Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Kvarenes, Bendte og Bjørn: Paal Tallakshavns Huus. Et hus som ble flyttet. Del 1: Datering

Gruppe 5.8, våren 2005

Tallakshavn

Huset før flytting, vinteren 1986-87. Foto: Forfatter


Bygningen som her beskrives har tidligere blitt omtalt i serien `Kulturminner" høsten 1987. Forfatter den gang var Roar L. Tollnes, som - i tillegg til å beskrive huset der det opprinnelig lå, i Tallakshavn, - også plasserte det inn i sin historiske sammenheng, nemlig som et kystens skyss-skaffersted, som i tidligere tider ble brukt til å 'befordre reisende til lands og til vanns", for å sitere den tidligere eier Cort Wolf (1764). Eier av huset i 1986 hadde fått bygningsrådets tillatelse til å rive, men Tollnes avsluttet sitt "Kulturminne" med å uttrykke ønsket om "at det da på et annet sted kan få "et nytt liv" for fortsatt stillferdig å kunne være et vitne om den gamle kystkulturen".

Siden den gang har mye vann rent i havet. I 1987 ble husets tømmer og paneler merket. Så ble huset tatt ned, og arbeidet med å finne ny tomt startet. Bygningsrådet ante nok etter hvert at bygningen de hadde tillatt revet var mer interessant enn de hadde vært klar over. Den 21.4.88 vedtok de enstemmig følgende, som svar på søknad om gjenoppførelse på Langebyrønningen: Bygningsrådet anser det som sterkt ønskelig å gjenoppføre og få bevart det gamle skyss-skafferhuset i lokalmiljøet, og er derfor innstilt på å imøtekomme søknaden og gi dispensasjon fra plan- og bygningslovens §7.

Selve ordlyden i vedtaket var en stor oppmuntring til videre arbeid. Men det forutsatte godkjennelse fra fylkesmannen. Denne forelå 4.7.88, og dermed kunne arbeidet begynne. Men før vi går nærmere inn på selve bygningen kan det være interessant å si litt om husets alder.

Datering eldste del
Da Fylkeskonservator Erling Eriksen i 1986 skulle avgi uttalelse i anledning rivingssøknaden, antok han at bygningen "etter all sannsynlighet går tilbake til 1700 tallet, muligens også tilbake til første halvdel av århundret". I bygdeboka for Sandar forteller Lorens Berg at Mari Larsdatter bodde i Tallakshavn på begynnelsen av 1700tallet. Hun var gift med Hans Hollender, men han døde i 1708, som gammel mann. Hun giftet seg igjen med Paal Sigfredsson, og om ham sier Lorens Berg: Huset hans var 4 laftes, hadde 24 omverv, inneholdt stue, kammers, kjøkken, dessuten kammers og matloft ovenpaa. Ogsaa bryggerhus. I stuen var kakkelovn.

Da vi rev huset ble derfor et poeng å finne ut om det virkelig var Paal Sigfredssons hus. Det ble fort konstatert at vi hadde å gjøre med et tradisjonelt midtgangshus, med 2 separate tømmerkasser atskilt av en midtgang. Begge tømmerkassene er tømret opp til mønet i gavlene. Den vestre tømmerkassen hadde det groveste tømmeret og var helt tydelig den eldste. Og ganske riktig, - her var det 4 ubrutte tømmervegger, og her var 24 stokker oppå hverandre i gavlene under "gauken", dvs de 3 øverste stokkene under mønsåsen som var forbundet med hverandre med såkalte rekspon. Rominndelingen, som kunne leses ut av slissene i tømmerveggen, stemte likeledes med Lorens Bergs beskrivelse.

Der var også spor i tømmeret etter en svalgang i gavlveggen mot midtgangen. Under rivingen av gulvet i midtgangen fant vi en rund tømmerstokk brukt som gulvbjelke, med spor som gikk i spiral rundt stokken. Vi antok at denne - før huset ble et midtgangshus og midtgangen ble etablert - kunne ha vært midtstokken i en vindeltrapp i svalgangen som førte opp til 2 etasje, til kammerset og matboden der. - Likeledes var der spor i tømmeret utvendig, antakelig etter takbjelker til en skut, et tilbygg. Dette må ha blitt fjernet før veggen ble panelt, for der var ikke merker i panelet etter et slikt tilbygg.

