Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Ottesen, Reidar: Ragnhildbru 

Gruppe 5.1, våren 1994

Ragnhildbru

Foran det stilfulle framhuset på Ragnhildbru står eieren skipsfører Carl Nilsen, født i Lahelle 1855, og hustruen Anne Tonette Kristoffersen. De kjøpte i 1908 gård på Tjøme. De tre eldre damene er Anne Abrahamsen, moren til Anne Tonette (Netta) og moren til Carl Nilsen, Ingeborg.


Folk som ryddet plasser før i gamle dager visste hvor det ville være godt å bo, rikelig med rent vann, le for vind og nær allfarvei. Det var naturens lov som gjaldt. Ragnhildbru er en slik plass. Ollen ved bryggerhuset var kjent for aldri å være tørr. Dessuten gikk eiendommen helt ned til Hastebekken hvor brua med "vej østefter i Beygden" gikk. Et gammelt militærkart fra 1801 viser at det ligger 4 små bygninger på Ragnhildbru, godt skjermet for sønnavind. Forunderlig er det at selv om terrenget er åpent mot nord får aldri nordavinden noe tak. De visste hva de gjorde, de gamle.

Ragnhildbru ligger under Øvre Gokstad Gård. Plassen ble frikjøpt fra Treschowgodset allerede i 1838, selv noen år før Øvre Gokstad ble frikjøpt. Veien gjennom tunet, gårdsveien til Øvre Gokstad, har trolig gått der siden gårdene kom opp. Biskop Jens Nilsson skriver om veien sist på 1500-tallet. Lorens Berg skriver følgende i "Sandeherred":

"Som stedsnavn er Ragnhildbru meget gammelt; det finnes nævnt i et brev fra omkring 1550. Vi træffer dog ikke paa folk her før i 1700-tallet. En gammel husmand Anun Trulssøn døde her i 1803. Efter ham kom fra 1806 Anders Olssøn, bror av Ingebret Vestre Stange. Han døde barnløs 1835. Saa blev Ragnhildbru kjøpt av Mads Olssøn som betalte Treschow 60 spd. for plassen. Han var skipstømmermann og født i Sandefjord, men faren Ola Hanssøn var fra Hedrum. "

I tiden før Mads Olssøn kjøpte plassen var verdien oppgitt i et skiftebrev til ca. 52 daler (skiftebrev fra 1737 og 1806). Bebyggelsen var omtalt som en 4-laftet trebygning; 1 stue med avdelt kove og svale samt et vedskjul. Det var nok skipstømmermann Mads som utvidet framhuset med en laftebygning til, og bygde låve og bryggerhus. Da Mads i 1872 solgte plassen til styrmann/skipsfører Christen Hansen var prisen 540 daler. Christen var bl.a. skipper på den kjente barken "Augusta" som ble bygd på Framnæs i 1881. I 1872 ble det også skilt ut en liten part nede ved bekken hvor Paul Torgersen hadde smie. Etter Christen Hansen kom skipsfører Carl Nilsen som solgte videre i 1908. Etterhvert fra 1900 ble det solgt unna flere tomter.

Gamle folk kunne fortelle at det en gang skal ha vært et skysskafferi eller skjenkestue på Ragnhildbru. Nærmest viskende kunne de også fortelle at det skal ha skjedd et mord her, men ikke noe av dette er bekreftet. Ragnhild skal ha vist seg med "rompe" under stakken, og det skal ha vært sett lys, sier de gamle, litt hemmelighetsfullt for slikt skulle ikke snakkes for mye om. Bakgrunnen til dette er sikkert det gamle sagnet som i følge tradisjon skal ha gitt navnet til plassen Ragnhildbru. Både S. A. Sørensen (Lidt om Sandeherred 1872) og Lorens Berg har skrevet om dette gamle sagnet:

