Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel : To bøker om Sandefjord fra 1855

Gruppe 5.7, våren 2006

Sandefjord rundt 1840. Litografisk prospekt fra Ebbesens bok. Tegningen er enkelt utført, og proporsjonene ganske fortegnet. Litografi av A. Storm og trykt av J. Finne. Vi ser Kurbadet i midten med den opprinnelige bygningen.


l 1855 var det 10 år siden stedet hadde fått status som by. Da doktor Thaulow i 1855 utga sin store bok om Sandefjord Bad, innledet han med å si at Sandefjord hadde lite eller intet til felles med en by. Sandefjord var en søvnig landsby med 1165 innbyggere. Butikkene hadde lite vareutvalg og ingen fristende vindusutstillinger. Ofte måtte kundene ringe i bjella flere ganger før kjøpmannen kom ut for å se om det var "fisk i rusa".

Hester og kyr var fortsatt et vanlig syn i gatene i 1855, og to år tidligere var det sett ulv i byen. Sandefjord manglet byfogd, vannverk, egen prest og kirke. Politiordningen og brannvernet forutsatte i grunnen at det verken var forbrytelser eller brann.

Hvorfor kom det da i 1855 to bøker om Sandefjord, hvorav den ene var på tysk?

Sandefjord hadde siden 1837 hatt et kurbad, som gradvis hadde opparbeidet seg et godt ry. Opprinnelig var det et sjøbad, der gjestene fikk varme karbad med sjøvann og en dusj. Det var også mulig med gytjebad, men gytjen
ble først hentet fra Strømstad. Kort tid etter åpningen i 1837 oppdaget man imidlertid både svovelvann og gytje av ypperlig kvalitet i Badets umiddelbare nærhet. Svovelvannet var både til innvortes og utvortes bruk. Blandet med gytje ble det såkalt slambad. Behandling med brennmaneter var en spesialitet i Sandefjord. 11855 lå kurbadet på samme sted som i dag, og det hadde 20 badeværelser. Antallet gjester hadde økt fra 17 i 1837 til 350 i 1855.

Legene Heinrich Arnold Thaulow (1808-1894) og Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887) var de to sentrale personlighetene i Badets historie på nesten hele 1800-tallet. Thaulow var Badets grunnlegger, men flyttet fra Sandefjord til Modum allerede i 1839. Ebbesen ble Thaulows etterfølger som lege i Sandefjord. Han var også badelege. Ebbesen overtok Thaulows plass i Badets styre, og han var den egentlige leder av Badet. Ebbesen bodde i Sandefjord resten av sitt liv, og gjorde en stor innsats for byen på mange områder.

 

Ebbesen

Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887)
Fotografi fra rundt 1865

Thaulow

Heinrich Arnold Thaulow (1808-1894)
Illustrasjon fra Skilling.Magazin nr. 34, 1886


Thaulow hadde fulgt Badet i Sandefjord tett etter at han flyttet fra byen, og han var største aksjonær. Om sommeren var han ofte her som kurgjest, og tok da også i mot pasienter. Med sin bakgrunn mente Thaulow at han var særlig meningsberettiget. Thaulow mente at det var gjort alt for lite for å utvikle badeteknikken, og at det var ofret alt for mye på Badets ytre utstyr.
11855 brøt det ut en offentlig og lei strid mellom Thaulow og Ebbesen. De var begge i sin beste alder, og striden satte dype spor hos begge. Det underliggende problemet var at Badet helt siden starten hadde for stor gjeld i forhold til selskapets kapital. Det gjorde det meget krevende for Ebbesen å få til nødvendige forbedringer av den ytre komfort og badeteknikken. Ebbesen hadde under vanskelige økonomiske forhold arbeidet Badet frem til en ledende posisjon i landet, med stor økning i gjestetall. Innenfor begrensede økonomiske rammer var antall bade­rom fordoblet, og det var også blitt noe bedre bekvemmeligheter for gjestene. Badet hadde i 1854 fått sin første park, men manglet fortsatt sosietetslokaler.

Thaulows hovedangrep kom sommeren 1855 i form av tre store artikler i landets ledende avis Morgenbladet. Ebbesen opplevde angrepet som meget urettferdig. Striden raste ut året, med mange deltagere i den offentlige debatten. Det tjener ingen av sidene til ære å gå nærmere inn på polemikken. Men den interesserte leser kan finne mer om dette i Knut Hougens byhistorie. I dag er det også mulig å lese Morgenbladet for 1855 på nettet på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Striden mellom Ebbesen og Thaulow endte i midlertidig våpentilstand. Ebbesen fortsatte som den faktiske leder av Badet til 1875 da Thaulow ble eneeier av Sandefjord Bad.

