Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Gundersen, Georg: Da Sandefjord fikk apotek

Gruppe 10.2, våren 1997

Apotek

 

Øvre del av "Kirkegaten" ca. 1890 med Kirkeparken til høyre, hvor Sandefjords første kirke lå. Fra 1860 til 1889 holdt byens apotek til i bygningen til venstre, "Eliassens gård", etter først å ha vært 3 år i nabohuset, "Testmanns gård". Fra huset med gavlen mot gata solgte Testmann øl. Hele husrekken gikk tapt i bybrannen i 1900, og gaten ble regulert bort. Fotografiet med H. Sandbergs notater er i Sandefjordsmuseene.

Ordet apoteker av gresk opprinnelse og ble i det gamle Hellas brukt som betegnelse på et lagerrom. I oldtidens Rom fikk det betydningen vinlager. Mot slutten av 1200-tallet ble begrepet reservert for det sted hvor krydder og andre urter ble lagerholdt og solgt.

Det skjedde en betydelig medisinsk utvikling i antikken, men verken i Hellas eller Romerriket oppsto noe eget apotekvesen. Legene skaffet seg sine legemidler på egen hånd, og slik var det også utover i middelalderen. Etter oppløsningen av Romerriket ble de klassiske vitenskaper videreutviklet av araberne som gjorde Bagdad til et senter for den lærde verden. Her ble det man regner som verdens første apotek etablert på begynnelsen av 800-tallet. Det første europeiske apotek ble opprettet på 1100-tallet på Sicilia som tidligere hadde vært okkupert av arabere. Fra Italia spredte apotekene seg til Frankrike på 1200 - 1300 tallet og til Tyskland 100 år senere. Danmark fikk sitt første apotek i 1534 mens det første norske apotek ble opprettet i Bergen i 1595. I 1814 var det apotek i 21 norske byer. Når det gikk så sent med å få en bedre apotekdekning, må dette ses sammen med den langsomme utvikling av helsevesenet generelt. I 1814 var det ennå bare 40 sivile leger i Norge.

Sandefjord fikk sitt første apotek i 1857, mer enn 120 år etter både Tønsberg og Larvik. Allerede i 1834 - det året byen fikk sin første lege, A.H. Thaulow - hadde en ung farmasøyt, Jens Aarup Reimann, søkt departementet om bevilling til å opprette et apotek i Sandefjord. Distriktslegen - som holdt til i Larvik - mente imidlertid at et apotek i Sandefjord ville få alt for liten omsetning til å kunne gi levebrød for en apoteker. Amtmannen kunne heller ikke anbefale søknaden som derfor ble avslått i statsråd. Den samme Reimann søkte imidlertid også om å få opprette apotek i Grimstad, og der hadde han større hell og fikk bevilling i 1836. I 1844 ansatte han som disippel Henrik Ibsen fra Skien.

I 1857 ble spørsmålet om apotek i Sandefjord aktuelt igjen. Da kom det til Departementet for det Indre en "underdanigst Ansøgning fra Exam.pharm. J.A. Jensen om naadigst at forundes Bevilling til at anlægge og drive et Apothek i Kjøbstaden Sandefjord". Søkeren pekte på at 

"den Befolkning som vilde søge til et Apothek i Sandefjord, kan anslaaes til mindst 7,000 Mennesker, - et Folketal, som han antager, men selv under almindelige Omstændigheder vilde ansee tilstrækkeligt til at sikre et Apotheks Bestaaen, og som i nærværende Tilfælde saa meget meer formenes at ville være det, som det her omhandlede District i Almindelighed nyder en jevn Velstand. Han bemærker videre, at der i Districtet er bosat 3 praktiserende Læger, hvoraf 2 i Sandefjord, og anseer det ogsaa for en gunstig Omstændighed for et vordende Apothek i Sandefjord, at Byen er et Badested med stedse tiltagende Søgning; thi uagtet de fleste Badesøgende hovedsagelig kun benytte Badene, anseer han det dog utvivlsomt, at der blandt saa mange Syge oftere maa tiltrænges Medicin. Ligesom Ansøgeren fremdeles antager, at der ei kan være tvivl om, at Oprettelsen af et Apothek i Sandefjord vil være gavnlig for Districtet. saaledes antager han heller ikke, at Oprettelsen af et saadant vil medføre noget saa væsentligt Tab for de nærmest liggende Apotheker, nemlig i Laurvig og Tønsberg, at Hensynet hertil skulde være til Hinder for denne Foranstaltning, i hvilken Henseende han bemærker, at han troer at have gjort den Erfaring, at Oprettelsen af flere Apotheker og den dermed forbundne lettede Adgang til at erholde Medicin mere viser sin Virkning i forøget Consumption, end i Forringelse af de eldre Apothekers Atsætning, og Indtægter".

