Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.: Strømbadet

Gruppe 5.7, våren 1997

Karl Bagøe skisse

Kunstneren Karl Bagøe besøkte i 1866 bl. a. Sandefjord og gjorde en del skisser. Enkelte av disse ble senere utgitt. Den gjengitte tegningen er et utsnitt av en av disse, og den viser det første permanent bygde Strømbadet fra 1857 på stolpefundament og med valmtak.


Gjentatte påstander har en tendens til etterhvert å bli betraktet som sannheter. En slik gjentatt og seiglivet påstand er at Sandefjord Bad anla sitt første "Strømbad", eller "Søbad for aabne Bad", i 1857. Beviset for at påstanden er feil - eller med god vilje kan betraktes bare som en halv sannhet -, kan overlates til badelege Jørgen Tandberg Ebbesen.
Ebbesen overtokt som lege ved Sandefjord Bad da grunnleggeren Heinrich Arnold Thaulow snaue to år etter opprettelsen reiste fra Sandefjord i 1839, og Ebbesen fortsatte som lege og leder av Badet i en vanskelig oppbyggingstid. I 1855 utga han boken "Sandefjords Bad". Den er på mange måter interessant både som kulturhistorie og som lokalhistorie. I vår sammenheng vil noen korte sitater fra boken, som ble utgitt to år før det første påståtte "Strømbadet", være tilstrekkelig: 

"Sandefjords Bad som Helbredelsesmiddel maa betraktes at bestaae af• 1.Søbadet. 2.Svovlvandet. 3. Gyttien og 4. Mandæteren. " Det understrekes videre: "For Søbadet var Anstalten oprindelig anlagt og den benyttedes udelukkende som saadan, indtil Søvandet efterhaanden maatte vige for det senere opdagede SvovIvand. Nu er der to Baderuin for Søbad alene, ligesom der i Strømbadet er Andledning til aabne Bad." I beskrivelsen av badeanstalten forteller Ebbesen at de to sjøbaderommene lå mot bygningens bakside, og han fortsetter: "Som annecteret Indretvingen maa i Forbigaaende nævnes Strømbadet, et simpelt men ganske net lille Huus, anlagt paa Flaade og med 4 Badekammere. En lille Dør fører fra Badekummen ud til den aabne Søe for Svømmere. "

Sandefjord Bads første Strømbad var, etter Ebbesens beskrivelse, et simpelt, d.v.s. enkelt,lite og nett hus anlagt på en flåte. Det er interessant at benevnelsen "Strømbad" har fulgt innretningen helt opp til våre dager. Formålet var å tilby bading direkte i sjøen, i motsetning til baderommene for "Søbad" hvor saltvannet ble pumpet opp i innendørs badekar. Hvor det første flåtebaserte Strømbadet var plassert, kjennes ikke, og Ebbesen skriver ikke noe om når det var opprettet. Alt tyder imidlertid på at det må ha vært i funksjon i en tid før boken ble skrevet, for bare to år etter bokutgivelsen ble det erstattet med det første permanet oppbygde Strømbadet i 1857. Dette hadde hele 10 baderom. Bygningen var oppført på trepeler og plassert vest for byens brygge og øst for Ruklabekkens utløp. En lang trebrygge, "Badehuusvei", førte ut til anlegget. Den lave bygningen med valmtak vises på flere av de tidlige havnefotografiene.

Skisse badeanstalten

Kartskissen er gjengitt etter Knut Hougen "Sandefjords Historie II". Den viser hvordan Strømbadet, "Søbad", med 'Badehuusvei" var plassert vest for byens brygge.


I 1866 kjøpte Badet Hjertnes gård og ble eier av en lang strandlinje som nok var fristende å utnytte. Samtidig var ny brygge bygget, og Strømbadet måtte fjernes. Hele bygningen ble flyttet og satt opp på nye trepeler utenfor Hjertnesstranda i 1869 med bryggeforbindelse inn til fastlandet. Bygningen gjorde tjeneste i 10 år, men det innløp etter hvert flere klager på vedlikeholdet. En dag i 1872 løste en svensk sjømann billett og var i en periode eneste badende. På en eller annen måte falt han i vannet og druknet. Først etter nærmere en time ble han funnet og trukket på land. Dette førte til store diskusjoner, og Ebbesen ble utpekt som den skyldige. ".. almenheten tilgir Dem ikke Deres uhell; ti almenheten er urettferdig, fordi almenheten er ulogisk, " skrev doktor Thaulows bror, apoteker H. Thaulow, i et brev til doktor Ebbesen.

