Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel : Gimle før Jotun – 2. Gimle fabrikker

Gruppe 5.2, våren 2005

Gimle

Fabrikken ca. 1914 (1)


Da Johan Bryde kjøpte Gimle i desember 1905, varte det ikke lenge før idyllen og freden ble borte. (Jfr. Torkel Fagerli: Gimle før Jotun — 1, KULTURMINNER våren 2005, gruppe 5.2.)

Johan Bryde (1858-1925) var opprinnelig skipper, men bygget opp en betydelig rederi- og agenturforretning i Sandefjord. Han drev hvalfangst mange steder i verden, startet landets først stuertskole i Sandefjord, ble brukt av myndighetene som ekspert på sjøfartsspørsmål og sto bak mange viktige initiativ i Sandefjord. Han har også gitt navn til en egen hvalart. Bryde var opptatt av at hvalfangsten skulle bli en fast organisert, norsk storbedrift. En fullstendig foredling av hvalens produkter skulle være et avsluttende ledd i dette. Johan Bryde så store mulighet i å bruke eiendommen på Gimle til å raffinere hvalolje og andre fangstprodukter.

I 1906 etablerte Bryde for egen regning Gimle Fabrikker, og han flyttet dit samme høst. Fabrikken skulle raffinere hvalolje, lage skipsmaling, kunstig gummi og finere maskinolje. I 1907 fikk fabrikken medaljer for sine produkter på to utstillinger. Sommeren 1909 ble selskapet omdannet til et aksjeselskap med Johan Bryde som styreleder. Firmaets brevark fra 1909 viser at fabrikken hadde hvaloljeraffineri, farvefabrikk, lager av hval, - sel-, og spermoljer. Dessuten "Gimle patent Skibscompositioner". Brevarket nevner også fabrikkens produkter: Lampeoljer, maskinoljer, sykkeloljer, hvalstearin, norsk spermasett, kunstig gummi, medisinaltran, hvalkrem, hvalkjøtt og hvalbarder.

Herdingsprosessen for fettoljer gjorde at man bestemte seg for å utvide virksomheten med et linfrø-, linolje- og koprapresseri. I 1914 skiftet selskapet navn til Gimle Oliemølle, og i 1915 ble aksjekapitalen økt fra 300 000 kroner til 600 000 kroner. Det ble laget oljemøller og raffineringsanlegg. Fabrikken hadde et laboratorium, og det ble investert i utvidelser av kaianlegget, slik at større skip kunne laste og losse. Fabrikken fikk mange vanskeligheter under krigen, blant annet når det gjaldt tilgangen på råstoff. Produksjonen stoppet derfor nesten helt opp. Tiden ble brukt til utbedringer og nyanlegg. Det var også store endringer i daglig ledelse og styre. Hovedkontoret flyttet i 1916 fra Sandar til Sandefjord, i 1918 fra Sandefjord til Kristiania, og deretter tilbake til Sandar i 1920.

Aksjebrev fra 1915l 1919 ble aksjekapitalen økt til 1 200 000 kroner. Tonen var optimistisk så sent som i 1920 (3).

"Der paagar stadig utvidelser. Taksten av de nuværende anlæg er ca. 2 millioner kr. Selskapet beskjæftiger nu i fabrikvirksomheten ca. 70 mand.

Hva driften fremover angaar lægger Gimle oljemølle nu an paa at fremstille, foruten ekstra fine kokte linoljer, hvorav fabrikken kan avsætte alt hvad den produceren, fine spiseoljer til anvendelse i margarinfabrikationen, hermetikfabrikationen, samt sæpeindustrien - forat ta konkurrancen op med utlandets store spiseoljefabrikker, som jo hidindtil har behersket det norske markedet i disse artikler".

På Gimle ble det i 1920 startet et søsterselskap med navn "Jotun Kemiske Fabrik", som skulle lage skipsbunnstoff, rustbeskyttende maling for jernkonstruksjoner og trebeskyttende husmaling. Manfred Ragg ble teknisk leder av Jotun Kemiske Fabrik.

Utover på 20-tallet gikk det dårlig med begge selskapene. På generalforsamlingen i Gimle Oliemølle i august 1922 ble regnskapet for 1921 behandlet. Regnskapet viste at eiendommene og maskinene hadde vært for høyt verdsatt, og at hele aksjekapitalen var tapt.

Generalforsamlingen besluttet derfor å likvidere selskapet og valgte et likvidasjonsstyre. I 1925 var det slutt for begge selskapene. Den viktigste kreditoren var Aktie-Kreditbanken som tapte ca. en million kroner på Gimle Oliemølle.

 I 1926 ble det på nytt produksjon i de gamle lokalene til malingfabrikken da Odd Gleditsch tok initiativ til et nytt "Jotun Kemiske Fabrik A/S". To år senere kjøpte Ole Aanderud Larsen og Odd Gleditsch også Gimle Oliemølle. Dermed hadde Jotun fått utviklingsmuligheter. Resten er historie.


(1) Foto gjengitt etter O.A. Hoffstad, Sandefjord. Byens udvikling og nuværende standpunkt (Kristiania 1914), s. 10. I samme bok er det også et interiørfoto fra fabrikken.

(2) Mine viktigste trykte kilder for beskrivelsen av selskapene på Gimle er en artikkel i Sandefjords Blad nr. 132, 23. juni 1920 samt Hans S.I. Bogen, Privatbanken i Sandefjord A/S (Sandefjord 1953). Dessuten har jeg benyttet materiale på Statsarkivet i Kongsberg fra firmaregistrene hos Sandefjord byfogd og Larvik sorenskriveri.

(3) Artikkel i Sandefjords Blad nr. 132, 23. juni 1920.

 

Bruk av stoffet avtales med Sandar Historielag.

Sist oppdatert 13.01.2011