Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel: Peder Andersen Nord (1796-1870). En gullsmed i Sandefjord

Gruppe 10.5, våren 2004

Sølvskje

Grøtskje i sølv. Laget av Peder Andersen Nord, Sandefjord i 1846. 38 cm. Privat eie.


 


Da Carsten Hopstock i 1961 gikk gjennom sølvsamlingen ved Sandefjord bymuseum, var 33 % av gjenstandene laget i Tønsberg og om lag 25 % i Larvik. Under 10 % var laget i Sandefjord. (1)

Det lille ladestedet ga ikke levebrød for en gullsmed før på 1800-tallet. Ved folketellingen for 1801 bodde det en gjørtler Peder Olsen Wærning i Sandefjord. Han var en av 373 innbyggere på stedet, og var innflyttet noen få år tidligere. En gjørtler er en håndverker som primært arbeidet i messing, og som trolig laget både støpt og drevet arbeid. Enkelte gjørtlere laget også sølvgjenstander, og noen ble etter hvert gullsmeder. Det er bevart noen mindre sølvgjenstander som Wærning har laget. Senest i 1806 (2) flyttet han til Larvik der han døde i 1815. Han ble der kalt for "Sølvpeer" (3).

Den neste gullsmeden i Sandefjord var Peder Andersen Nord. Han ble døpt i Larvik 10. april 1796, og var av solid håndverkerslekt. Både faren og bestefaren og en bror var malere i Larvik. Broren drev også restaurant og hotell. Peder Nord gikk i 1812-1815 i lære hos gullsmed Hans Peter Wisting i Larvik. Nord ble gullsmedsvenn 11. januar 1816. Han giftet seg i Larvik 11. august 1817 med Anne Morsdatter. Samme år slo han seg ned i Sandefjord som gullsmed. Hustruen døde i 1826, og Nord giftet seg på nytt i Sandefjord 16. august 1827 med Kirsten Olsdatter fra Gudbrandsdalen. Til sammen fikk Nord 13 barn. To døde som spebarn, og en i 10-årsalderen. Det ble likevel nok barn å forsørge for gullsmed Nord.

I det hele tatt har nok ikke Sandefjord gitt gode inntektsmuligheter for en gullsmed. Befolkningen var beskjeden. Den fåtallige borgerstanden fikk store problemer i de vanskelige tiårene etter krigen 1807-1814. I 1827 kjøpte Peder Nord huset Torvgangen 3 i Sandefjord, og hadde det lenge.

Den 7. januar 1840 leverte Peder Nord tilbake sitt borgerbrev som gullsmedmester mot å få borgerskap som herberger og traktør i Sandefjord. Broren drev en lignende geskjeft i Larvik. Formannskapet anbefalte at Nord skulle etablere seg som herberger og traktør. Byfogden viste til at byen hadde en badeinnretning som tilsa behov for en herberger. Nord holdt det gående som herberger noen år, men sa opp borgerskapet 19. mars 1848 (4). Det er bevart sølvarbeider fra Nord også fra den perioden han drev som herberger.

På Norsk Folkemuseum er det bevart en rekke spiseskjeer som Nord har laget. De fleste er sterkt slitt. Disse kan studeres i museets katalog som er tilgjengelig på internett. Det er også bevart salmebokspenner, luktevannshus og en sukkerklype etter Nord. Gjenstandene er datert i perioden 1817-1847 (5). De bevarte gjenstandene viser at Nord var en solid håndverker.

Tegning

Bildet er en av konsul Fredrik Høsts erindringstegninger, en samling som tas vare på av Sandefjordmuseene. Huset til høyre er Torvgangen 3 som gullsmed Nord kjøpte. Bygningen er for lengst forsvunnet, og Torvgangen ("Pølsesvingen") er ikke hva den en gang var.


Den avbildede grøtskjeen i sølv dukket nylig opp på en auksjon og er laget av Nord i 1846. Den er 38 centimeter lang og i svært god stand. Skjeen er i senempire. Den har rikt gravert dekor på skaft og skjeblad med motiv av blomsterranker og en inskripsjon: "Minde af IATh". Skjeen viser at Nord fortsatt behersket faget godt på denne tiden.

Muligens sluttet Nord helt som gullsmed i slutten av 1840-årene. De neste gullsmedene dukker opp i Sandefjord tidlig på 1850-tallet, men ble bare boende i kort tid.

Nord prøvde seg etter hvert som handelsmann, men vi vet ikke hva han handlet med. I folketellingen for Sandefjord i 1865 kalles han for forhenværende handelsmann. Til slutt ble det riktig trist for Nord. Han ble satt bort for betaling og døde 25. november 1870 på gården Skallist i Tjølling. Enken døde i Sandefjord 4. desember 1875.


1) Carsten Hopstock: Sølvsamlingen i Sandefjord Bymuseum (I Årbok Sandefjord Bymuseum 1961, s. 3-12).
2) Beskrivende Katalog over Den kulturhistoriske Udstillins Afdeling for Larvik og Omegn (Kristiania 1901), s. 23.
3) Larviks historie, 2. bind (Larvik 1953), s. 56.
4) Statsarkivet i Kongsberg. Larvik magistrat. Borgerbrev 1803-1848 (pakke).
5) En oversikt over kjente arbeider er gitt i Jorunn Fossberg: Gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870 (Oslo 1994), s. 170.


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 12.08.09