Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Henry A. Ertzås: Haukerød skole - 75 år

Gruppe 5.7, våren 1994

Haukerød skole

Haukerød Skole 1918


75 år er ingen alder i vår tid, sier vi, for å trøste oss selv når tiden går. Bare den ikke går ifra oss, kan det jo være en trøst.

For en institusjon som en skole og et område i vekst, går også årene, men blir historie som vi kan bla tilbake i og minnes, men også lære av. Erfaringer skaffer man seg blant annet med å lære av andre. De siste 75 årenes historie forteller oss om en utrolig stor og rik utvikling. Der henger vi jo ikke bare med, som mange synes å tro. Folk som lever og har levd, vil den og ikke bare preger den, men står bak. Derfor trer en del personer fram som har gitt noe ekstra til lokalsamfunnet. De må med i beretningen om skolens 75 år.

Før 1918 hadde en to mindre skoler i området. Her var det da spredt bebyggelse uten noe egentlig sentrum. Omgangsskolelæreren, som gikk fra gård til gård med skreppa si, ble avløst av de første mindre skolene, og Sandar var av de første kommunene i landet til å organisere slik.

Hos oss ble grendene Bø og Lundeby og selvfølgelig Vaggestad naturlige stedene for de første skolene. Her bodde ungene, og det var hus som kunne overtas og egnet seg i starten. Barn og lærere fikk et fast arbeidssted. Det ble etablert sosiale miljøer, og ikke minst bygdesamfunnet fikk et samlende sentrum. Alt såre vel med fornøyde barn og foreldre skulle en tro. Det var nok riktig i starten så lenge ikke skolen tok for mye av ungenes tid. Folk var vant til å ha dem hjemme til hjelp i arbeid på gårdene. Og så finner prester og andre myndigheter på å utvide skoletida pr. dag og i løpet av året. Da protesterte Ola! Den gangen som nå måtte en ha tid på seg for å venne seg til det nye i tiden. Årene går og området utbygges. Det etableres virksomheter som verksteder, butikker og foreninger som trekker folk til Haukerød. Det store krysset mellom Raveien og Kodalveien begynner å bli et sentrum. Samtidig klages det på liten plass og dårlige forhold på de to små skolene, Bø og Lundeby. Diskusjonen er i gang om sammenslåing til en ny og større skole, jfr. debatten om kretsgrensene i dag. Det endte opp i enighet, etter at man hadde tatt opp tanken alt i 1912. I 1913 ble det bestemt om ny skole, og byggekomite nedsatt i 1915.

Men nye problemer dukket opp. Hvor skulle den ligge, og hva skulle bli navnet? Nåværende plassering ble vedtatt til fordel for endel andre forslag, og navnet ble Haukerød, til tross for at "Kredsmøtet" helst ville hatt "Ljosheim".

HAUKERØD, ja! Utkant eller?
Hva var det ho sa kjerringa? "Verda er stor - jeg kom te Haukerød og lell så rauta det kalv lenger vest!"

Verda er stor, og den nye kretsen ble stor den og. Fra kommunegrensa i sør med Krokemoa, Elgesem og Solberg, nordover mot Fevang og fra Bjørndalen over Napperød og Svines vest til Bugården og med Moveien til bygrensen i øst.

Skolehuset ble bygd etter planene og ble virkelig ruvende på høyden av Raet. Langs Raveien bare noen smågårder, og nedover Laskenjordene var bare enger og åkre. Her drev bonden på Skjelberg-Lasken kuene sine opp skolestia, gjennom skolegården og inn i skauane og myrene vestover. Der har vi kalvene som kjerringa hørte!

Her var det 4 klasserom, lærerværelse, forhall, 2 lærerinneleiligheter med 2 rom og kjøkken, en vaktmesterleilighet av samme størrelse og 2 lærerleiligheter med 4 rom og kjøkken m/anretning. 12. januar 1918 kunne den ta i mot de første elevene. Arkitekt Børve, Porsgrunn, hadde tegnet skolen i 2 alternativer, et i 2 byggetrinn, og et med full utbygging straks. Bildet viser at 1. alternativ ble valgt. Byggmester var Nils Klavenes.

