Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Sandar kirkes orgel 3 og 4

Gruppe 5.6, våren 1993

Sandar orgel, nr 3

Orgel nr. 3 sto i kirken fra 1915 til 1967 og var bygget ved Olsen & Jørgensen, Orgelfabrik, Christiania. Legg merke til speilet som organisten måtte ha for øyekontakt med presten.


Orgel nr. 3
Kontrakten om levering av orgel nr. 3 til Sandar kirke er underskrevet 23. september 1914. Det gamle orglet hadde da stått i kirken siden 1878. Kontrakten for dette var undertegnet i mars 1878 (og ikke 1875 som det beklageligvis og feilaktig står i forrige Kulturminne om Sandar kirke).

Kontrakten for orgel nr. 3 ble inngått med Olsen & Jørgensen, Orgelfabrik, Christiania (Aug. Nilsens Efterfølgere), og er undertegnet av B. Bomhoff, Kirketilsynets Formand, på vegne av bestillerne og med godkjennende underskrift av Johan L. Tønnesson, Sandeherreds formandskap.

Etter kontrakten var orglets disposisjon: 1. manual: Principal 8, Gamba 8, Bordun 16', Fl. dobbio 8, Octav 4, Mixtur 2 213 - 3 fach, Trompet 8. 2 manual: Geig, principal 8', Aeoline 8', Voix-celleste 8', Gedakt 8', Fl. traver 4', Oboe 8', Cornet 2 2/3 - 3 fach. Pedal: Subbas 16', Bassup 16' med paaslaaende tunger, Violon 16'. Tilsammen hadde orglet 18 stemmer og 1183 piper.

Kontraktsummen var på kr. 11.250,-, som skulle betales med 1/3 ved undertegnelsen og det resterende ved overleveringen, med fradrag av kr. 1.700,- som ble beregnet for det gamle orglet som orgelfabrikken overtok. I tillegg kom et beløp på kr. 90,- for Melodikoppel I-II. I et notat har Bård Herradstveit, som arbeidet med innsamling til orglet, oppgitt at det kostet kr. 13.500,-.

Etter § 2 i kontrakten skulle orglet bygges efter det nyeste forbedrede Kegellade pneumatisk Rørlednings-System med Magasinblæsebelg, med 2 pumper og stang til at trække ogsaa for haand.

Sporene etter dette orglet, da det ble tatt ned, viste at det hadde vært ført 259 cm ut på gulvet, og at bredden inn mot bakveggen var 356 cm mellom dørene ut til tårnrommet og 452 over disse. Det hadde samme høyde som orgel nr. 2.
Da orglet ble installert, var tømmerveggene i kirken lys grønne, mens interiøret ellers var eiketremalt. Slik sto kirken til i 1929, da interiøret fikk sine nåværende farger.

I løpet av orglets brukstid ble det lagt inn elektrisk oppvarming i kirken. Dette viste seg å være svært uheldig for orglet. Det ble svikt i den pneumatiske apparatur, og repetisjonen ble stadig dårligere. Tonene kom upresist, ofte både et og to sekunder etter at organisten hadde trykket tangentene. Et senere installert befuktningsanlegg gjorde ikke saken mye bedre, så det var ikke til å undres over at organisten ønsket seg et nytt orgel. Anledningen kom i forbindelse med kirkens 175 års jubileum i 1967.


Sandar kirke, orgel 4

Det nåværende orgelet er kirkens fjerde, bygget ved Vestfold Orgelbygg, Sandefjord, i 1967.
Foto: Fotograf Koloboff 1967.


Orgel nr. 4
Da skipsreder Anders Jahre i 1966 tilbød seg å bekoste nytt orgel til kirkejubileet året etterpå, tok menighetsrådet i mot dette tilbudet med begeistring. Etterat anbud var innhentet, ble bestillingen gjort ved Vestfold Orgelbygg. Året før hadde Einar Gulbrandsen opprettet firmaet i de gamle losjelokalene i Lymannsvei 5 på Framnes. Gulbrandsen kom da fra J.H. Jørgensens orgelfabrikk i Oslo. Vestfold Orgelbygg holdt virksomhet i gang fram til 1969 og hadde da ferdigstilt 14 orgler. Orglet til Hem kirke i Lardal var det første, og orglet til Sandar kirke var det største.

Fra høsten 1965 arbeidet Ernst Junker som verksmester ved Vestfold Orgelbygg, og da firmaet innstilte i 1969, opprettet han sitt eget verksted på Haukerød, et verksted som siden har vært i kontinuerlig drift. Junker hadde sin læretid hos det kjente tyske orgelbyggerfirmaet Paul Ott i Göttingen. Der tok han sin svenneprøve i 1953. Som verksmester, var Junker sterkt engasjert i byggingen av orglet til Sandar kirke.

Jubileumsberetningen fra 1967 oppgir orglets stemmetall til 32, mens Einar Gulbrandsen i en artikkel i Sandar Meningshetsblad, nr. 7, 1967 sier 34. Ernst Junker oppgir 33 stemmer etter følgende disposisjon: Hovedverk: Principal 8', Salicional 8', Rørfløyte 8', Oktav 4, Nasat 2 2/3', Oktav 2', Mikstur 4 fag 1 1/3', Trompet 8' Svellverk: Bordun 16', Ital. Principal 8', Gedaktpommer 8', Prestaut 4', Rørfløyte 4', Kvint 2 2/3', Blokkfløyte 2', Ters 13/5', Scharf 5 fag 1', Obo 8', - Tremolo. Positiv: Tregedakt 8, Principal 4', Koppelfløyte 4, Sviget 2, Superkvint 1 113', Cymbel 2 fag 112', Krumhorn 8, - Tremolo-. Pedalverk: Principalbass 16', Subbass 16', Gedaktbass 16', Oktavbass 8', Koralbass 4', Mikstur 2 fag 2', Basun 16', Trompetregal 4'.

