Abrahamsens gård i Løkkegaden. Dette var i Løkkegaden matr. nr. 177, der flere hadde drevet atelier tidligere. En Joh. Mollsted skal ha vært fotograf i Christiania i 1899 (37). Bonge mener at han muligens var identisk med den idrettsmann Johan Mollsted som døde i Brooklyn, U.S.A. 15. august 1915, ca. 45 år gammel. Flere forhold bekrefter at det er samme person. Mollsted hadde bl.a. denne annonsen i "Vestfold" 28. januar 1897:

"Børn fotograferes i morsomme, ligefremme stillinger hos Mollsted, Løkkegd.

Maskeradeklædte og kostymerede, i grupper eller enkeltvis, leveres et dusin i cabinet for kr. 12,00 van­lig pris kr. 18,00 hos Mollsted, Løkkegd.

Sportsbilleder arrangeres naturligt og let hos Mollsted, Løkkegd.

Skibilleder koloreres billigst og best hos Mollsted, Løkkegaden"

Han er sikkert identisk med den fotograf "Molstad" som omtales i 50-årsskriftet til S.T.I.F (38). Omtalen gjelder Sandefjords Turnforening:

"Foreningen lå derfor nede i 1897 inntil herr fotograf Molstad i 1898 satte sving i den påny. Han ble valgt til formann. Foruten å være en flink turner var han en dyktig fri-idrettsmann og avholdt på Aagaardstomten ganske alene treneroppvisninger. Dessverre reiste han etter ca. et års forløp fra byen. "

Drikkebrønnen

Eksempel på ett av Backlins "elegante cabinet prospecter" fra 1898.

Vi har allerede nevnt at Galtungs forretning ble overtatt i mars 1897 av Backlin. Thomas Backlin var født i 1876 i Kristiania. Han var fotograf allerede i mai 1891 da han emigrerte til U.S.A. Backlin var en aktiv mann den tiden han bodde i Sandefjord. Han overtok bl.a. som formann i turnforeningen etter Mollsted. Backlins atelier lå i Nygaden. Den 5. juni 1897 har han en annonse i "Vestfold" der det fremgår at han er eneberettiget fotograf til Sandefjord Bad og har en filial på Tjømø. Backlin var også forlegger, og utga prospekter og postkort fra Sandefjord. Den 29. desem­ber 1898 hadde han bl.a. denne annonsen i "Vestfold":

"Nyt ! Nyt
10 forskjellige elegante cabinet prospecter af Sandefjord og omegn indlagt i en vakker mappe. Aldrig før udført i Sandefjord.
Pris pr mappe, kr. 2,75. Tilsalgs hos boghandlerne samt hos forlœggeren fotograf Backlin".

Backlin mistet sine lokaler ved bybrannen i Sandefjord natt til 16. mars 1900. Det ble raskt satt opp nye boder for Backlin til forretning og atelier. I en av Backlins nye boder eksploderte et apparat og boden brant opp (39). Våren og sommeren 1900 hadde Backlin flere annonser i Sandefjord der han kaller seg røntgenfotograf og tilbyr vitenskapelig undersøkelse og fotografering med røntgenstråler. Den siste annonsen til Backlin i Sandefjord sto i "Vestfold" 24. november 1900. Backlin opplyste at hans nye fotografiske atelier åpner i hotelleier Nilsens gård vis a vis Badet omkring 8. desember. Den 11. desember sto det en ny annonse i "Vestfold", men denne gang fra Backlins etterfølger, Th. Larsen. Backlin slo seg ned som fotograf i Kristiania. Ved folketellingen for Kristiania 3. desember 1900 var han røntgenfotograf og bodde i Ruseløkkveien 45.

1900-1910

Th. Larsen er identisk met der kjente fotofirmaet i Tønsberg som ble startet allerede i 1856 av Theodor Larsen (1833-1889). Filialen i Sandefjord ble drevet av sønnen Ansgar Theodor Larsen (1875-1932). Fotograf Larsen utga også postkort med motiver fra Sandefjord. Larsen hadde annonser som fotograf i Sandefjord så sent som 20. desember 1902. Larsens forretning i Sandefjord ble overtatt i 1903 av Olaf Klemetzen. Han ble født 10. juni 1876 i Sandefjord og var sønn av snekker Mathias Klemetzen og Helle Andrine Larsen. Ved folketellingen for Sandefjord i 1900 bodde Olaf hos moren i Bjerggaden. Allerede da var han fotograf, trolig assistent for Thomas Backlin (40). Klemetzens forretning ble nok overtatt allerede rundt 1903/1904 av fotograf Nils Magnus Himberg (M.Himberg). Klemetzen var treskjærer og bodde i Bjerggt. 7 da han giftet seg i Sandefjord i 1921. Han var også treskjærer da han døde i Oslo 11. april 1929. Før vi forteller mer om Himberg, må vi gå tilbake til århundreskiftet.

