Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.: Stockfleth - "Finnenes apostel"

Gruppe 10.5, våren 1999

Niels Joachim Christian Vibe Stockfleth døde i Sandefjord1866 og har sammen med hustruen Sara, som døde tre år senere, fått et storslått minne på Sandar kirkegård. "Høiaktelse og Taknemmelighed satte dem dette MINDE", står det å lese på det særpregede gravmonumentet.

Magnus Brostrup Landstad var forrettende prest ved Stockfleths begravelsen 3. mai 1866 og hadde diktet en egen minnesalme på 11 vers. Seks vers ble sunget før talen og fem etter.

Her sover den gamle tro Hyrde 
forløst fra al Jordelivs Byrde; 
vi unde ham Hvilen den søde, 
i Heren han leved og døde.

Din Ungdoms og Manddoms Idrætter 
som Blad i sin Hæderkrans fletter vori Norge, 
den Moder den milde, 
dit Dagværk det glemmer hun silde.

Den danske dikterpresten Vilhelm Birkedal forteller i sine erindringer fra Sandefjord Bad om flere personer han møtte her: "Men den Mand, som var den ejendommeligste Personlighed og har et Navn i Norge af lødig Klang, det var Niels Vibe Stockfleth, Finnernes Apostel paa anden Omgang - von Westen var vel den første."

Hva vet vi om Stockfleth i dag, bortsett fra at en gate i byen har fått hans navn og at et gravminne finnes på kirkegården?

Stockfleths "Dagverk" er nok langt på vei glemt, og hans "Ungdoms og Manddoms Idrætter" ble utført fjernt fra Sandefjord. Niels er født 11. januar 1787 i Fredrikstad, og han fikk navn etter faren som senere ble stiftsprost i Kristiansand, men døde bare 38 år gammel. I 1804 flyttet moren med de tre sønnene til København. "Et stykke tørt brød og en skål melk var vår vanlige middagsmat. Vi hadde delvis felles klær og skotøy, så når den ene skulle ut, måtte den andre sitte hjemme," forteller eldstegutten Niels Joachim i sine erindringer.

Støtte

Minnestøtten over ekteparet Stockfleth på Sandar kirkegård har en særpreget utforming. Foto. RLT 1991.

Niels forsøkte seg med en militær løpebane og deltok som løyntnant i det Schleswig-Holsteinske felttoget i 1813. Da han etter freden i Kiel 14. januar 1814 tok avskjed som kaptein, ble han hedret med Danebrogsordenen for utvist tapperhet.

Stockfleth kom som "Officer af valderske nationale Musketerkorps" til Valdres og ble i 1818 huslærer hos presten Edvard Christie i Slidre. Der ble interessen for teologien vekket, og han begynte de teologiske studiene i 1823. Allerede to år etter ble han utnevnt til sogneprest i Vadsø, som eneste søker. Samme året hadde han giftet seg med sin tidligere elev Sara Kornelia Koren Christie, og de to tok fatt på en strabasiøs ferd til Vadsø.

For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som "Finnenes apostel". I 1853 søkte han avskjed og flyttet med hustruen til Sandefjord.

Ekteparet bodde en kort tid i Christer Lorents Sørensens hus, det senere Storgata 25 ved "Øvre Torv", dagens Christopher Hvidts plass. Bygningen ble revet i 1930 og erstattet av villaen som dr. Goller førte opp. Den ligger der fortsatt. I 1853 ble nåværende Dølebakken 3 overdradd som arvefeste til Stockfleth, skrevet og undertegnet av sognepresten i Sandar, M. B. Landstad. Der bygde Stockfleth sitt "Fagerlund".

Da Stockfleth kom til Sandefjord, hadde han svekket helse, og det var kan hende kurene ved Sandefjord Bad som førte til at han slo seg ned her. Han ble aksjeeier i Badet og deltok aktivt i en aksjonærprotest mot Thaulow i 1855. I 1864 ble Stockfleth innbudt som æresgjest ved en fest som Badet avholdt for 12 danske offiserer, krigsrekonvalesenter etter Danmarks ulykkelige krig med Tyskland. Stockfleths tidligere liv som offiser, ga seg også andre utslag. I begynnelsen av 1860-årene hadde flere av stedets ledende menn, med doktor Ebbesen, byfogd Ottesen og Stockfleth i spissen, gått inn som indivduelle støttemedlemmer i "Centralforeningen for Udbredelse of Legemøvelser og Vaabenbrug". Foreningen regnes som den første nasjonale idrettsorganisasjonen i Norge.

Men også på annet vis var Stockfleth aktiv i sine år i Sandefjord. Gjennom en periode holdt han annenhver søndag bibellesninger i det nybygde sykehuset i Bjerggaten og prekte fra tid til annen i Sandar kirke.

Fru Stockfleth var også aktiv og engasjert. Sammen med en annen prestefrue regnes hun som stifter av "Kvindeforeningen for Husarene" i 1862 eller 1863. Dette var begynnelsen til den senere "fattigpleie". Den andre prestefruen var Petra Margrete Christine Bing, født Castberg og gift med fetteren Christinus Castberg Lange. Sandars første kallskapellan som senere var sogneprest her i 29 år.

Fontene

Til venstre for Thaulows-fontenen ligger Christer Lorents Sørensens hus hvor Stockfleth bodde en kort tid etter ankomsten til Sandefjord i 1853. Den neste bygningen er den fortsatt stående Storgata 27 hvor Anders Jahre i lengre tid hadde sine kontorer og ved hjelp av arkitekt Arnstein Arneberg forandret fasadene. Det gamle prospektkortet er fotografert fra Christopher Hvidts plass. Fra denne plassen går Stockfleths gate vestover og ender blindt ved et annet minne etter "Finnenes apostel", "Stockfleth-salen".


 

 

LITTERATUR:

Knut Hougen: Sandefjords historie. Bind II, Oslo 1932. 
Henrik Sandberg: Gatenavn i Sandefjord. Sandefjord 1974.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 13.08.09