Som arkitekt fikk denne artikkelens forfatter oppdraget med å bistå i forbindelse med utformingen av orgelprospektet og tilpassingen av det store orglet til det karakteristiske kirkeinteriøret. For samtidig å gi bedre plass til et kirkekor, ble galleriet utvidet, og p.g.a. de nye store tyngdene, måtte det også forsterkes.

Orglet består av over 2.500 klingende piper, og kostnaden ble på vel kr. 190.000,-.

Gjennom alle år og ved flere orgelkonserter, ikke minst i forbindelse med kirkens 200 års jubileum i 1992 har orglet bevist sin kvalitet.

Organister
H. Tveten oppgis å være organist i Sandar kirke i årene 1792-1813. Da overtok den musikalske urmakeren Lars Hansen Sværstad som fungerte til 1875. Han var gift med Maren Olia Johannesdatter av Grøn-slekten fra Kjerringvik.

Som neste organist fram til 1978 nevnes Josefine Zimmermann med en lønn på kr. 200,-. Det var sterkt ønsket en ny organist da det nye orglet ble installert i 1878. Den fungerende ble ikke ansett å ha de kvalifikasjoner som trengtes for det nye og mer kompliserte orglet. Men det var ikke så enkelt, for ved ansettelsen var intet sagt om kommunens rett til å oppsi organisten, som mente seg uoppsigelig. Det hele ordnet seg imidlertid med en pensjon på kr. 100,- pr. år, og dette må vel betegnes som en tidlig «fallskjerm».

Lærer Johan Amt Sannerud fra Furnes på Hedemarken ble ansatt i delt stilling som organist og annenlærer ved Sande Kredsskole. Han var utdannet hos Ludv. Lindeman og gikk senere et semester ved konservatoriet i Kristiania. Det forteller at han var en kraft i sin hjembygd og blev det samme her. Han var en sjelden musikalsk organist og sto høyt som sanginstruktør. I tillegg til lønnen på kr. 200,-hadde han uvisse tillegg på kr. 150-, men fra dette gikk det lønn til belgtrederen, en nødvendighet ved de tidligere orglene og før elektrisiteten kom.

l 1909 overtok Baard Heradstveit fra Strandebarm orgelkrakken. Han hadde sin første undervisning i orgelspill av sogneprest Ottesen før han ble lærer i musikk ved Notodden seminar, samtidig som han var organist i Heddal kirke. Senere gikk han på akademiet i Bergen samt ved konservatoriet i Kristiania. Lønnen oppgis til kr. 300,- for 60 gudstjenester. Kirkekoret besto i hans tid av 8 damer som tilsammen ble lønnet med kr. 336,- i året. Menighetssangen oppgis å være god og med hurtig tempo.

Baard Heradstveit var interessert i å skaffe kirken nytt orgel, nye teknikker var etterhvert kommet, og han samlet inn en del penger. Da det nye orglet kom, var han imidlertid sluttet året før.

Organist Haugen overtok etter Heradstveit i 1915. Han og etterfølgeren Ole Fastvold satt forholdsvis kort tid på orgelkrakken. Fastvold flyttet i 1921 over til Sandefjord kirke.

Den neste organisten ble på sin post gjennom 35 år, fra 1921 og fram til han av helsemessige grunner måtte slutte i 1956. Lærer og organist Abraham Edvin Holhjem var født på Brunlanes den siste dagen i 1896. Alt som gutt fikk han sitt eget orgel, og faren kjørte han med hest til øvingstimer i Larvik. I 8-års alderen spilte han på møter i Bedehuset, og som 15-åring tok han den lavere organisteksamen som i 1923 ble utvidet til høyere grad. Etter lærereksamen på Notodden (1914-1917) ble han vikar ved Sande skole og samtidig organistvikar i Sandar kirke. Etter noen år i Tjølling, kom han i 1921 tilbake til Sandal både som lærer og som fast organist.

13. mars 1945 var Holhjem på vei hjem fra kveldsgudstjeneste i Sandar kirke. Det kan vel i nesten dobbelt forstand sies at han var kommet «Undergangen» nær, da det presis klokken 20 smalt, og jernbanebrua ved Dølebakken ble sprengt i lufta. Den samordnede sabotasjeoperasjonen «Betongblanding» lammet all transport på Vestfoldbanen ved å sprenge bruer og sporvekslere. Holhjem fikk en splint i kneet og en i en finger og svidde bort hår og øyenbryn. Han måtte på sykehus, men etter en måned var han like god igjen.

Mens Holhjem var på sykehus, var det nødvendig med vikar. Den samme vikaren fungerte også ved studiepermisjon og under Holhjems siste sykdom. Vikaren var Kristian Strømøy, lektor ved Sandefjord Gymnas gjennom 41 år. Han var født i 1917 og begynte på orgelkrakken som elev av Ole Fastvold all i middelskoletiden, fortsatte med Age Myklegård i gymnastiden i Tønsberg og med domkantor Arild Sandvold under studietiden i Oslo. l 1941 tok han den høyere organisteksamen ved Musikk-konservatoriet i Oslo. De første vikartimene i Sandar kirke hadde han som 16 åring sommeren 1934, og fortsatte med tildels lange vikariater i løpet av gymnastiden. Strømøy var organist i Røyken og Åros kirker 1966/67, og har vært fast organist i Vesterøy kirke fra 1967. Fortsatt er han en meget skattet vikarorganist i Sandar kirke.

l august 1956 fikk kirken ny fast organist, og den samme organisten er fortsatt i full funksjon. