Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Bjørn Kvarenes/Thomas Lund: Skippergata 6

Gruppe 5.2, våren 1998

Skippergata 6

Skippergata 6, antakelig 1915. Mannen på kjerra til høyre het Rosenlund. Han skal ha vært en av byens originaler, og snakket i skjegget som ei humle. Følgelig gikk han under navnet "Humla". Til høyre for Rosenlund står kullhandler Larsen, forhenværende skipper. I 1914 hadde kullhandleren 10-12 mann i arbeide samt fire hester, som alle er med på bildet. Nr. 3 fra venstre er August Johansen. Trappa som skimtes helt til høyre tilhører Skippergata 8, Meierifilialen. Kilde: Arne H. Lund.


Året 1997 var "Kulturminneåret". Kulturminner av ulike slag skulle i fokus, og i den forbindelse ble det holdt avstemninger i alle landets kommuner, hvor befolkningen skulle velge seg ut sin kommunes spesielle kulturminne. I Sandefjord gikk Skippergata 6 av med seieren, for øvrig i knivskarp konkurranse med Strømbadet. Med bakgrunn i dette, og i den striden som fortsatt pågår om skjebnen til det som er ett av vår unge bys aller eldste hus, er det derfor naturlig å stanse opp og se litt nærmere på dette "stridens eple".

Skippergata
I 1767 var der i følge "Taxationsforretning over alle Publique og Private Huuse og Bygninger" i alt 74 bygninger i ladestedet Sandefjord. 13 av disse lå i den daværende Bakgaten, en kort gatestubb som gikk østover fra Østre Gate, som vi i dag kjenner som Storgata. Bakgaten gikk imidlertid ikke helt frem til Bjerggata, slik den gjør i dag — den endte "blindt" ved grensen til prestegårdens jorder. Skippergata 6 lå helt østligst i denne gata.

Knut Hougen anslår innbyggertallet til ca. 280 mennesker på denne tiden, mens folketellingen av 1801 forteller at Sandefjord hadde 373 innbyggere. Folketallet var følgelig i vekst, og utover på 1800-tallet ble det etter hvert et økende behov for nye tomteområder. Riktignok viser bl.a. Rørdams kart (1828) at tomtene den gang var rimelig store, men tomtefesterne — som forpaktet grunn av presten i Sandeherred — var lite lystne på å avstå grunn til nye tomter, de trengte den selv til dyrkningsjord, som rimelig kan være.

I 1826 ble så ladestedet enige med sognepresten (Schrøeter) om en utvidelse av ladestedet på bekostning av prestegårdens grunn. Denne overenskomsten gjorde det mulig å føre Bakgaten videre østover og frem til Bjerggata, slik vi kjenner den i dag. På et kart tegnet av C. Finne i 1865, har gata fått sitt "nåværende" navn, "Skippergaten". Etter bybrannen i 1900 var det i tillegg til Skippergaten bare Bjerggaten, Storgaten og Torvgaten som beholdt de opprinnelige navnene.

Selve huset, litt historikk.
Skippergata 6 ligger altså i den aller eldste delen av gata. Knut Hougen antar at det var dette huset som Cort Nicolaysen Alsings enke — Synneve Bude (Budde?) — skjøtet over på sin svigersønn, styrmann og senere skipper Carl Jacob Wærner i 1758. Av taksasjonsprotokollen av 1767 som vi nevnte innledningsvis, fremgår det at huset var taksert til 220 riksdaler. Til sammenlikning kan nevnes at den 2 etasjes hovedbygningen som vi i dag kjenner som Kong Carl, og som i 1767 var "rød mahlet", var taksert til 270 rdl. Følgelig var det rimelig å anta at huset må ha vært blant byens mer prominente.