Departementet underkastet søknaden en meget omhyggelig behandling og innhentet uttalelser fra formannskap og magistrat, byens 2 leger, distriktslegen, amtmannen og de to berørte apotekere i Tønsberg og Larvik.

"Districtslægen i Laurvig District har i Anledning af Ansøgningen bemærket, at det Spørgsmaal der fra det Offentliges Standpunkt maa være af største Vigtighed ved Afgjørelsen af den her omhandlede Sag er, hvor vidt det er sandsynligt, at et Apothek i Sandefjord vilde face en saa stor Vareomsætning, at dets forsvarlige Drift kunde sikres. I denne Henseende anfører han, at foruden Indvaanerne af Sandefjord og Sandeherred, der, som ovenfor anført, tilsammen efter den sidste Folketælling hadde et Folketal 5,721 Mennesker, vel ogsaa mindre 1,000 Indvaanere fra de tilgrændsende Præstegjelde, Hedrum, Thjødling, Stokke og Andebo, hvilke Præstegjeldes samlede Folkemængde efter sidste Folketælling beløb sig til 13, 415 Mennesker. sandsynligviis vilde sølte Apotheket i Sandefjord, og naar hertil lægges Badegjesterne, der i forrige Aar udgjorde 485, udkommer et Antal af over 7 000 Mennesker, af hvem en Apotheker i Sandefjord efter Rimelighed vilde kunne vente Søgning, - et Antal, som Districtslægen imidlertid kun anseer for et Minimum af den Folkemængde, der utfordres til et Apotheks forsvarlige Subsistens."

Etter å ha forsøkt å anslå forventet fortjeneste ved apoteket, sier distrikslegen:

"Denne Bruttoindtægt vil efter Districtslægens Mening kun give et tarveligt Nettoudbytte, naar Hensyn rages til den Capital, der maa paaregnes til Apothekets Indretning og Forsyning, Huusleie, fornøden Hjælp i Apotheket Etc., og han troer heller ikke der er Udsigt til, at Apothekets Omsætning i Fremtiden betydelig skulde forøges. Districtslægen antager saalede, at et Apothek nok vilde kunne bestaae i Sandefjord, men at dets Besidder ikkun maatte gjøre Regning med et tarveligt Udkomme".

Apotekeren i Tønsberg hadde ikke noen innvendinger mot at det kom apotek i Sandefjord. Den andre naboapoteker var derimot skeptisk:

"Apothekeren i Laurvig antager, at hans Apothek, der allerede har lidt følelige Tab. først ved Flytning af Laurvigs Fogderis Sygehuus til Tønsberg, og senere ved Marinestationens Flytning fra Fredriksvæm til Horten, vil lide et dybt Skaar i sine Indtækter ved Oprettelsen af et Apothek i Sandefjord, hvis Afstand fra Laurvig kun er 1 1/2 Miil, og hvis Indbyggere altid have søgt hen til Laurvigs Apothek. Han anfører at Laurvigs Apotheks Bruttoomsætning i de sidste 5 Aar gjennemsnitsviis har udgjort 3,414 Spd., og anslaaer den aarlige Bruttofortjeneste af denne Omsætning til 1,900 Spd. og Nettofortjenesten til 830 Spd. aarlig, hvilken Indtægt han ikke anseer for meer end høist fornøden, naar Apotheket skal kunne holdes i forsvarlig Stand og Apothekeren have et nogenlunde sorgfrit Udkomme."

