Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Lund, Gro Laheld: Norman Laheld (1898-1965), en bemerkelsesverdig kunstner. 

Gruppe 10.5, våren 2004

Han døde en vinterdag i 1965, bare 67 år gammel, så alt for tidlig for en kunstner som var så vital, som hadde så meget å gi, og som det ble stilt så store forventninger til. Normand Laheld spilte på så mange strenger og var så allsidig i sin produksjon, at han overgikk de aller fleste, skrev vennen Henrik Sandberg. Sammen med flere av fars venner skrev han om maleren og kunstneren Normand Laheld da Sandefjord Kunstforening laget en minneutstilling i 1978 da far ville vært 80 år.

Normand Philip Charles Laheld var født 17. mai 1898 i Idd i Østfold. Hans far var arkitekt og byggmester, bygde og kjøpte eiendommer. Bare 14 år gammel visste han hva han ville. Rett etter konfirmasjon i Høvik kirke (De bodde da på Stabekk), dro han først til sjøs for å se seg om i verden. Tok i ung alder sin utdannelse ved Kunst- og Håndverksskolen (Tegneskolen) i Oslo. Reiste senere til Paris for videre utdannelse og slet i 16 månder på «rive gauche» som sulten og vitebegjerlig kunstner, med ingen ringere enn Picasso som tegnelærer.

Studietiden i Paris var ingen dans på roser. Laheld reiste hjem for å få orden på inntrykk og impulser. Han trengte arbeidsro, og den fant han på et lite, fredelig sted med smalsporet bane. Det var fremtid i denne byen – for tegnere. Framnæs Mekaniske Værksted kunne gi økonomisk trygghet i følge lærere på «Tegneskolen».

Normand Laheld ble en vekker i Sandefjord i slutten av 1920-årene. Han var ulik alle andre da han gjorde sin entre på strøket. Alle så at han var langveis fra. Skjegget, hatten, frakken, farten og fasongen fikk folk til å snu seg. Etter hvert ble han en av byens egne, en personlighet som man snart tok på alvor fordi han viste at han var begavet, en som hadde meget av verdi å fare med, både i hodet og under armen når han var ute med sine bilder. Han hadde en egen evne til å finne og vinne venner og bekjente som han kunne betro seg til og berike, både med sin bildende kunst, sine kunnskaper og talegaver. Laheld var i alle år en meget flittig arbeidende kunstner. Hans produksjon i 1930-årene og senere, spente over et stort register fra tegninger med blyant, kull, tempera og rødkritt, til akvarell, oljemaling, gouacher og pasteller. Det meste i naturalistisk utførelse fra finfine penselstrøk til grovere, tykke modellerte lag - lagt på med «kniv», og så abstrakt i enkelte tilfelle at det var vanskelig å følge med selv for «forståsegpåere» skriver Henrik Sandberg. Noen av hans store og fine pasteller skriver seg fra 1930-årene. Her var han en mester i en teknikk der man må være sikker. Her kan man ikke viske ut, overmale eller forandre som i oljemaleriet. Han brukte ofte sterke farger, særlig i oljemaleriet. Men kunne når han brukte andre materialer, være øm, sart og følsom så man skulle tro at her hadde en annen hånd og ånd vært mester for verket.

Normand Laheld

Far ved staffeliet i atelieret i huset i Ranvikgaten midt på 1950-tallet, med maleriet «Barn» (malt i 1946, olje kniv).


Laheld Selvportrett
Far ca. 1927-28 da han kom til Sandefjord. Selvportrettet gir meg en tidsangivning. Det er malt i 1927 og er ikke innrammet på fotoet – og sansynligvis nytt til denne utstillingen, som jeg tror var på Sandefjord Bads Sosietetsbygning på Hjertnes. Til høyre: samme «Selvportrett», olje på lerret.
Maleri

Malerier

Malerier i privat eie: Over: detalj fra "elger som drikker vann", under: "Krig" og "Opus 18" - Kvinne som vasker seg". Alle 3 olje m/kniv, og "Spansk krukke", gouach. Foto: Gro Laheld Lund.