Hvis vi i 1767 hadde gått over dørstokken, ville vi funnet at det var relativt romslig. "Forhuuset (var) klæd med bord og rødt malet 25 Alen Langt, 15 Alen bredt, indbefatter 4 Værelser med 2 Jern Kakkelovner eet Kjøkken med Skorsteen og Brygger Huus med Bagerovn ... 220 rd: Baghuuset 10 Alen Langt, 5 Alen bredt, Derudi Koe-Stald og een Lade ... 20 (rdr.) Plankeverket er 80 Alen... 10 (rdr)" — 11797 har kjøkkenet fått "Baggerovn", og i 1817 er der kommet Incimuret Bryggerpande" i bryggerhuset. Samme år oppgis sidebygningen til å være "En af Tømmer opført Sidebygning tegeltækket og bordklæd, 16 Alen lang 9 Alen bred".

Størrelsen på huset er følgelig slik det fremstår i dag, og det er jo ganske bemerkelsesverdig, tatt i betraktning de 230 år som har gått siden det første gang er beskrevet i bevarte protokoller.

Når det gjelder eksteriøret, er det interessant å sammenlikne huset slik det nå er, med huset slik Konsul Ludvig Høst mente å huske det i sin barndom rundt 1850, og slik han tegnet det rundt århundreskiftet. Den gang som i dag hadde huset 2 inngangsdører mot sør. Når det gjelder vinduene mot sør, er også de nøyaktig slik Høst tegnet dem rundt århundreskiftet, men ingen av de originale vinduene er bevart.

Den vesentligste forskjellen mellom Høsts hus og dagens, er loftskvisten, som er plassert sentralt på huset mot sør. Den må da antakelig ha kommet til en gang i siste halvdel av forrige århundre, eller tidlig i dette, da den finnes på bildet datert 1915. — Og endelig, huset har fremdeles de to pipene som vi finner igjen på Høsts tegning, selv om Høst har trukket den vestligste noe lenger mot vest.

Skipper gata 6

Konsul Høsts tegning. Skippergata 6 til høyre. Originaltegningene finnes i Bymuseet.


Plan Skippergata

Plan over 1. og 2. etasje samt snitt gjennom bygningen. Gjengitt etter Ingrid Ek.


Når det gjelder utvendig panel, er det ingen informasjon å hente på Høsts tegning, men det er vel rimelig å anta at huset hadde raftepanel, slik som i dag. Om dagens panel er originalkledningen, er vel heller tvilsomt. Hus fra 1700-tallet hadde ofte grovere dimensjoner på panelet, både på over- og underliggere, i den grad de var panelt overhodet. Det er grunn til å tro at huset har stått uten panel en stund, slik at laftingen kunne "sette seg" før det ble panelt. — Hva utvendig farge angår, er nok den nåværende hvitmaling av relativt ny dato. Dessverre ble huset lutet for et par år siden, og dermed er mulighetene små til å si noe om hvilke andre farger huset har hatt enn rødt og hvitt. Grunnmuren består etter all sannsynlighet av lokal gråstein, som i dag er dekket av murpuss.

Interiøret.
Dessverre har ikke forfatterne av dette "Kulturminne" fått eierens tillatelse til å se Skippergata 6 innvendig. Dette beklager vi sterkt, og vårt "Kulturminne" må følgelig lide, bl.a. under mangel på fotografier av eventuelle interessante bygningsdetaljer. Vi må i det følgende derfor hovedsakelig basere vår beskrivelse på Ingrid Eks hovedoppgave i arkitektur fra Cambridge College of Art, en oppgave som etter vårt ringe skjønn virker både solid og gjennomarbeidet.
Ingrid Ek finner — i likhet med Andreas Holmsen — at gulvbjelkene antakelig ligger direkte på bakken. Dette var en ikke uvanlig byggeskikk i områder med god naturlig drenering med sand under bjelkene. Dette var blant annet tilfellet med skyss-skafferhuset som sto i Tallakshavn, og som i alle fall kan dateres tilbake til 1720.