Ved folketellingen for Sandefjord i desember 1900 bodde Hjalm. J. Ringdahl i loftsetasjen i Pukkestad 368. Han var født i 1880 i Lardal og var fotografbestyrer.

Ved folketellingen for Sandefjord i desember 1900 bodde også fotograf Ludvig Konrad Jacobsen (1873-1927) her. Han hvar sønn av snekkermester Lars Jacobsen og Karen Lovise Trulsdatter Rove. Ludvig Jacobsen bodde hos foreldrene. Han var ugift hele livet. Han var nok ikke drevet som fotograf i eget navn, men har kanskje arbeidet for fotograf Dahl. Jacobsen virket ikke lenge som fotograf. Ludvig Jacobsen var også snekkermester, og han overtok farens forretning.

Ved folketellingen for Sandar i desember 1900 var fotograf Albinus Pettersen Bye og hans kone hos Jørgen Jahre på Lasken. A.P. Bye var født i 1862 i Alstahaug i Nordland, mens kona het Josefine Albertine Johannesdatter. Hun var født i 1861 i Sande i Vestfold og døde samme sted i 1909. Da de giftet seg i Sande i 1888 var han garver og bodde i Hønefoss. Bye fotograferte bl.a. flere gårder i Sandefjords omegn, se f.eks. et fotografi av Ragnhildbru i artikkelen til Reidar Ottesen jr. om Ragnhildbru i Sandar historielags kulturminneserie. Han fotograferte også Sandefjord og Sandar kirke. Pa disse fotografiene står Bye med adressen Christiania. Kanskje har han vært omreisende fotograf.

Fra januar 1905 til slutten av oktober samme år hadde fotograf K. Kjølner annonser for sitt fotografiske atelier i Rådhusgaten. Hans virksomhet i Sandefjord ble nok ikke langvarig.

Vi vender nå tilbake til Nils Magnus Himberg som overtok Klemetzens forretning rundt 1903/04. Himberg var født i Sandar 25. juli 1880, og var sønn av kirketjener Hans Himberg. Ved folketellingen i 1900 var Magnus fotograf og bodde i Strømsbudalen i Barbu. Himberg drev sin forretning i Sandefjord til april 1908. Den 6. april sto denne interessante annonsen i Sandefjords Blad:

"Herved tillader jeg mig at meddele at jeg D.D. har overdraget min Forretning til Hr. Fotograf Fr. Walløe som vil fortsætte Forretningen uforandret. Idet jeg takker for den Tillid og Velvilje, som altid er blevet mig tildel, beder jeg Sandefjords ærede Indvaanere overføre samme til Hr. Walløe, som jeg trygt tør anbefale som en samvittighedsfuld og rutineret Fagmand. M. Himberg.

I henhold til ovenstaaende meddeles, at jeg D.D. har overtaget Hr. Himbergs i 1870 etablerede fotografiske Forretning, som jeg fortsæetter uforandret under Firma: M. Himbergs Eftfl. Min fagmæsssige Uddannelse i en af Kristianias største Ateliers turde byde Garanti for, at alt Arbeide udføres tidsmæssig smukt og korrekt og idet jeg haaber, at Forretningen maa blive hedret med den samme Tillid som hidtil, har jeg den Ære at tegne med Høiagtelse Fr. Walløe, M. Himbergs Eftfl."

Vi kan ikke føge hele kjeden av fotografer uavbrutt tilbake til 1870, men de fleste leddene i kjeden er omtalt i denne artikkelen. Himberg fortsatte en tid som medarbeider hos Fr. Walløe.

Disse baksidene på visittkortfotografier viser eksempler på fotografer som overtok etter hverandre.

      
Himberg skal ha vært fotograf på Notodden i 1914 og deretter på Rjukan (41). Fra 1919 og ihvertfall til 1921 bodde fotograf Nils Magnus Himberg og hans fotografkone, Sofie Eliassen (f. 22. september 1890 i Lillesand) i Rosenvoldsgate 10 i Sandefjord. De drev som fotografer i Sandefjord og omegn. De har imidlertid flyttet fra byen, og ifølge Bonge var Himberg fotograf i konas hjemby, Lillesand, fra 1933.

