Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Dahl, Sadie Anita: Altertavlen i Sandefjord kirke (de enkelte motiver)

Gruppe 5.6, høsten 2001

Altertavlen i Sandefjord kirke omtales i et Kulturminneblad våren 2001. I dette bladet gås det nærmere inn på hvert enkelt motiv i Dagfin Werenskiolds mektige kunstverk. Omtalen begynner med motivet øverst til venstre.

Altertavle Sandefjord kirke

 

Bilde nr. 1: Jesus blir forklaret.
"Forklarelsen på berget" har kunstneren kalt dette bildet øverst til venstre på tavlen. Vi ser Jesus omgitt av skyer med armene utstrakt og blikket vendt mot himmelen. Det er naturlig å bruke lyset som bilde og budskap.

Motivet har en bord med blomster øverst. Kunstneren har valgt å la blomstene vende nedover i motivet. Ved Guds tilstedeværelse i Jesus kunne ikke kunstneren la blomstene, symbolet på liv og evighet, vende opp. Han har latt blomstene blomstre der Gud er. De står ikke i knopp, men i full blomst.

Jesus har fått en bekreftelse på sin gjerning på jorden. Gud har i sin åpenbaring gitt Ham håpet som han skal bringe til menneskene. Lyset gir håpet om evig liv i Guds rike. Håpet ligger i Jesus og hans gjerning på jorden, hans død og oppstandelse.

Bilde nr. 2: Jesus som tolvåring i tempelet.
Motivet med Jesus som tolvåring i tempelet, hvor han samtaler med de skriftlærde, er plassert til venstre for korsfestelsesmotivet. Jesus står nærmest korset, mens de tre skriftlærde har fått plass til venstre for Jesus.

Med blå kjortel står Jesus avslappet og ser opp på de "lærde". Hodet har fått en glorie som lyser mot oss. Glorien danner en sirkel som gir tanker om evighet, den aldri opphørende eksistens. De tolv spissene minner oss om de tolv apostlene Jesus skulle kalle til seg, og den kommende kristne menighet som helhet. Selve glorien setter det guddommelige som det overordnende og gir en følelse av "hellighet" og opphøyethet.

Bildet beskriver Jesus i rolig diskusjon med de skriftlærde. Tre personer står midt i mot Jesus. De tre er mørkkledde, og de har blikket festet på Jesus. Jesus står blant jøder, som han selv også var. Han står blant dem som senere skulle fornekte han og sende han i døden.

Også dette motivet har en bord øverst. Kunstneren har uttalt at borden er et symbol på det som gror, på livet.

Bilde nr. 3: Jesus oppvekker enkens sønn i Nain.
Dette motivet har fått plass i korset som dannes i altertavlen av motiver med gullbunn. Jesus møter et gravfølge. Den døde var enkens eneste sønn. Av medynk med henne oppvekker Jesus sønnen fra de døde.

Midt i motivet står Jesus ved båren. På hver side står en bærer. Den forreste ser ikke underet, den bakerste holder på å miste båren av forskrekkelse. Jesus har i dette motivet stråler ut fra hodet som understreker det guddommelige.

Motivet med Jesus som står ved båren, dannet et kors midt i billedflaten. Både Jesu kappe og båren er hvit. Det hvite blir ofte sett på som sjelens uskyld og det hellige liv. Korset som dannes av Jesus og båren minner om det greske korset med fire like armer som ofte blir brukt for å antyde den kristne kirke.

Kunstneren har lagt stor vekt på den todelte blomsterborden i øvre del av motivet. I den vakre borden kan vi se sittende fugler. I den kristne kunstens første tid vet vi at fugler ble brukt som symbol på den bevingede sjel og for å fremstille det åndelige i motsetning til det materielle. Fuglen som bilde på sjelen kan også følges tilbake til den gamle egyptiske kunst.

Kunstneren har her illustrert livet som blir gitt tilbake til enkens sønn. Også enken får et nytt liv og en ny fremtid av Gud.

Bilde nr. 4: Jesus etter oppstandelsen.
"Jesus har nettopp reist seg. Han bryter dødens bånd og går ut av graven," sier Werenskiold om dette motivet. Jesus-skikkelsen er plassert i senter og dekker det meste av billedflaten. Vi kan tydelig se at skikkelsen og kledet danner flere trekanter i billedflaten. Trekanten symboliserer treenighet, tre likeverdige parter forenet i ett. Det hvite kledet som henger løst om Jesus, symboliserer renhet slik vi møter det i dåp, konfirmasjon og bryllup, de tre store høydepunkter i livet.

