Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Olsen/Tamnes: Godshuset på Sandefjord stasjon

Gruppe 5.8, våren 1993

Godshuset

Dette fotografiet er tatt før århundreskiftet, og vi kan se pakkhusveggen med reklameoppslag.


Øst for stasjonsbygningen på Sandefjord stasjon ligger et langt en-etasjes hus med rampe foran. De fleste har antagelig ikke sett så nøye på denne bygningen, for den har jo ligget der «bestandig». Ser man imidlertid litt nærmere på historien, så er det mye som har skjedd i løpet av de 111 år som er gått siden bygget ble reist.

HISTORIE
Allerede fra jernbanens åpning i 1881, var ekspedisjon og sending av gods svært viktig. Det ble ved de fleste stasjoner reist egne hus for formålet, oftest av jernbanens standardtype. Pakkhus i Sandefjord er bygget etter en tegning fra 1877, GODSHUS FOR MELLOMSTATIONER. Arkitektens navn er usikkert, men det er muligens Blix, som var Statsbanenes arkitekt 1874-78. Blix, med fornavn Peter A., var forøvrig Vestfolding, født i Stavern 1831. Godshusets ytre mål var 9,93 m x 16,22m, altså vel 160 kvm. Godshuset var utstyrt med store porter i begge ender og hadde spor inn. Godsvognene kunne kjøres helt inn og lasting og lossing foregå innendørs. Byggemåten var enkelt bindingsverk med liggende kledning. Huset var ikke isolert eller oppvarmet. Mot gaten var det en port og en rampe for henting og levering av gods. Mye av dette opprinnelige huset inngår i dagens, og ved nøyere gransking av taksperrer, kan man finne den gamle endesperren. Kledningen er fremdeles intakt, og på veggen inne finnes skriblerier datert i hvert fall tilbake til 1884!

Som ved alle senere utvidelser, foregikk den første ved at husets lengde ble øket. Bredde og takvinkel har vært den samme hele tiden. Trafikken oversteg raskt anslagene. Allerede 20 år etter åpningen ble godshuset utvidet med ca. 15 m mot øst. På et bilde fra 1901 eller 1902 er tilbygget nokså nytt. Dette kan ses på taket og på manglende reklameplakater på veggene. Nettopp veggene på godshuset var svært viktige reklameplasser, ofte så tett besatt med emaljeskilt og annen reklame at det kunne være vanskelig å se selve veggen! Ved den nevnte utvidelsen ble arealet neste fordoblet til ca. 310 kvm.

Da det igjen ble behov for forandring, var det ikke først og fremst areal for gods som var vesentlig. Sannsynligvis i slutten av 1920-årene ble huset tilbygd 5,5 m mot vest. Tidspunktet er ikke helt sikkert, men en tegning datert 1931 viser bygningen med de samme målene som i dag. Denne utvidelsen rommet lokaler for ilgods- og fraktgodsekspedisjon samt garderobeskap etc. Noen kilder mener at sporet inne i bygningen var intakt til midten av 30-tallet, men det er sannsynlig at det ble fjernet samtidig med dette tilbygget.

Innvendig har det skjedd flere endringer etter 1930-35. Et mindre varmerom ble like etter krigen flyttet fra det nordøstre til det sydøstre hjørnet og senere fjernet. Nytt varmerom ble innredet i den tidligere ilgodsekspedisjonen vest i bygget. Lenge var det en liten bu, fiskebu, på rampen utenfor det sydøstre hjørne. I 50-årene ble det lille kontor/vektrom inne i godsrommet bygget. En skikkelig vekt ble også montert i gulvet, slik at man kunne lese den av inne fra den lille bua.
Det kom i denne tiden krav om ildsikkert rom, og det ble derfor satt opp murvegger rundt det opprinnelige ilgodsrommet i vestre del av bygningen. Her tok man ingen sjanser, for den ene veggen er 45 cm tykk.

Når man ser på de tidligste bildene, er det stor forskjell fra dagens pakkhus: Det var ingen dører/porter mot sporsiden. Her var det spor helt inn til veggen. Alt gods som ikke ble losset inne i bygningen, måtte dras på traller eller bæres rundt til gatesiden. Der var det rampe og dører, og rampe hadde det her vært helt fra begynnelsen. Ved tilbyggingene ble den ikke utvidet, og lasting/lossing ble foretatt direkte fra luker i veggen. Fra 1955 finnes et takkeskriv fra Vestfold Lastebileierforening for ny rampe, så da var den forlenget langs hele gatesiden, slik det er i dag.

Godshustegning

Originaltegningen av «Godshus for Mellomstasjoner• er datert 12.12.1877 Den gjengitte tegningen er avtegnet i 1917 og målene er omsatt fra alen til meter.