Et verdifullt biprodukt av stridsåret 1855 er at både Ebbesen og Thaulow utga bøker om Badet. Bøkene er viktige kilder til byens og Badets historie. Selv om bøkene ble utgitt noen måneder før den offentlige debatten brøt ut for fullt, må utgivelsene sees på bakgrunn av den underliggende konflikten om hvordan Badet skulle utvikle seg.

Ebbesens bok kom først. Forordet er datert i januar 1855. Ebbesen hadde i mange år skrevet artikler i medisinske fagtidsskrifter om Badet. Ebbesen ønsket nå å samle resultatene av sine 15 år som badelege i en bok. Hoveddelen av boken er en gjennomgang av behandlingstilfeller. Ebbesen ønsket at boken også skulle være en praktisk veiledning for badegjester. Boken gir derfor mange opplysninger om byen og Badet. Den inneholdt også et kart og tre litografier. Ebbesen hadde muligens håpet at boken skulle avverge angrepet fra Thaulow, men slik gikk det ikke.
Thaulow hadde forberedt utgivelsen i lang tid, blant annet gjennom en studiereise to år tidligere til tyske badesteder. Forordet i Thaulows bok er datert i mars 1855. Bare ved å se på tilttelbladene får vi et klart inntrykk av at Thaulows bok er meget påkostet. Forskjellene i tittelbladene sier også noe om de to hovedpersonene.

Bokomslag

Tittelblad til Thaulows bok, etter tegning av Thaulow

Bokomslag

Tittelblad til Ebbesens bok


Thaulow hadde store ambisjoner med sin bok:

• Gjøre Badet kjent i utlandet
• Få til tidsmessige forbedringer ved Badet
• Være en praktisk veiledning for badegjester
• Bidra til å spre kunnskap om Norges naturskjønnhet.


Boken er skrevet på tysk og utgitt i Hamburg. Tittelen er: "Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebåder bei Sandefjord im sidlichen Norwegen in ihren Heilkriften und eigentUmlichen Bademethoden so wie der Gebrauch der Medusen und des eisenhaltigen Mineral-Schlammes (GYTJE) als Heilmittel bei Bådern ". Boken inneholder en rekke meget påkostede litografier. Tittelbladet og de 12 litografiske prospektene fra Sandefjord ble laget av det kjente litografiske instituttet til Charles Fuchs i Hamburg på bakgrunn av Thaulows originaltegninger. Prospektene er ofte håndkoloreri. Boken inneholder kart og musikkbilag med komposisjoner av Halfdan Kierulf og en vitenskapelig avhandling om geologien i området rundt Sandefjord. Eventyrforfatteren P.Chr. Asbjørnsen bidro med en lang avhandling om medusenes (brennmanetenes) naturhistorie. I Thaulows bok er det utførlige beretninger om turmuligheter i byen og omegn. De fine litografiske prospektene ble også utgitt som særtrykk under tittelen "Ansichten von Sandefjord", og minst ett ble utgitt i større format.

Bøkene til Ebbesen og Thaulow bidro utvilsomt til å gjøre Badet mer kjent. Det samme gjorde den offentlige striden i avisene. Maktkampen var heller ikke til hinder for at det sommeren 1855 var kongelig besøk ved Sandefjord Bad. Dette har vi skrevet mer om i et eget kulturminne fra høsten 2004 (gruppe 10.5). Året etter striden ved Badet og det kongelige besøket kom det ifølge Knut Hougens byhistorie mange kjente gjester:

Biskop Darre, professor Keilhau, geheimrådinne Hall, baronesse Wedel-Jarlsberg, maleren Adolf Tidemand og en rekke andre av landets ledende familier: Holmboe, Harbitz, Collett, Heftye, Diriks, Egeberg, Cappelen og mange flere.

Badet og bryggene sett fra Bellevue-høyden ved Hjertnes. Litografisk prospekt fra Thaulows bok. Den kunstneriske og tekniske kvaliteten på dette litt romantiske bildet er bra. Thaulow var en dyktig tegner og kom fra en kjent kunstner-slekt.

Kilder:
Ebbesens og Thaulows bøker fra 1855.
Knut Hougen, Sandefjords historie, bind II (Oslo 1932).
F.G. Gade, Heinrich Arnold Thaulow 1808-1894. Blade af det norske badevæsens historie - et hundreaarsminde -(Kristiania 1908).

Bruk av stoffet avtales med Sandar Historielag.

Sist oppdatert 20.01.2012