Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Terje Gansum: Flere funn fra Gokstad: en kystnær bosetting fra vikingtid

Gruppe 5.5, våren 1997

Gokstadkart

Bakgrunn
Gokstadområdet i Sandefjord er spesielt kjent for funnet i Gokstadhaugen. Bare noen hundre meter sør for Gokstadhaugen ble det på lokaliteten Heimdal i 1944 gravet ut ytterligere en båtgrav. Denne graven viste seg å være en haug som målte 18 meter i diameter og inneholdt en godt utrustet båt som var ca. 8 meter lang. Haugbrott hadde påvirket bevaringsforholdene slik at mange av gjenstandene var i svært dårlig forfatning. Foruten skipsnagler ble det funnet en ravperle, skiferbryne og spydodd, men disse ga ingen holdepunkter for datering annet enn til vikingtid generelt (Hinsch 1945: 166-170).

1977 ble det fra fly observert et gravfelt i samme område nede ved 900-tallets strandlinje. Gravfeltet besto av minst 5 ringer (Haavaldsen 1983). I 1994 ble det observert 3 ringer med diameter fra 8 til minst 16 meter (NSB-prosjektet bilde nr. 242-250/94, Trøim pers. medl.). I bakken, ca. 100 meter øst for skipshaugen Hinch undersøkte i 1944, lå det gravhauger inntil 1880-årene (Hinsch 1945:175, ØK under 117/41). Dette strandbundne gravfeltet er del av et miljø hvor Gokstadmonumentet er selve symbolet på den makt som engang var virksom her.

I september 1995 ledet jeg på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune en begrenset arkeologisk registrering på lokaliteten Heimdal, 400 meter sør for Gokstadhaugen. Her lot ikke funnene vente på seg. Jeg benytter begrepet "registreringsgravning" om den type undersøkelse fylkeskommunene foretar ved å bruke maskinell flateavdekking, og hvor arkeologene bare dokumenterer de markeringer som framtrer på den frilagte flaten uten å grave ned i disse. Det ble ved den aktuelle undersøkelsen åpnet flere sjakter hvor matjordlaget ble fjernet.

Heimdal
I den vestlige sjakten ble dyrkningslaget fjernet i et større sammenhengende felt. Undergrunnen besto av leire. Det ble påvist over 20 markeringer, strukturer, i undergrunnen, bl. a. antatte huskonstruksjoner. En sikker hustuft med buede vegger ble registrert, men uten påvisbare takbærende stolpekonstruksjoner. Det ble også påtruffet sannsynlige veggriller til ytterligere ett hus. Flere ildsteder/kokegroper lå i området. I tillegg til løsfunn fantes mengder med smieslagg.

Snitt Heimdal

I de østlige sjaktene var undergrunnen mer sandholdig og langt bedre drenert. Det ble registrert opp mot 40 strukturer i undergrunnen. Flere av disse tolker jeg som del av veggriller, kokegroper/ildsteder, og kan hende en nedgravet båt. Funn i den båtformede strukturen besto blant annet av skipsnagle og et vikingtids keramikkskår. Det ble gjort mange daterende funn både i strukturene ved opprenskningsarbeidet og som løsfunn.

Funn og dateringer
Det blir i det følgende gitt en del eksempler på daterbare funn fra den beskrevne registreringsgravningen.

Perler.
En blå/grå-grønn glassperle med innlagt hvite og røde sikksakk-linjer lå i en struktur som antakelig har vært del av et hus. De fleste perlene av denne typen dateres til AD 860-950 (Callmer 1977:83) og antas å være produsert i Skandinavia. En glassperle av halvt gjennomsiktig glass ble identifisert, og Callmer daterer slike til tidsrommet AD 860-915. Et ravfragment har tilsvarende form som en krystallperle fra Birka, men er altså av et annet materiale. Flere ravfragmenter utgjør deler av en slipt og profilert ravperle. Forøvrig er det i tillegg funnet endel rav, og et stykke er av en slik størrelse at det klart er tale om et råemne. Det er sannsynlig at det har blitt bearbeidet rav på lokaliteten.

Vevlodd.
Det ble funnet tilsammen 4 vevlodd og et fragment av spinnehjul, noe som indikerer tekstil tilvirkning. Ett vevlodd var av kleber og tre var av brent leire. Alle dateres til 8-900 tallet. To av disse vevloddene ble funnet i en veggrille.