Fredrik Walløe må være identisk med den fotograf Fredrik Hauff Walløe som døde 21. april 1915 i Christiania (42). Fr. Walløe drev sitt atelier ved Torvet i Sandefjord frem til firmaet ble overtatt i mars 1910 av Fred. Hansen. Hans fulle navn var Hans Fredrik Hansen og han var født i Fredrikstad i 1875, der han også døde i 1944 (43). Fred. Hansen drev som fotograf i Sandefjord frem til 1927 da han flyttet tilbake til Fredrikstad og fortsatte som fotograf. I den tiden Fred. Hansen bodde her spilte han fløyte i Orkesterforeningen. Arkivet fra tiden i Sandefjord ble overtatt av etterfølgeren, den landskjente fotografen Dimitri Koloboff. Fred. Hansens og Dimitri Koloboffs verdifulle arkiv eies i dag av Sandefjordmuseene.

Visittfoto   Visittfoto


Disse to visittkortfotografiene viser at Bryn også overtok interiøret fra Dahls atelier.

Vi har tidligere nevnt at fotograf J. Dahls forretning ble overtatt i februar 1908 av Laurits L. Bryn (1881-1954). Bryn var født i Sandefjord, og var sønn av Anton Larsen og Hilda Singdahlsen. Han gikk i lære hos fotograf Backlin i Sandefjord. Han gikk i malerlære bl.a.hos Wilhelm Wetlesen og Christian Krohg. Etter å ha etablert seg på Hadeland, overtok han i 1903 en fotografforretning i Larvik, som han drev frem til 1908. Forretningen i Sandefjord drev han frem til 1945. Bryn var også en dyktig maler og skribent.

Oslo, 16. januar 2006.

Fra Torvet

Fotograf Fred. Hansen hadde forretning ved Torvet fra 1910 til 1927. (Sandefjordmuseenes fotoarkiv)



Noter

1) Fotograf Væring fra Christiania utga i 1886 en mappe med 20 fotografier i kabinettformat fra Sandefjord Bad, byen og omegn. Anders Beer Wilse laget en rekke fotografier fra Sandefjord i 1902, 1903, 1904 og 1912 (negativsamling på Norsk Folkemuseum). Fotograf Narve Skarpmoen fra Christiania fotograferte også i Sandefjord tidlig på 1900-tallet (negativsamling hos Cappelens Forlag).
2) Bonge s. 419.
3) Gjengitt i Sandefjord bymuseums årbok for 1959-60, s. 26.
4) Bjarne Aagaard, Fangst og forskning i Sydishavet, bind I (Oslo 1930), s. 375. Aagaard var barnebarn av Sandefjords første kvinnelige fotograf, Dorthea Cathrine Bodin.
5) Hans S.I. Bogen: Firma Thor Dahl Sandefjord 1887-1937 (Oslo 1937) mellom s. 10 og 11.
6) Se særlig artikkel av Roar L. Tollnes i Sandefjords Blad 14. februar 1998. Tollnes daterer bildet til 1864. Fotografiet er for eksempel gjengitt på s. 139 i Roger Erlandsen, Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! (Oslo 2000).
7) I 1872 ble det laget en katalog over Marcus Selmers fotografier. Fra Roger Erlandsen har jeg velvillig mottatt en kopi av katalogen. Det viser seg at katalogen bare viser et utvalg av Selmers bilder, og ingen av hans bilder fra Sandefjord er nevnt.
8) Gro Laheld Lundh (red.), Kurbadet 1837-1987 (Sandefjord 1987).
9) http://www.fotohistorie.no/media.php?id=90
10)  Det fremgår av et manuskript fra en dansk badegjest som Iå ved Sandefjord Bad i 1864. Manuskriptet er i mitt eie.
11) Nærmere opplysninger om Holck og hans patenterte kamera finnes hos Bonge s. 178.
12) Abr. Holtan, Sandefjords Sangforening 1853-1953 (Sandefjord 1953), s. 69.
13) Se artikkel av Johan Knap i Årbok Sandefjord Bymuseum 1966 (Sandefjord 1966), s. 3-5.
14) "Vestfold" 12. mai 1934.
15) Det vil si at fotografiet ble tatt rundt 1863/1864 ettersom Jacobsen var født 1. januar 1852. 
16) Bonge s. 176.
17) Bonge s. 86-87.
18) Det er trolig det samme fotografiet som er gjengitt i Knut Hougen, Sandefjords historie, bd. II, (Oslo 1932), s. 123.
19) Gjengitt i Knut Hougen, Sandefjords historie, bd. II, (Oslo 1932), s. 65.
20) Johan Kaldager, Musikklivet i Sandefjord før 1900 (Sandefjord 1978), s. 74.
21) Ifølge A. St. Langeland (red.), Larviks historie, bd. II, (Larvik 1953), s. 412-413 drev J.O. Løvaas som fotograf i Larvik noen måneder i 1871 i Prinsegata i Larvik. Løvaas var ikke fotograf lenge for allerede samme år starter han en urmakerforretning i Larvik, og solgte fotografforretningen til Lunde. Ifølge Larviks historie var Løvaas fra Sandefjord. Det er tvilsomt, men Løvaas har nok hatt fotografisk atelier både i Sandefjord og Larvik.
22) Bonge s. 275.
23) A. St. Langeland (red.), Larviks historie, bd. II, (Larvik 1953), s. 412.
24) Bonge s. 271. Bonge har ytterligere opplysninger.
25) Se gjengivelse av to fotografier i Sandefjords Blad for 27. august 1996.
26) Bonge s. 33.
27) Bonge s. 369. Simonnæs var trolig en nær slektning av den kjente Ålesund-fotografen Enok O. Simonnæs (1856-1947). Ifølge Kjell Skorgeviks bok "Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid" skal Enok Simonnæs ha drevet en fotografforretning i Sandefjord i to år tidlig på 1880-tallet.
28) Her bodde Simonnæs ved folketellingen i 1885. Ved folketelllingen i 1891 var atelieret i annen etasje i bakhuset i Løkkegaden 177. Det som forvirrer litt er at han 27.6.85 har en annonse i Vestfold der han reklamerer for sin oldsamling i Løkkegaden 174.
29) Gunnar Hagen Hartvedt (red.), Tidige typer, (Oslo 1969), s. 42.
30) Se nærmere omtale i Sportsfiskerens leksikon, bd 1, (Oslo 1968), spalte 1233.
31) Gunnar Hagen Hartvedt (red.), Tidige typer, (Oslo 1969), s. 38-55 [omtalen av Simonnæs er skrevet av Øivind Bolstad].
32) Bonge s. 171.
33) Bonge s. 171.
34) "Vestfold" 17. november 1894.
35) Bonge s. 276.
36) Kilden for de biografiske opplysningene om Galtung er først og fremst Johan E. Galtung, Galtungslekten i fortid og nutid (Oslo 1974), s. 131.
37) Bonge s. 287.
38) Kåre Tarjem og Ole Lind (red.), Sandefjord Turn- og Idrettsforening gjennem 50 år (Sa<n>defjord [1950?]) s. 11.
39) Ludvig Foss, Erindringer og arbeidsår i Sandefjord, (Sandefjord 1936) s. 11.
40) Ludvig Foss, Erindringer og arbeidsår i Sandefjord, (Sandefjord 1936) s. 11.
41) Bonge s. 175. 
42) Bonge s. 419. 
43) Bonge s. 156.