Uttalelsen fra byens leger ble tillagt stor betydning:

"De tvende i Sandefjord praktiserende Læger, forhenværende Corpslæge Ebbesen og Exam.med. Winsnes, have med Hensyn til Størrelsen af den Folkemængde, der efter Sandsynlighed vil søge et Apothek i Sandefjord, henholdt sig til Districtslægens oven anførte Erklæring. De anfører derhos. at de Beløp, hvorfor de have forbrugt Medicin, have udgjort omtrent 250 Spd. aarlig, og antage, at deres Medicinforbrug vil stige ved Oprettelsen af et Apothek paa Stedet. Imidlertid antage de, at Haandsalget vilde blive Apothekets hovedsagelige Intægt, og bemærke, at Indlægten af Haandsalget ved Apotheker vel i Almindelighed udgjør det tredobbelte af Recepturen. Videre bemærke de, at et Apothek i Sandefjord sandsynligviis vil komme til at virke under gunstigere Forholde, end Apothekerne i mange af Landets mindre Byer, f. Ex. Brevik, Porsgrund, Grimstad, Etc."

Formannnskapet og Magistraten festet seg ved disse optimistiske synspunkter fra byens leger og

"troede at kunne antage, at en Apotheker kan finde anstændig Udkomme i Sandefjord og erklære for Øvrige, at ved Oprettelsen af et Apothek paa Stedet vil et længe følt Savn blive afhjulpet".

Amtmannen i Jarlsberg og Laurvigs Amt hadde også festet seg ved uttalelsen fra byens leger og fant som dem

"Grund til at antage, at en Apotheker vil kunne finde et tarveligt Udkomme i Sandefjord, og finder det utvilsomt, at Oprettelsen af et Apothek vil være til Gavn saa vel for Stedet selv, som for dets nærmeste Omegn. Da det derhos forekommer ham klart, at det altid maa ansees som et stort Savn for et Badested af nogen Betydning ikke at have noget Apothek, saa har Amtmanden troet at burde anbefale, at der naadigst tillades oprettet et Apothek i Sandefjord, og at Concurrence paa sedvanlig Maade i den Anledning aabnes".

Ved kongelig resolusjon av 26.august 1857 ble det besluttet å opprette et apotek i Sandefjord, men J.A. Jensen hvis søknad startet prosessen, fikk ikke noen særbehandling fra departementets side:

"I Overensstemmelse med det i saadanne Tilfælde Sedvanlige antager der at burde aabnes Concurrence for dem, som maatte attraae Bevilling til at anlægge og drive dette nye Apothek. og Departementet finder derfor for Tiden ikke Anledning til nærmere at omhandle den af Exam.pharm. J.A.Jensen herom indgivne underdanigste Ansøgning".

Det var da heller ikke Jensen, men Axel Christian Smith Krog som siden 1843 hadde vært apoteker i Hammerfest (ikke Holmestrand som angitt i Hougens Sandefjords historie), som ble meddelt apotekbevillingen.

Apoteket ble etablert i leide lokaler i Testmanns gård i den gamle Kirkegate et par hus nedenfor Steentorvet, det nåværende Hvidts plass. I 1860 kjøpte apoteker Krog nabohuset og flyttet apoteket dit. Begge de gamle "apotekgårdene" strøk med ved bybrannen i 1900. men da hadde apoteket siden 1889 holdt til i Storgt. 4.

Apoteket var i den første tid ingen god forretning og apoteker Krog hadde problemer med å klare seg økonomisk. Formannskapet forsøkte å skaffe ham biinntekter og nevnte i den forbindelse hans "talrige, uforsørgede barneflok". Krog døde i 1868. men i samsvar med datidens regler kunne enken drive apoteket videre med forpaktere helt til sin død i 1899. Blant forpakterne var O.F. Bruun som senere - 1900 - fikk bevilling til å opprette og drive byens andre apotek, Nordstjernen. Apoteker Krogs sønn, Annato Pless Krog som også var farmasøyt, forpaktet apoteket fra 1880 til 1900. Det var han som flyttet apoteket til Storgt.4 hvor det holdt til helt til det i 1982 flyttet til Storgt. 1.

Apoteket kaltes først Sandefjord apotek. I 1899 skiftet det navn til Sandefjord gamle apotek og i 1911 til Apoteket Hvalen.


Kilder: Hougen: Sandefjords historie I-II
Flood, Breodel, Reizer: Norges apotek og deres innehavere l- VIIII
Johannessen, Skeie: Bitre piller og sterke dråper

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 10.08.09