I motivets overkant har Werenskiold plassert fem små hvite kors. Korsene har like lange armer. De blir ofte brukt til å symbolisere Kristus og hans soningsdød for menneskeheten. Fem er symbol for Kristi sår.

Bilde nr. 5: Jesus viser naglemerkene til Tomas.
Kunstneren viser i dette motivet Jesus som strekker hendene med naglemerkene mot "tvileren" Tomas og to av de andre disiplene. Tomas hadde vært fraværende. Disiplene fortalte han at de hadde sett Jesus, men Tomas ville ha bevis før han kunne godta dette. Åtte dager senere viste Jesus seg igjen for disiplene, da var Tomas tilstede.

Kunstneren har valgt at blikket til Tomas ikke skal se på hendene. Tomas svar på Jesu utfordring var en bekreftelse til Jesus som Gud. Tomas er fremstilt med lite klær. Dette kan gi tanker om at han senere frivillig ga avkall på alle jordiske ting for helt ut å kunne tjene Gud. Tomas representerer den normale holdningen i samtiden til påstanden om oppstandelsen. Det var like vanskelig å tro det den gang som i dag.

Bilde nr. 6: Jesus i Getsemane.
Jesus ber angstens bønn i Getsemane, og himmelen svarer med lys. Werenskiold har plassert dette vakre motivet helt nederst i venstre hjørne av altertavlen. Feltet har sort som bakgrunnsfarge. Dette gir de gyldne strålene fra himmelen ekstra styrke. Strålene formidler det guddommelige og understreker det hellige. Vi kan telle seks stråler fra himmelen. Jesusskikkelsen er plassert i forgrunnen, og hans foldede hender og blikk er løftet mot himmelen.

Jesus er omgitt av blomster på marken, og på hver side står et tre. Det ene i forgrunnen bærer frukt, mens treet lengst vekk står uten frukt. Treet med frukt har godt jordsmonn og er friskt og sterkt, og vi ser likheten mellom treets kraft og Jesu tro.

Øverst i billedflaten har kunstneren plassert røde blomster som uttrykker kjærlighet og makt. Vi kan kjenne igjen trekanten i mange av elementene i bildet. Over bildeflaten er ført et ornament som er inndelt i tre ledd.

Bilde nr. 7: Jesus bærer korset.
Jesus er i dette motivet fremstilt med mørk hudfarge, en markering av at han er Frelser for alle raser og folkeslag. Jesus med korset fyller nesten hele flaten. I tre av kantene kutter kunstneren av selve motivet. Dette resulterer i at motivet kommer nærmere. Det er ikke en hendelse vi betrakter, kunstneren lar oss ta del i det som skjer på en helt
annen måte enn i de fleste andre motivene. Vi kan tydelig føle at Jesus sleper korset med seg. Kroppen er sammensunket, og Jesus ser ned i bakken. Vi kan føle at Jesus beveger seg sakte fremover.

I dette motivet har Jesus fått en hel glorie rundt hodet. Sirkelen symboliserer den guddommelige natur og hellighet. Korset er blitt det fullkomne Kristussymbol, og den kristne religions merke eller tegn.

Bilde nr. 8: Korsfestelsen.
Motivet med korsfestelsen, selve dødsøyeblikket, er altertavlens mest sentrale motiv og er plassert øverst i tavlens kors. Jesus-skikkelsen er plassert høyt oppe i billedflaten med glorie for å understreke det hellige i hans person. Jesus er festet til korset med fire nagler, og nagler hører til lidelseshistoriens symbolikk.

Øverst på korset ses innskripsjonen INRI. Disse fire bokstavene representerer de første bokstavene i de latinske ordene "Jesus Nazarenus Rex Judaeorum", Jesus fra Nasaret, jødenes konge.Johannesevangeliet forteller at disse ordene på hebraisk, gresk og latin var festet til korset.

Ved korset står Jesu mor Maria og Jesu apostel Johannes. Jesu mor er iført rød drakt som symbol på hennes kjærlighet til Jesus. Øynene hennes er festet på Jesus, og hun står med foldede hender. Jesu øyne er vendt mot himmelen. Johannes er den apostel som trolig sto Jesus nærmest. Han var den yngste av de tolv og var bror til Jakob. Kunstneren har plassert en hvit rose ved foten av korset. Etter gammel romersk tradisjon var rosen symbol på seier, stolthet og lykkelig kjærlighet. En hvit rose er tegn på renhet. Etter syndefallet fikk rosen torner for å minne mennesket om de synder de har begått og deres fall ut av nåden. Sin vellukt og skjønnhet beholdt den for å minne mennesket om paradisets fagre land. Maria blir i følge tradisjonen kalt "en rose uten torner", fordi hun var unntatt fra arvesyndens følger. Bildet formidler den store stillhet og det dype alvor. Den hvite rosen som springer ut ved foten av korset, står som representant for "det levende håp".