I 1875 overtok H. A. Thaulow alle Badets aksjer, og han ansatte svigersønnen C. A. Knudsen som badelege (1875-1890). Vel som et resultat av eierskiftet, ble Strømbadet erstattet med en ny bygning i 1879-80. Denne innholdt 14 omkledningsrom og to atskilte svømmebasseng, ett for damer og ett for herrer.

Sandefjord Bad holdt åpent i tiden 1. juni til 1. september, og en badebillett kostet i 1880-årene 20 øre. Etter sesongslutt tilbød Thaulow gratis strømbad for befolkningen, men interessen var liten. Strømbadet ble heller ikke mye brukt av badegjestene, skriver Thaulow i en innberetning fra 1886.

Da Thaulow døde i 1894 besluttet arvingene å fornye alle badebygningene. Dette omfattet også Strømbadet, som sto ferdig restaurert i juni 1899 i tidens framtredende stil, sveitserstilens slektning dragestilen. Det antas at arkitektfirmaet Nissen og Biong, Kristiania, sto bak den nye utformingen. Med mindre endringer er det samme bygning som fortsatt står på sin plass. Som seg hør og bør hadde anlegget atskilte avdelinger for damer og herrer. Damene badet på vestsiden, herrene på sydsiden. Dagsrundeskribenten i Sandefjords Blad 2.11.1974 gjengir etter "Vår humørfylte Bjerggaten-kontakt A. K." om skoleklassens besøk til Strømbadet: "Men det hendte vel at vi falt i unåde også. Som den gang Rolf og jeg svømte over mot Jentesida" på Badet og vinket til de små nymfene. Belønningen var en time gjensitting på skolen." Det var egen kum for de ikke-svømmekyndige. l en annen kum eller basseng var vannet dypere, og det var en åpning slik at det lot seg gjøre å svømme ut i åpent vann. Men også dette nye anlegget ble etter hvert mindre brukt av badegjestene, og det ble holdt åpent gjennom sesongen også for almenheten. Prisen for et bad var øket til 25 øre. 27.2.1970 hadde Dickie Arnesen en nesten lyrisk skildring av "Deilige Strømbadet" i Sandefjords Blad: ".. Det var såmenn sang i vår sjel da vi gikk den smale brygga oppover og tenk bare på den herlige luften av sjø, gytje og tang. Der sto den elskverdige damen som lot oss få adgang til huset for 25 øre og når vi ikke hadde tyvefem øre, ja, så klarte det seg nok på en eller annen måte allikevel. .. Iblant klatret enkelte av oss på Strømbadets tak og derfra stupte vi dristige ut i bølgen den blå. Ja, da ble vi riktig refset på gammeldags vis. .. La Strømbadet stå enda en tid til. Vi trenger til å drømme og minnes noen hver av oss, ikke sant?"

Kort Strømbadet

Strømbadet med hvalkjeften var et yndet postkortmotiv fra tiden rundt århundreskiftet og framover.


Allerede i 1887 var den første hvalkjeften reist ved Strømbadet. Den var en gave fra skipsreder og konsul Johan Maurits Bryde. Kjeven sto til sist i 1930-årene og ble erstattet av en ny i 1942. Den nye kjeven var en gave fra skipsreder Kåre Rasmussen og kom til Sandefjord i 1939 med kokeriet "Sir James Clark Ross". Fram til den ble reist, lå den til utvanning i Brekke-elva. Nå er også den vekk, og med det også et kjært fotomotiv.

Sandefjord Bad solgte Strømbadet i 1934 til tre privatpersoner, handelslærer H. Feen, faktor O. Poulin Poulsen og direktør Chrf. Næss, for kr. 1.000,-. Dette gjaldt selve bygningen. Da Sandefjord kommune i 1936 kjøpte Sandefjord Bads eiendommer, overtok kommunen også den grunnen som Strømbadet står på. De tre ovennevnte herrene solgte i 1937 bygningen videre til motorbåtforeningen "Ulabrand" som siden har vært eier av anlegget. Det er dette eierskapet vi langt på vei kan takke for at bygningen fortsatt står og holdes i god hevd. Det er ingen selvfølgelighet at Strømbadet er blitt tatt vare på. Også i denne sammenhengen har bevaringsdiskusjonen bølget i lokalpresse og kommunelokaler.