Omtalte fotografer:
Andersen, F: 13, 15, 16, 17
Andersen, Fr. (Karl Fredrik): 16 
Backlin, Thomas: 21, 23, 24, 27 
Bjerke, O.: 8
Bodin, Dorthea Cathrine: 8, 9, 16, 19
Boeckmann: 4
Bryn, Lauritz L.: 26
Bye, Albinus Pettersen: 24
Cappelen, Wilhelm Peder Daniel: 8 
Dahl, Dorothea Christine: 17, 20 
Dahl, J.: 19, 24, 26
Eriksen (H.A. Erikson?): 12 
Galtung, Johan: 20, 21, 22, 23, 29 
Hansen, Fred.: 25, 26, 27 
Havée, Auguste: 4
Henriksen, Johan Martin: 19 
Himberg, Nils Magnus: 24, 25, 26
Hoff, Carl Adolf: 8
Jacobsen, Ludvig Konrad: 24 
Kjølner, K.: 24
Klemetzen, Olaf: 24, 25 
Knudsen, Thorvald: 17, 18 
Koloboff, Dimitri: 26
Larsen, Ansgar Theodor: 24 
Larsen, Theodor: 4, 23, 24, 25 
Lunde, Halfdan: 9, 10, 11, 12, 28 
Løvfald, Magnus: 20
Løvaas, Johan Olsen: 9, 28 
Mollsted, Johan: 22, 23 
Ringdahl, Hjalm. J.: 24 
Selmer, Marcus: 1, 6, 7 
Simonnæs, Enok O.: 29
Simonnæs, Joh. O.: 14, 15, 16, 18, 19, 29 
Skarpmoen, Narve: 28 
Thomsen, P.H.: 4
Thorén, Per Adolf: 20
Thorsen, Marie (og John): 12, 13, 14 
Væring, O.: 4, 28
Walløe, Fr.: 24, 25, 26
Walther, Johannes Leopold: 4, 5 
Wilse, Anders Beer: 28


Bruk av stoffet avtales med Sandar Historielag.

www.sandarhistorielag.no E-post: post@sandarhistorielag.no

Sist oppdatert 27.02.2013