 

Festadresser og Ex Libris Kunsthåndverkeren Normand Laheld er et kapittel for seg. Han elsket gode bøker, og hans bokkunst i innbinding og dekorasjon var eksklusiv. Lahelds bibliotek var omfangsrikt og utsøkt, og hans kunnskaper i kunsthistorie var imponerende. Hans mange «festadresser», fortrinnsvis utført i utsøkt lær, som han presset og formet med sikker hånd, var høyt skattet i vide kretser. Han laget vignetter, firmamerker (logoer) og reklamebrosjyrer og større arbeider som arbeidstegninger til smijernsarbeider bl.a. for Kunstsmia, utformet tegning til skolefaner og vevnader – og arbeidet med glassmosaikk. Han var arkitekt for sitt eget hus og noen få andres. Normand Laheld var en meget kjent Ex Libris-tegner. 13 år var han også den norske medredaktør i Nordisk Ex Libris Tidsskrift. Det er kommet ut 2 danske bøker om Ex Libris-kunstneren Normand Laheld, og i et Belgisk tidskrift er han også omtalt som fin Ex Libris-tegner. Han skrev selv boken «30 Ex Libris» utgitt i 1946 med originale ExLibris. Den danske kritiker Poul Frost-Hansen sier blant annet at Laheld suverent står i klasse A blant de aller beste. I januar 1975 ble det arrangert en stor samling av Lahelds Ex Libris-tegninger i Sandefjords Sparebank (Nå sparebanken Gjensidige NOR). En egen avdeling med hans Ex-Libris ble vist da Sandefjord Kunstforenings arrangerte Normand Lahelds 100 års minneutstilling i 1998, både i Kunstforeningens lokaler og i Sandefjord bibliotek som har hans samlede Ex Libris i sin samling.

Normand Laheld var ingen flink selger og gjorde ingen blest om sin kunst. Laheld ville helst arbeide i det stille. Han hadde ingen ambisjoner om å bli kjent eller anerkjent kunstner. Riktignok hadde han ved et par anledninger bilder på Statens Høstutstilling, men der likte han seg ikke. Etterhvert sluttet han å stille ut sine arbeider. Men det finnes noen få Laheld-bilder i privat eie.

Jeg har hele livet levd i en verden av fars kreativitet. Han var «hjemmeværende», noe som ikke var akseptabelt – den gangen. «Han levde «AV mor». Idag ville ingen funnet på å tenke slik. Det må ha kostet – så stolt som han var som menneske. Far har laget en liten skinninnbundet bok, som heter «Gro», som han laget og skrev til meg om mine første 1 1/2 år. Han beskriver at jeg kravlet rundt staffeliet hans mens han arbeidet, slik at han måtte utnytte middagslurene mine.

Jeg rakk ikke ut av tenårene før mor døde da jeg var 21 år. Jeg gikk da første året på SHKS – Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Og da far døde, 6 år senere, hadde jeg bodd i Oslo i 3 år – og dro nesten rett til Libya, Nord Afrika, sammen med Tore – hvor vi bodde da jeg fikk dødsbudskapet i november 1965. Jeg rakk aldri å oppleve mine foreldre som voksen person – rakk aldri å bygge opp et vennskap utenfor «mor/far og barn-forholdet». Det er først mange år senere, når jeg blar i gamle utklipp, brev og papirer – at jeg gjenopptar forholdet. Mye av det jeg vet fra tidlige år – er jeg blitt fortalt. Heldigvis hadde jeg på en måte et nettverk av mor og fars venner rundt meg. Det blir minner, og heldige er vi som har bilder, skulpturer, bokbind, ExLibris å flette minnene til.

Et lite knippe av alle de Ex Libris far laget. (Vi laget også noen sammen og signerte sammen etter jeg hadde startet på «Kunst- og håndverk»). De fleste ble laget under krigen. Man hadde vel mer tid til å samle – og det var en fin aktivitet det å lime inn bokmerkene. Det blå, helt til høyre nederst- laget far til mor og seg selv. (NPC og HAL). Det viser en liten jente som nyskjerrig blander seg i fars tegninger Det ble laget året før min fødsel og jeg var veldig imponert over forutsigelsen. Jeg har alltid syntes Sam Wellers Ex libris var så spesielt. Sam Weller, en Dickens-figur, og journalist Asbjørn Fjeld-Andersen's synonym. Det var under Sam Wellers signatur Bandefjordinger leste hans petiter og «Dagsrunder» i Sandefjords Blad.