"Trollkjærringen i Gjekstadaasen og trollkjærringen i Kongshaugen lag i stadig ufred. En søndagsmorgen red en mand fra østbygden til kirke og kom forbi Kongshaugen. Der holdt de to naboer paa at slaas, og manden skjendte paa dem - de skulde da ikke slaas slik ved alfarvei, og det en søndagsmorgen. De holdt da ogsaa op, og Ragnhild, saa het hun i Kongshaugen, sprang ind efter et fint sølvbeger med øl og bød manden drikke. "Tak som byr!" sa manden og tok bægeret. Han drak nu ikke, maavite, men slog det bakover lænden paa hesten, og det var godt han gjorde det, for det faldt nogen draaper paa lænden, og de svidde av haaret, saa sterkt var det Han holdt fast paa bægeret og satte afsted. Ragnhild efter og vandt snart ind paa ham. "Ri reina!" ropte det andre trollet Manden gjorde saa, og det gik noget sagtere for Ragnhild, men hun aket indpaa likevel, og ved Ragnhildbru hadde hun nær fast fat i ham, men heldigvis begyndte kirkeklokkene at kime. "Naa hører jeg Sandebikkjene skjenne, naa lyt Ragnhild vende", sa hun og snudde om. Sølvbægeret beholdt manden og gav det siden til Sande kirke. "

Årsaken til navnet Ragnhildbru eller Ragnhildbroe som det het på 17-hundretallet, er nok heller at det var en Ragnhild som bodde, eller hadde en eller annen skjebne ved brua over Hastebekken. Ragnhildbrubakken var også et navn som ble brukt mye før, men som nå går i glemmeboken.

Skipperhuset som i dag ligger på Ragnhildbru, er egentlig 2 stuer som er satt sammen. Laftingen i tømmeret viser at i alle fall en av disse, har vært flyttet. Byggeår for disse stuene har det ikke vært mulig å finne ut, men detaljer i de gamle vinduene/dørene m/smijernsbeslag, kan tyde på engang etter 1750. Interessant er det at da de gamle gulvene ble tatt opp i 1975, ble det funnet 2 ovnsplater av samme type som skal ha vært i gamle Sandar kirke som ble revet i 1790. Gulvene besto av rundtømmer som lå rett på bakken med 10-12 tommers grove gulvbord. Ovnsplatene lå under gulvet like ved en stor steinhelle som tydelig hadde vært fundament for et ildsted/grue. Nå avdøde Mateus Manvik, som var vår gode nabo i mange år, spurte ofte om vi hadde funnet rester etter kirkematerialer, fordi han hadde hørt noe... i yngre år. Lite er funnet, men slikt som gamle 16 tommers breie tjærebredde bord med små profiler, senere benyttet innimellom takkledning, og de gamle ovnsplatene, kan sette fantasien i gang.

Bryggerhuset av gammelt laftetømmer som tidligere sto på andre siden av veien, ble flyttet og satt opp igjen langs framhuset. Dette er senere bygd på igjen, slik at den gamle tømmerkassa nå er en del av det lange uthuset. Tidligere rundt 1900 lå det en låvebygning nord-syd på eiendommen. 2 store steiner ligger igjen, og iflg. Manvik er dette fra låvebrua. Mer interessant er det at under graving i tunet ble det funnet svært gamle steinfundamenter under bakken. Disse ligger i en vinkel som ikke passer inn for nåværende bebyggelse, heller ikke den gamle låven. Trolig er vel disse fra den bebyggelsen som lå her tidlig på 1700-tallet hvis ikke før.

Om steinene kunne fortelle, ville vi fått vite mye om vår fortid. Det er mange menneskeskjebner med glede og sorg, hendelser og historie, som vi bare kan gjette oss til på slike gamle plasser. Dessverre er det bare fragmenter av folkets liv og levnet som blir historien til del. Som f.eks. en nedskrevet note med en galopp (polka) som har blitt til "paa Ragnhildbroe", laget av den kjente bygdespelemannen Martin Kjeldsen Kalleberg fra Lardal. Med armod og slit var vel dans og spell en av de få gledene de hadde.

At huset i vår generasjon kalles "skipperhus" er vel en naturlig tradisjonell uttryksform, da menneskene her ofte har hatt tilknytning til sjøen. Den lille gårdparten med 4 - 5 mål jord var tilstrekkelig til det nødvendigste av husdyrhold ved siden av et sjøyrke. I jordmatrikkel for 1875 går det f.eks. fram at Mads Olssøn hadde 2 kyr, hest og gris osv.
Ragnhildbru er i dag et godt sted å bo.

 

Bruk av stoffet med kildeangivelse er tillatt.

Sist oppdatert 15.04.09