Bilde nr. 9: Kristushodet.
Altertavlens sentrale bilde er den triumferende Kristus som "sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss". Werenskiold har gitt motivet den mest sentrale plass, og han har trolig vært sikker på denne plasseringen. Den gyldne bakgrunnen lyser mot oss, og selve Jesus-skikkelsen har hendene samlet i bønn, blikket er rettet mot himmelen.

Glorien om Jesu hode er todelt og har ti tagger. Vi kan telle ti store og ti små blomster i glorien. Kan hende har kunstneren hatt de ti bud i tankene da han laget motivet. Jesus-skikkelsen har en fiolett kjortel. Den liturgiske farge fiolett blir brukt i advents- og fastetiden, de tider i kirkeåret som er preget av forberedelse og bot, de tider da menigheten lever i forventning om de glade høytider julen og påske.

Bilde nr. 10: Maria og Jesusbarnet.
Ifølge kunstneren skildrer bildet "det første skritt på flukten til Egypt. Maria skal se redd, men viljesterk ut".
Josef er blitt fortalt av en engel at han med Maria og barnet må flykte til Egypt for å komme vekk fra Herodes som står barnet etter livet (Matt. 2.13). Maria med det guddommelige Jesubarnet på armen står midt i bildet. Hun har et godt grep om barnet, har et fast blikk, men uttrykker likevel bekymring. Hun er den omsorgsfulle mor som i sin natur samler all kvinnelig mykhet, angst og viljestyrke.

En vakker blomsterbord lager en bue over Maria og barnet. Kunstneren har plassert fem blomster på buen. Femtallet symboliserer Kristi sår. Bildet gir en fremstilling av Maria som er velkjent, og gir en følelse av harmoni og helhet.

Dette enkle motivet av Maria og Jesusbarnet gir rom for egne "bilder" om den fremtid som profetene hadde talt. De talte ikke bare om en kvantitativ større fremtid, men om en kvalitativ ny fremtid med endegyldig preg som skal avløse det gamle historiske Davidkongedømmet med tempelet og Sinaipakten; nemlig en ny Messias, et nytt tempel og en ny pakt.

Bilde nr. 11: Engelen kaster djevelen utfor stupet.
Ifølge Joh. Ap. 12, 7-12 styrtes djevelen ned på jorden. Jorden får merke djevelens vrede, men har bare en kort tid igjen. Kunstneren lar motivet sprenge rammen, og på den måten får vi motivet nærmere og en følelse av at det angår oss.

Djevelen daler ned i et flammehav som gir gjenskinn både på djevelen og på engelens hvite kjole. Engelen har begge hendene på djevelen som om hun presser djevelen nedover. Selv svever hun oppover fra flammene.

I motivets overkant har kunstneren valgt en enkel tredelt bord med syv enkle blomster. Syv er tallet for kjærlighet, nåde og Den Hellige Ånd, og er det hellige tall frem for alle andre.

Bilde nr. 12: Kristi himmelfart.
Jesus svever mellom himmellegemene opp mot sitt evighetsrike hos Gud Fader i himmelen for å innta plassen ved Faderens høyre hånd (ref. til bilde nr. 9). Lukas skriver i kap. 24,51 "og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp i himmelen".

Kunstneren har brukt stjerner og månen for å illustrere himmellegemer. En sirkel omkranser Jesu hode, og et hvitt klede henger løst om hans liv. Blikket er vendt mot himmelen, og armene holdes ut fra kroppen. Vi kan tydelig føle at han svever opp i et fritt rom. Sirkelen som omkranser Jesu hode brukes ofte for å antyde den guddommelige natur eller hellighet.

Kunstneren har plassert to stjerner i motivet. To kan betegne Kristi to naturer, den menneskelige og den guddommelige.

Bilde nr. 13: Jesus blir pisket.
Kunstneren har valgt motivet hvor Jesus blir pisket til å bli en del av det store korset i altertavlen. Noen av tilskuerne lukker øynene i vemmelse, andre klapper i hendene eller er grønne i ansiktet av hatefull opphisselse. Jesus ble pisket langfredag av krigsmennene til Pilatus før landshøvdingen avsier dommen om korsfestelse.