Maleri - "Ved seinen"Pastell, den gamle horen ved Seinens bredd. "Ved Seinen", 1930.

 

Skrevet til Normand Lahelds minneutstilling i Sandefjord Kunstforening, 1978:

«Det var ikke så meget kunstneren - som mennesket Normand Laheld som fikk de «radikale» journalister i Sandefjord til å samle seg om denne gjestfrie mannen i etterkrigsårene. Før Sandefjord akslet seg fram til å bli en mellomstor by, var det bare to virkelige kunstnere i Sandefjord, Normand Laheld og Hans Holmen, og den sistnevnte oppfattet vi som en inkarnasjon av den trauste borgerlighet når han vandret på strøket med sin fryktinngydende grand danois».

innleder Øivind Vindal Christensen.

Ivar Tollnes skriver om «Et uvanlig menneske»: 

«- Vi ble mange år senere en gjeng som satt og pratet utover i de lange netter - og morgentimer i det sterkt personlig pregede hjemmet i Pukkestad. Normand var midtpunktet. Han rev ned grensene mellom generasjonene og var den yngste. Han sådde frø, plantet impulser, diskuterte, argumemnterte, lanserte de villeste ideer, men i ett og alt et menneske sitrende i hver eneste nerve. Med kunstnerens vare sinn tegnet han opp livets store og mektige lerret for oss. Hans kunst var hans liv - eller kanskje det var omvendt.

Den som har hatt lykken av å kjenne Normand Laheld, vil ikke oppleve et likgyldig øyeblikk. Til hans 60 års dag hilste jeg ham med Nordal Griegs stolte tittel: «Ung må verden ennu være». Normand var selv bekreftelsen på ordenes sannhet. Da han en vinterdag gikk bort, tror jeg det var med et ungt, levende smil om munnen. Engasjert og livsbejaende, ung og levende ... et uvanlig menneske».

Kåre Tarhjem: « - Normand Laheld var ikke avholdsmann, men følte ingen trang til flytende stimulanser av mer oppkvikkende karakter enn te eller kaffe. Samtalen dreide seg sjelden eller aldri om kunst, trolig fordi Laheld ikke var det minste interessert i å høre journalistenes mening om bilder Men Normand Laheld tok oss i fantasien med på turer til Mellomkrigstidens Paris, til kunstnerlivet på vestre Seinbredd. Vi levde med i de dramatiske begivenheter som Laheld med beundringsverdig fortellerkunst broderte ut i de små timer - Hva var sannhet og hva var diktning? - Han fortapte seg aldri i kjedelige detaljer. Det han fortalte ble til bilder i vår bevissthet. Han skrev også godt og med en uttrykksmåte som minner om Rolf E. Stenersen (boken om Edvard Munch). Både muntlig og skriftlig var Normand Laheld saftig i sin språkbruk».

LITTERATUR:

Jeg levde midt i dette oppkomme av opplevelser - et hjem fylt med spennende mennesker. Det preget meg og mitt unge liv.
Jeg har bygget dette kulturminnet på det som er skrevet om far av hans og mine venner: Henrik Sandberg, Sandefjord 2. august 1978 og 1988 
Omtale, desember 1966, Norm. Laheld, «Månedens bilde» i Sandefjord Sparebank.
Øivind Vindal Christensen, Kåre Tarjem og Ivar Tollnes i Sandefjord Kunstforenings program til minneutstillingene i 1978-1998
Gro Laheld Lundh, «Tilbakeblikk», Sandefjord Kunstforenings 50 års jubileumsbok 1933-1983

Alt fotomateriale utlånt av Gro Laheld Lundh.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

 

Sist oppdatert 12.08.09