Redskaper/våpen av jern fra vikingtid.
Det ble også gjort en del redskapsfunn, bl.a. en fil, men eksemplaret slik det forelå ukonservert, var ikke mulig å type- eller aldersbestemme annet enn til vikingtid. En relativt liten jernøks ble av Arne Emil Christensen (pers. medl.) foreslått datert til høymiddelalder. Funnsammenhengen indikerer imidlertid gravfunn og dermed vikingtid. Det er mulig at det dreier seg om en arbeidsøks eller såkalt miniatyrøks Forøvrig ble det funnet del av kniv, del av skjerding, et sagblad og et høvlblad; alt dateres til 8-900-tall. I tillegg kommer en rekke skipsnagler og spiker. Et funn som ikke er vanlig i de norske gravene jeg kjenner til, er en enkel draktnål. Det dreier seg om en nål som har fått betegnelsen "Hirtenstabnadel" (hyrdestavnål). Tilsvarende nål har vært datert til 750-800- årene.

Et bosettings- og produksjonsområde.
De nevnte funnene tolker jeg å tilhøre et bosettings- og produksjonsområde hvor hverdagslige gjøremål ble utført nede ved stranden i tidsrommet 850-950 e. Kr. Funnene ved Gokstad ligner funn fra bosetninger som er påvist i Danmark og Sverige: "Vikingtida hamnplatser men utan några större anordninger som bryggor för att kunna ta emot skeppen har påträffats i många av årnynningarna runt den skånska kusten" (Ambrosiani & Clarke 1993:61, se ogs å side 78). Lokaliteten ved Gokstad kan i så måte være viktig i en forskningssammenheng. Strandbundet bosetting fra vikingtid har ikke vært lett å påvise i Norge, selv om vi mener at slikt bør finnes mange steder. Det registrerte bosetnings- og produksjonsområdet som kom for dagen høsten 1995, kaster verdifullt lys over et område som stort sett blir omtalt med nasjonale floskler på grunn av skipsfunnet. Aktivitetene ved stranda forteller andre historier om fortiden enn konger og krigsmenn, død og begravelse. Denne type materiale trenges i alle fall i Vestfold for å veie opp en ensidig sentrering omkring saganavn og symbolmonumenter. Dette kunne være en gylden anledning til å gjøre noe!

Utvidet litteraturliste:
Ambrosiani, B. & Clarke, H. 1993. Vikingastäder. Wiken, Höganäs.
Arbman, H. 1943. Birka 1. Die Gräber. Uppsala.
Bonde, N. & Christensen, A. E. 1993. Dendrokronologisk datering af tømmer fra gravkamrene i Oseberg, Gokstad og Tune. UOÅ 1991/1992. Oslo.
Brøgger, A. W. & Shetelig, H. 1950. Vikingskipene. Deres forgjengere og etterfølgere. Oslo.
Callmer, J. 1977. Trade Beads and Bead Trade in Scandinavia ca. 800-100 A.D. ACTA Archaeologica Ludensia, NR. 11. Lund. Gensum, T. I trykk 1997. Flere funn fra Gokstad. Nicolay, Oslo. (Utvidet form av denne artikkel.)
Hougen, B. 1934. Studier i Gokstadfunnet. UOÅ 1931-32. Oslo
Hov, K. 1990. Miljøet rundt Gokstadhaugen. Nicolay 54, nr. 2. Oslo.
Hinsch, E 1945. En ny båtgrav på klassisk grunn. Viking IX, Oslo.
Haavaldsen, P. 1983. Rapport om vegetasjonsmerker i Sandefjord, Tjølling, Hedrum og Brunlanes kommuner, Vestfold fylke. Top. arkiv. Univ. olds., Oslo.
Larsen, J. H. 1986. En mulig handelsplass i Grimstadområdet i vikingtiden. UOÅ 1984/85. Oslo. Nerman, B. 1958. Groblin - Seeburg. Ausgrabungen und Funde. Stockholm.
Nicolaysen, N. 1882. Langskipet fra Gokstad ved Sandefjord. Kristiania.
Rygh, O. 1885. Norske Oldsager.Kristiania.
ØK. Økonomisk Kartverk, Oslo.
Isa Trøim takkes for informasjon om flyregistreringer for NSB-prosjektet, dobbeltsporet i Vestfold.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt

Sist oppdatert 10.02.09