Vi mente følgelig at vi var på rett spor, men helt sikre ble vi ikke før vi i 2004 engasjerte NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) v/ Jan Michael Stornes til å foreta en dendrokronologisk undersøkelse. Det interessante ved denne undersøkelsen er ikke bare at den plasserer huset i tid, men Stornes (som forøvrig også undersøkte Skippergata 6) i tillegg plasserer huset i sammenheng med Vestfolds bygningshistorie forøvrig. Stornes sier i sin beskrivelse:

Bygningen er på halvannen etasje. Den består av to deler, adskilt av en midtgang. Den vestre delen er eldst. Den består av en firelaftet kjerne, og har vært delt i tre rom med sleppvegger. Bygningen har etter alt å dømme hatt midtstilt pipe. Andre tidlige eksempler på skikken med midtstilt pipe og korsplan er: Skippergata 6 i Sandefjord, datert 1668/69 (sekskantede novhoder med innslag av oval), Tollerodden i Larvik, datert 1668/69 (novhodenes utforming ikke kjent) og Henrik Gernesgate 6 i Moss, datert 1698/1699 (sekskantede novhoder). Disse bygningene har tømrete delevegger. Skippergata 6 i Sandefjord har trolig hatt svalgang på den ene gavlveggen, og med utvendig adgang til annen etasje. Slik har det også vært i denne bygningen. Andre etasje består av to rom atskilt av en tømra delevegg.

LaftehodeNovhodene kan også sees i større sammenheng: Både den vestre og den østre delen av bygningen har firkantede novhoder. Firkantede novhoder er vanlig fra om lag 1750 til om lag 1820. Det tidligste eksemplet på firkantede novhoder hittil er Fritzøegate 1-3 i Larvik som er dendrokronologisk datert til 1705.

Når det gjelder dateringen av huset konkluderer Stornes: Det ble tatt prøver fra til sammen ti stokker i begge etasjer av den vestre delen. En stokk var av furu, resten av gran. Analysen viser at tømmeret ble felt vinteren 1719-1720.

Dermed var det bekreftet at vi her hadde å gjøre med huset som står beskrevet hos Lorens Berg, og som Paal Sigfredsson må ha bygget etter at han ektet Mari, enken etter Hans Hollender.

Et annet viktig poeng ved dateringen var at vi også prøvetok det vi antok hadde vært midtstokken i vindeltrappa opp til 2 etasje. Denne viste seg å være hugget samtidig med det øvrige tømmeret, noe som bestyrker vår før nevnte teori om hvordan adkomsten til 2 etasje var konstruert.

 

Laftehodene mot sydøst i eldste del. Foto: Roar L. Tollnes

Datering yngste del
Når det gjelder den østlige tømmerkassen hadde der i tillegg til ytterveggene vært en langsgående tømmervegg. Halvdelen av denne var saget bort. I denne delen ble der tatt 4 boreprøver. Dessverre viste det seg at ingen av disse prøvene var så gode at de kunne danne grunnlag for noen datering. Følgelig er vi henvist til gjetninger om alderen her. Hva novhodene angår, er de svært lik novhodene i den eldste tømmerkassen. Tømmeret har imidlertid noe mindre dimensjoner, i størrelsesorden dreier det seg om en forskjell mellom de 2 tømmerkassene på ca en tømmerstokk pr etasje. Dette kan tyde på at huset ble et midtgangshus ikke så svært lenge etter at den eldste delen ble ført opp. En mulighet er det også å knytte dateringen til begynnelsen av 1760årene. I 1762 kjøpte nemlig Cort Coldevin Wolf eiendommen for 160 daler "I tanke der at nedsætte mig for at have en slags næring av de reisende tilvands..." 

Wolf søkte i 1764 Kongen i København om monopol på denne næringen, men han solgte eiendommen allerede i 1767, så han oppnådde kanskje ikke det han ønsket. Men han fikk hele 300 daler for gården. Det kan kan skyldes at huset ble påbygd mens han var eier, og følgelig kan denne delen av huset kanskje benevnes Cort Wolfs Hus.

Tallakshavn

Huset under riving, eldste del til venstre. Foto: Forfatter

Kilder:
Lorens Berg, Sandeherred
Rapport fra NIKU undersøkelse utført av Jan Michael Stornes, datert 15 juni 2004. Egne notater, fotos.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 14.12.2010