Det var, til tross for store utvidelser, fremdeles trangt i 1950-årene. To ganger finner vi henvendelse til Statsbanenes ledelse med innstendig henstilling om utvidelse (1953 og 1956). Optimismen var stor, og man regnet tydeligvis med at det ikke ville gå lang tid før en utvidelse fant sted. Slik skulle det ikke gå, man måtte klare seg med det man hadde i mange år til.

I 1967 var det klart for den siste store utvidelsen. Denne gangen ble huset tilbygd mot øst, og stilen avvek sterkt fra det opprinnelige. Tilbygget var på 10,2 m og med et åpent overbygg på 6,8 m på utsiden. Taket var flatt, og panelet var vanlig beiset tømmermannspanel. Det var ingen vinduer, men et par porter i den nye delen. Stilbruddet var stort, men den praktiske nytten var sikkert også stor. Innvendig var gulvet i den nye delen ca. 40 cm høyere enn i den gamle. Byggemåten var fremdeles relativt enkel, ingen isolasjon og stenderverk med enkel kledning.

I 1982, etter Linjegodsovertagelsen, var det igjen behov for mere plass. Problemet ble løst ved å kle den åpne delen av det siste tilbygget, og bygget fikk nå en flate på 550 kvm.

Etter at Linjegods flyttet ut, var det stor usikkerhet om hva som ville skje med bygget. Sandefjord stasjon sto foran en modernisering og opprusting, der godstrafikk ikke var levnet stor plass. I løpet av 1992 er plattformene hevet og modernisert, sporene til pakkhus og rampe bak pakkhus er fjernet helt. For å gi plass til parkering etc., er alle tilbyggene etter 1967 fjernet. Man valgte altså å tilbakeføre huset til den størrelse og form det hadde rundt 1930. Arbeidet er meget pietetsfullt gjort, og sperreender og panel på den nye endeveggen er laget slik de var opprinnelig. Småskader er reparert og hele huset malt. Alle ramper mot sporet og mot øst er borte, og det er i dag et skråplan fra plattformen ned langs østveggen til den nye parkeringsplassen for NSBs faste trafikanter. Bygget fremstår som en harmonisk og fin del av stasjonsanlegget i Sandefjord.

Innvendig er det i det nordvestre hjørnet innredet kjøkken og wc. I godsrommet er oppsatt en delevegg på langs for å gi plass til jernbanens eget lagerbehov og varmerom for ekspressgods. Det er også satt inn ny port mot gaten.

Det finnes fremdeles opprinnelige vinduer, og nye er laget som de gamle. Diverse flytninger av vinduer har foregått gjennom årene uten at dette nevnes i detalj. Foruten de tidligere nevnte skribleriene fra 1880-årene, finnes det innvendig gammelt listverk, og i taket er det tydelige sotmerker etter damp-lokomotivene som var inne med vogner.

BRUK
Pakkhuset har i hele sin historie først og fremst vært et sted der gods har blitt ekspedert og lagret. Frem til 1973 foregikk dette i regi av NSB med såvel fraktgods som ilgods. 1973 bragte Linjegods inn på stykkgodssiden, mens NSB tok seg av ekspressgodset. For å lette overgangen, drev NSB terminalen med egne folk for Linjegods helt frem til 1981. Da overtok Linjegods og leide det meste av huset til sin virksomhet. l desember 1991 flyttet Linjegods, og bygningen ble stående mer og mindre ubrukt. I dag brukes deler av bygget til lager for NSB, mens det arbeides med utleie av resten. Høsten 1991laget Stiftelsen Råstad stasjon i samarbeide med Norsk Jembaneklubb og NSB en utstilling med gjenstander fra Vestfoldbanens 110-årige historie. Det var også kafé og «kino» under denne utstillingen, og mange mennesker fant veien til stasjonen.

Under hele sin historie har pakkhuset vært arbeidsplass. Vår medvirkning og lange opphold her høsten 1991 viste oss at dette må ha vært et ofte kaldt og trekkfullt sted å være, særlig til å begynne med da sporet lå inne, og det var liten mulighet til avstengning.

Enkelte vil sikkert savne noe i denne beretningen. Det skulle f.eks. vært interessant å gå nærmere inn på personalhistorien. Dette får vente. Vi håper imidlertid at skrivet kan gi inspirasjon til alle som vet mere enn vi om dette eller andre ting som angår jernbanen, slik at vi får kjennskap til det og kan ta vare på så mye som mulig av historien.

Pakkhuset fra linjesiden

Pakkhuset i dag sett fra linjeside


Pakkhuset fra gatesiden

Pakkhuset i dag sett fra gateside. Foto: Roar Olsen, 29.11.1992


 

Kilder:
Stiftelsen Råstad stasjons samlinger, Pensj. st.form. Odvar Næss, Pensj. st.betj. Sigurd Pedersen, Pensj. st.betj. Gunnar Hoelseth, Sandefjord Kommune, Svein Sandos samlinger, Arne H. Lunds samlinger, Norsk Jernbaneklubb.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 17.04.09