Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel : Gimle før Jotun – 1. "Djævleporten" og "Dansemestervillaen"

Gruppe 5.2, våren 2005

Postkort - Djævleporten

Fotografi av "Djævleporten" fra slutten av 1880-årene.


"Djævleporten"
Nedkjøringen til Jotuns anlegg på Gimle går gjennom en kløft i fjellet. Over kløften lå det tidligere en stor steinblokk som dannet en naturlig port over veien. Denne steinen ble sprengt bort og kløften ble utvidet da transporten til fabrikkområdet krevde større plass.

Den store steinblokken hadde en annen sammensetning enn fjellet på begge sider, og den må ha kommet dit med en isbre under istiden. I badetiden var den trange porten et yndet utfartssted. Den ble kalt for "Djævleporten" i hvert fall fra 1870-årene (1). Jeg har ikke funnet opplysninger om bakgrunnen for det spesielle navnet. "Djævleporten" er muligens identisk med den "Huldregrotten" som dr. Thaulow omtalte allerede i sin bok fra 1855. For badegjestene var det en populær atspredelse å gå turer i byens nærmeste omgivelser. "Djævleporten" lå omtrent en 20 minutters spasertur fra byen i et naturskjønt område. Veien ned til fjorden gikk gjennom "Djævleporten". De sprekeste badegjestene kunne kombinere turen med en bestigning av Gimle-fjellet og nyte utsikten derfra.

Dansemestervillaen på Gimle
Når man gikk gjennom "Djævleporten", kom man på 1800-tallet til et idyllisk sted ved fjorden. Her valgte danselærer og musiker Johan Kristian Horda-Hauge (1835 - 1906) å bosette seg. Han fikk i august 1886 skjøte på et bruk under Lystad, etter at han tidligere hadde inngått avtale om kjøp (2). Eiendommen kalte han for Gimle.

Horda-Hauge var bondegutt fra Sandar, og viste tidlig musikalske evner (3). Han utdannet seg i Christiania og København, og førte i mange år en omskiftelig tilværelse som musikklærer og danselærer blant annet i Bergen og i Christiania. Han skal ha valgt å bosette seg i hjembyen i 1879. Her ble han en populær danselærer og en berikelse for det lokale musikklivet. Han laget flere komposisjoner og utga en roman.

Postkort - Dansemestervillaen

Horda-Hauges villa med "Djævleporten" i bakgrunnen. De løse steinene i forgrunnen har trolig sammenheng med kaianlegg for den nystartede fabrikken. Det er nok Johan Bryde som har fått satt opp hvalkjeven som en portal til selve fabrikken. Postkort utgitt i 1909.


Laurits L. Bryn (4) har fortalt om Horda-Hauge:

"Horda Hauge var kunstner. Han elsket freden og idyllen. Han elsket Sandefjords-fjorden. I Horda Hauges tid var det fredelig og stille i Sandefjords-fjorden. Ved fjorden ville Hauge bo. Og han valgte seg et sted, som i lange tider var anset for at være en riktig idyllisk plass, nemlig Gimle. Like til vandet, i ly av det mægtige Gimlefjeld og med "Djævleporten" som indangsportal - hadde han sitt eventyrslot. Det var et ganske pent hus med utsiktstaarn, en høitliggende balkon og stor veranda. I første etage hadde han indredet en rummelig musikhal, høit under taket og høie vinduer med store speilglasruter. I musikhallen dominerte et stort orgel og et piano, ellers var den spartansk møbelert. Her vandret han frem og tilbake, snart i fantasiens eventyrverden med sin gamle Steiner fele, snart i dype funderinger, mens en svalende fjordblæst raslet i hans lange, dypsvarte lokker. Her var Horda Hauge i sit rette element, her kunde han føle inspirationens hemmelige magt, og her var det han skapte det verk, som har bevart hans navn for efterslægten: "Agnes' vuggevise".

Horda-Hauge betalte 563 kroner for eiendommen, og det kan da ikke ha vært hus av verdi der. Arbeidet med Horda-Hauges nye våningshus på Gimle var i august 1886 kommet så langt at det ble holdt branntakst, men huset var ikke ferdig innredet (5). De neste årene ble det bygget videre, og i juni 1891 var det hele ferdig. Det var da kommet tre hus på eiendommen med en samlet takst på 11 050 kroner.

Våningshuset var en bordkledd tømmerbygning med sinkplater på taket. Det sto på en gråsteinsmur og hadde en grunnflate på rundt 75 kvm. Den nordlige delen var en drøy meter høyere enn den sydlige. Det skyldtes den karakteristiske tårnbygningen med spaserplan. I første etasje var det to værelser i tillegg til den store musikksalen. I tårnenden var det to værelser i andre etasje, mens det i den sydlige delen var loft med to rom. Det var full kjeller under. Foran bygningen var det en veranda i to etasjer.

I umiddelbar forbindelse med hovedhuset var det en sidebygning med grunnflate på 20 kvm. Her var det kjøkken med komfyr og pipe, spiskammer og gang. Her var også et bryggerhus med skorstein og bakerovn.

Horda-Hauge fikk også satt opp en uthusbygning av tømmer og bindingsverk med grunnflate på 75 kvm. Her var det fjøs, låve, lade, gjødselkjeller og privet. Ved folketellingen i 1900 var Horda-Hauge enkemann. Han bodde på Gimle med den 10 år gamle datteren, Agnes, og en tjenestepike.

I desember 1905 fikk Johan Bryde kjøpt eiendommen for 11 500 kroner. Året etter døde Horda-Hauge på Aasly i Sandar. (Om Johan Bryde' utnyttelse av eiendommen, se Torkel Fagerli: "Gimle før Jotun — 2", KULTURMINNER våren 2005, gruppe: 5.4.)

(1) Se f.eks. Sandefjords Tidende 7. august 1878.
(2) Statsarkivet i Kongsberg. Larvik sorenskriveri. Panteregister 11-2b, ful. 510.
(3) Johan Kaldager har gitt en utførlig omtale av hans liv i boken Musikklivet i Sandefjord før 1900 (Sandefjord 1978), s. 174-178. 
(4) Sandefjord og omegn (Sandefjord 1926), s. 56.
(5) De to branntakstene er på Statsarkivet i Kongsberg. Branntakster Vestfold. B. Sandar 13 (1881-1894), s. 207-208 og s. 451-453.

Bruk av stoffet avtales med Sandar Historielag.

Sist oppdatert 25.01.2011