Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Finn Setlo: Virikdammen - tidligere aktiviteter

Gruppe 4.2, våren 2003

Kvernstein

Kvernsteinen som fortsatt finnes på Vestre Virik. Foto: Osvald Rydjord.


SAG- OG MØLLEDRIFT
De første møllene vi hører om i Norge, kan dateres tilbake til 1200-tallet, og siden gravhauger og helleristninger i Virikområdet forteller om bosetting lenge før denne tid, er det ikke umulig at den første demningen blei gjort allerede for 7-800 år siden. Dammer blei bygd der det ikke var jevn vannføring året rundt, slik at oppmagasinert vann kunne gi sikrere drift over et lengre tidsrom.

De fleste større gårder hadde sin egen kvern, ofte i kombinasjon med sagbruk. Virikdammen lå på 1600-tallet på Nordre Viriks grunn, og i 1618 opplyses det om "Virrik Saug" at Jørgen Hiertnes og Virik Nordre var deleiere. Om Wirrick Nørdre står det i 1667 at "paa des Eije er en meget ringe Saug och Quern aff maahling til Husbehouff", og at Anders Buegaarden er bruker. Nordre Virik er da ubebodd. I en periode på første halvdel av 1700-tallet, ligger både Nordre Virik og Vestre øde, men i 1723 blir de to gårdene slått sammen. Hvor husene til Nordre Virik lå, vet vi ikke i dag, men de lå sannsynligvis på vestsiden av bekken og ikke langt fra Virikdammen.

Da Sandefjord kommune i 1870-åra anla Vannverket i Bugårdsdammen, gikk eier av Virikdammen til søksmål fordi Vannverket ødela vannføringen til sag- og kverndriften hans, og Sandefjord kommune ble dømt til å betale 3 750 kroner. Demning blei også laget i skogen vest for Virik, for ytterligere å sikre vannforsyningen til mølla, og eieren klarte å holde driften i gang ennå ca. 15 år. Denne kverna skal være den siste som var i drift i dette distriktet. En overstein med diameter på 1,6 meter ligger i dag i hagen på Vestre Virik.

ISSKJÆRING
Som mange andre dammer og tjern, blei også Virikdammen brukt til skjæring av isblokker. Denne virksomheten holdt seg helt fra 1880-årene og opp mot 2. verdenskrig. Stabburet på Vestre Virik rommer ennå mye redskap som blei brukt til denne virksomheten. Før selve sagingen tok til, blei det dratt en risseanordnig over isen som skulle sørge for lik størrelse på blokkene. Deretter blei de store blokkene skåret løs med de kjempemessige sagene. Saksene og hakene blei brukt for å få blokkene opp av vannet og opp på sledene som fraktet isen til lagerhusene på gården eller til lokale forbrukere som byens bryggeri, hoteller og restauranter og fiskebasarene på brygga. Noe blei også eksportert til utlandet, spesielt til England.

 

Sakser Sakser
Hakker
Sager, haker og sakser for bruk ved isskjæring fotografert på Vestre Virik våren 2001 av Osvald Rydjord.

Lagerhuset på gården hadde doble vegger, og sagmugg blei brukt som isolasjon for at isen skulle holde seg så lenge som mulig. Enkelte år kunne etterspørselen være så stor at det måtte leies inn arbeidskraft. Vinteren 1900 averterte eieren etter transport for 3000 isblokker. I dag er lagerhusene på gården borte, men redskapene på stabburet forteller sin kalde historie.

 

Iskjøring

 

Iskjøring fra Virikdammen ca. 1935. Bakenfor sleden står Harald Bø og Hans Mathisen, Brønnum, foran står Ola Olafsen, Virik. Hundene er Pil og Bess, den siste så temperamentsfull at den en gang sprang rett på toget — og overlevde. Bildet er utlånt av Thore Virik.

SKØYTELØPING
Fordi Virikdammen var forholdsvis grunn, la isen seg tidlig der. I mange år var dammen derfor et yndet sted for skøytebruk. Bonden på gården fant ut at her var det muligheter til å skaffe seg en ekstrainntekt ved å selge adgangsbilletter til arenaen. Det var nok ikke spesielt populært når man satte opp skilter som med sirlige bokstaver forkynte: "All skøyteløbning på Virikdammen forbudt uten adgangstegn".

11903 var det planlagt et storarrangement på dammen. Det store trekkplasteret var den verdenskjente kunstløper Alfred Næss. Alt forarbeidet var gjort, avisen hadde reklamert og billetter var solgt. Men dagen før arrangementet slo værgudene seg vrange. Snøen lavet ned i slike mengder at det hele måtte avlyses.

I mange år kom Virikdammen til å være sosialt møtested for både skøyteløpere og turgåere. Sandefjord Ballklubbs bandyspillere trente her i slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-åra. Så seint som i 1960-åra var gym.klasser fra Virik skole her og spilte ishockey med selvlagde kvistkøller.

Kilder:
Thore Virik
Roar Olafsen
Vilhelm Møller: Sandar Ill
Bruk av stoffet avtales med Sandar Historielag.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 02.02.09