To menn pisker Jesus, og piskene omslynger Jesus fra begge sider. Pisken eller svøpen er blitt et symbol fra lidelseshistorien.

Gulvet er gitt en skarp rød fagre. Rødt er blodets farge og har nær tilknytning til følelsene. Derfor kan fargen symbolisere både kjærlighet og hat. Rødt er også martyrenes farge i den kristne kirke, fordi mange av de første kristne heller led martyrdød under romerske forfølgere og under barbarernes grusomhet enn de ville fornekte sin tro på Kristus.

Som i de aller fleste motivene, har også dette motivet en bord i overkant. Denne gang har kunstneren valgt å lage en åpning i borden over Jesu hode. Det gir tanke om Jesus som del av Guds rike.

Han ble mishandlet,
men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn,
lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen tier når den klippes.
Han åpnet ikke sin munn. 
(Profeten Jesaia 53, 7.)

Bilde nr. 14 og 15: Jesus hjelper de spedalske.
Jesus taler og helbreder. Noen spedalske har nettopp ropt sitt "Kyrie eleison" (Herre, forbarm deg), og Jesus stanser opp. "Han har makten til å hjelpe, og gjør det også," sier Werenskiold. Sandefjordsbebyggelsen i bakgrunnen markerer at evangeliet lyder også hos oss.

Motivet består av to felt. I venstre felt står Jesus midt i billedflaten med hvit kjortel og hendene utstrakt. Rundt hodet ses syv stråler som i motivet med Jesu inntog i Jerusalem. Motiver virker harmonisk og rolig. Jesus er fremstilt konsentrert om det han gjør, blikket hans fører oppmerksomheten over i det andre motivet med de fire spedalske. Kroppene og ansiktene deres gir uttrykk for fortvilelse, oppgitthet og håpløshet. Vi kan tydelig se i ansiktene deres et bedende håp om hjelp. Bare en av dem takket Ham. Det var en samaritan.

Begge motivene har den samme bord i overkant for å fortelle at de hører sammen. Motivene ellers uttrykker ro og harmoni i det ene, og fortvilelse og oppgitthet i det andre. Borden binder dem sammen.

Bilde nr. 16: Jesu inntog i Jerusalem.
Motivet viser inntoget i Jerusalem palmesøndag. Kunstneren skriver: "Den ensomme, mørke og triste stemningen symboliserer det som snart skal skje." Bygningen i bakgrunnen gjenkjenner vi som Byskolen i Sandefjord.

Kunstneren har også her latt det komme syv stråler fra Jesu hode. Denne gangen er de grønne og hvite. Bakken under Jesus er dekket av palmegrener som er det tradisjonelle symbol på seier. Det blir også brukt for å vise martyrenes seier over døden. Kunstneren har trolig valgt palmegrener for å vise at det er et triumftog. Vi kan lese at folk som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus var på vei til Jerusalem, og de tok palmegrenene og gikk ut for å møte ham, og de ropte "Hosianna! (Hebraisk: Gi frelse) Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!". Også dette motivet har en enkel bord øverst med to hvite blomster.

Bilde. nr. 17: Jesu dåp.
Helt nederst til høyre har kunstneren plassert motivet hvor Jesus døpes av døperen Johannes. Ånden kommer over ham som en hvit due.

Jesus kneler med hodet lett bøyet og armene hevet i bønn mens Johannes står midt i mot med den ene hånden på Jesu hode. Kunstneren har også på dette bildet markert en lysende krans rundt Jesu hode, mer en krone med seks tagger enn en hel glorie. Kronen er fra gammel av brukt som tegn på seier og verdighet.

Den Hellige Ånd er avbildet som en due, og det har bakgrunn i at duen som Noah sendte ut fra Arken, markerte slutten på ødeleggelsen og overgang til redning (1. Mos. 8,11). Syndefloden er i 1. Pet. 3, 20-21 sett som bilde på og forvarsel om den kristne dåp. Dermed ble duen dåpssymbol. Duen brukes også ved fremstilling av Treenighet, Dåp og Maria bebudelse.

Johannes holder hånden på Jesu hode. Jesu dåp betydde hans innvielse av gjerningen som Messias. Jesu messianske gjerning får sitt symbolske uttrykk i at Jesus lot seg døpe med samme dåp som det syndige folk, skjønt han selv var hellig og ren. Den dåp Jesus skal døpes med er korsdøden. Han skulle ikke selv døpe, men ved sitt offer skapte han det grunnlaget som den kristne dåp skulle hvile på.




Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt

Sist oppdatert 27.02.09