Det skulle bygges et uthus med 10 doer til hvert kjønn, og her skulle det også være stall til 2 hester. En historie om utedoen: Over doene var det et loft, og det het seg faktisk at når det var ruskevær i spisefri, fikk ungene "lov til" å spise maten sin på dette loftet. Velbekomme!

På den store bygningen ser vi enda de store pipene på taket. Oppvarmingen foregikk selvfølgelig tidligere ved hjelp av fyring i store ovner med både ved og koks. Vedhugginga foregikk bak uthuset, og pedellen, fru Anna Hystad, måtte bære veden og "køla" opp trappene og fyre så det var varmt til ungene kom på skolen.

Apropos ovner, ja, mange vet nok ikke at det i kjelleren på gamleskolen er en ordentlig god og gammeldags bakerovn. Mye godt grislabrød er nok blitt bakt der i sin tid.

Enda noe mer om arbeid og slit må nevnes. Oppe på gården var det en stor brønn hvor en måtte hente vann ifra til alskens bruk. Vann til vask etc. ble varmet på ei stor bryggerpanne i kjelleren, og så var det å bære igjen da.

Om miljøet ved skolen og i kretsen er det mye en kunne si. Det ble jo sagt ellers i bygda at Haukerød var en stat i staten, altså noe for seg sjøl. Dugnadsånden har i alle fall vært tilstede i fullt monn hele tiden. Samhold og samarbeid i både hverdag og fest har vært enestående. Når kassa begynte å tømmes, stilte foreldre og lærere opp med pøs og kost og malte klasserom, sydde gardiner - og sto på ved utearrangementer. Ja, de var også med og spilte teater og skapte mye moro.

Det første pianoet skolen fikk, ble kjøpt for penger som kom inn på denne aktiviteten. Likedan skjedde da vi senere satte kreftene inn for å få eget skolekorps. Full innsats igjen! Foreldrelag og senere råd og utvalg har vært med på å skape det gode Haukerød-miljøet. Vi kjenner hverandre og er trygge i samholdet.

Til slutt tar vi med noen av de bærende kreftene ved selve skolen. Alene om å få i gang og forme den nye skolen i 1918 fikk vi 1. lærer Hans Berge. Han ble tilsatt i den jobben alt i 1916 og sto på helt til i 1949. Etter han kom en ny kjempe, Herman Standal, tilhenger av god disiplin, men også lun og humørfylt. Tre år fikk han som skolestyrer da aldersgrensen innhentet ham.

Nye krefter sto parat, nemlig Oddbjørn Hole, lærer ved skolen i mange år. Styrer var han fra 1952 til 1969. Han holdt også stø kurs, men visste også å delegere oppgaver til andre i systemet.

Det var en stor utfordring å skulle overta etter disse kjempene, men godt kjent med skolen og kretsen siden 1956 følte jeg, Henry A. Ertzås, at jeg var trygg på støtte og gikk med glede til oppgaven.

I 1986 måtte jeg legge inn årene. Da overtok nåværende rektor, Inger Flagstad, første kvinne ved roret, altså. Hun var også lærer ved skolen før opprykk. 11969 kom hun til skolen og rektor fra 01.01.1988. Iver og dyktighet preger hennes innsats, og det kreves til gangs med alle reformer som er på gang i skolesamfunnet, men hun sier det slik: "Skolen anno 1993 er spennende, og den største utfordringen vi nå står overfor, er uten tvil den 10-årige grunnskolen med 6-åringene inn i skolen."

Vel, stå på fortsatt og få med tradisjonene, ja, hele historien inn i alt det nye!

Litteratur:
Henry A. Ertzås: Haukerød skole 75 år. Jubileumsskrift 1918-1993.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 19.03.09