Hva laftingen angår, skal det visstnok bare være i 2. etasje at denne er synlig. Et foto viser et innvendig laftehjørne hvor det avtegner seg en vakkert tilpasset dymling, som var en vanlig måte å stive av tømmervegger på, for å hindre at stokkene i veggen forskjøv seg i forhold til hverandre.

Når det gjelder de ofte gjentatte antydninger om at Skippergata 6 kunne være er eldre enn 1767, stammer muligens disse fra Ingrid Ek. Hun har observert at der er benyttet ulike lafteteknikker, og at 2 vegger med ulikt antall tømmerstokker møtes i et laft. Disse og andre observasjoner gjør det sannsynlig at materialer av ulik alder og opprinnelse er brukt i huset, noe som understøtter hypotesen om at hele huset ikke er bygget samtidig, av nye materialer.

Huset er antakelig bygget av materialer fra minst 2 hus, og muligens har der stått et ennå eldre og mindre hus der fra før, nemlig den østligste delen, som så har fått et tilbygg. Denne eldre delen, har antakelig vært et 6 laftes hus (hus med 6 lafteknuter) som har bestått av 2 rom, med kjøkken mot øst og stue mot vest med røsting nord—sør, i motsetning til dagens hus som er røstet øst—vest. Mange av de midtgangshusene vi i dag kjenner, har opprinnelig vært slike 4 eller 6 laftes hus, som senere ble utvidet med en midtgang og en ny tømmerkasse.

Ingrid Ek antyder også at loftet først ble tatt i bruk til beboelse på siste del av 1800-tallet. Muligens var det fremveksten av Sandefjord Bad som fremskyndet denne utviklingen. Der ble et økende behov for husvære, og kanskje var dette grunnen til at loftskvisten ble bygget. I 1827 er det for øvrig i alt 4 "Jernkakkelovne" i huset, noe som kan tyde på at loftet allerede da var tatt i bruk til beboelse. — Fra siste del av 1800-tallet stammer antakelig tilbygget på nordsiden og svingtrappen som går opp fra bakre del av huset. Trappen som går opp fra sør er rett, og kan ha vært opprinnelig oppgang til det utkragede loftet.

Hva øvrige interiørdetaljer angår, har vi sparsomt med opplysninger. Huset har over tid hatt mange eiere og beboere, som har satt sine spor. I første etasje, i den antatt yngste del av huset, står der en dør i Louis Seize-stil (1760 — 1810), men bortsett fra denne skal alle være av nyere dato.

Dør Skippergata



Bevaring?
Det hadde vært å håpe at denne unike representanten for det aller eldste Sandefjord fortsatt kunne stå i fred, og at ny bebyggelse hadde tatt hensyn til, og gjennom god arkitektur tilpasset seg det huset som nå en gang var her først. Et eventuelt nybygg på tomten vil nødvendigvis måtte trappes noe ned mot bebyggelsen i øst, og da er der kanskje ikke så stor gevinst å hente ved å fjerne Skippergata 6, — som altså har stått her så lenge, i alle fall fra før 1767. Sandefjord blir i så fall definitivt et kulturminne fattigere, og det var neppe meningen med 'Kulturminneåret", i en by som har som målsetting å være en "Kulturby".

 

Kilder:
Ingrid Ek: History, dissertation. BA Degree With Honours in Architecture, Canterbury College of Art 1988.
Knut Hougen: Sandefjords Historie. 1928
Andreas Holmsen, ingeniør og arkitektkontor: "Besiktigelse, kontroll og vurdering av teknisk/bygningsmessig stand for eiendommen Skippergata 6, 3210 Sandefjord, Norske Liv A/S."
Branntakstprotokoll nr 1 for Larvik, 1767. 
Branntakstprotokoll nr 6 for Larvik, 1797.
Branntakstprotokoll nr 25 for Larvik, 1817.
Branntakstprotokoll nr 34 for Larvik, 1827.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 07.02.09