I 1969 fattet formannskapet et vedtak om at Strømbadet burde rives "innen rimelig fremtid" og motorbåt-foreningen "Ulabrand" skaffes nytt klubbhus og ny bryggeplass. Kommentarene uteble ikke. I 1970 anbefalte kulturutvalget at kommunen tenkte seg om to ganger før man rev Strømbadet. Det gikk likevel i 1971 et varsel til motorbåtforeningen at Strømbadet må påregnes revet i "overskuelig fremtid". I 1974 kom saken på nytt opp i formannskapet, og et eget utvalg fikk som mandat å utrede spørsmålet om og eventuelt når Strømbadet skulle rives og hva det skulle brukes til om det ble bevart. Utvalget besto av Bernt Berggreen, Ivar Tolines, Arne M. Nilsen og Tor Preede. Til det første møtet i august 1974, som ble holdt på Strømbadet, møtte Kåre Klinestad, Jean B. Linaae, B. L. Larsen og Gunnar Nilsen fra motorbåtforeningen. Undertegnede ble anmodet om å komme med en uttalelse om Strømbadet til komiteens neste møte i september. I uttalelsen sies det bl. a.: "Bygningshistorisk fester interessen seg spesielt ved den "fornorskede" formen for bindingsverksteknikk med synlige stolper som et bærende skjelett i fasadelivet og med panel som utfyllende element sammen med dører og vinduer. .. Strømbadet står som en egen og avsluttet enhet meget nær slik det sto da Sandefjords Bad klarerte sin siste pasient. .. Bygningshistorisk - og ikke minst kulturhistorisk - representerer den enkle, særpregede bygningen — en umistelig verdi for byen... Etter en første hovedjustering av fundamentpelene, vil det kunne ligge vel til rette for en etappevis restaurering / istandsetting av bygningens forskjellige fløyer. " Uttalelsen ble ved det neste møte i komiteen "vedlagt protokollen inntil man får full oversikt over hele sakskomplekset". I et senere møte gikk komiteen enstemmig inn for å forsøke å bevare og restaurere Strømbadet, og anbefalte et kommunalt tilskudd på 150-200.000 kroner.

Alt fra 1969 hadde lokalbefolkningen engasjert seg for Strømbadets sak, og ikke minst da bevaringssaken på ny dukket opp gjenspeilte interessen seg i avisspaltene gjentatte ganger til et enstemmig bystyre i februar 1976 besluttet å bevilge kr. 200.000,- til restaurering av anlegget. I desember 1975 hadde motorbåtforeningen hatt generalforsamling, og medlemmene ønsket å beholde den gamle bygningen. Da beslutningen fra kommunen forelå, startet motorbåtforeningen dugnadsarbeidene for fullt. Foreningen Gamle Sandefjord ga i 1994 bevaringsprisen til "Ulabrand Motorbåtforening".
I dag er det neppe mange som beklager bevaringsvedtaket. Den gule særpregede bygningen, som også har hatt en rød periode, er et smilende innslag på Sandefjords indre havn. Sammen med Kurbadbygningene er den et minne om institusjonen Sandefjord Bad som vokste til å bli en hjørnestein i ladestedet Sandefjord og bidro sterkt til at stedet i 1845 fikk sine kjøpstadsrettigheter.

Hvalkjeften

Da bildet ble tatt i 1975 viste hvalkjeften klare forfallstegn, og Strømbadet var forlengst overtatt av Motorbåtforeningen Ulabrand. Foto: RLT.


Kilder
Torkel Fagerli: Sjøbading og Strømbadet I "Sandefjord Bad - Kurbadet 1837-1987". Sandefjord 1987.
Knut Hougen: Sandefjords historie, I og II, Oslo 1928 og 1932.
S. A. Sørensen: Sandefjord og Omegns Næringsliv i gammel og ny Tid. Kristiania 1902.
En rekke avisartikler, redaksjonelle og leserbrev, fra årene 1969, 1970, 1971, 1974,1975, 1976, 1977.


BRUK AV STOFFET MED ANGIVELSE AV KILDE ER TILLATT

Sist oppdatert 27.02.09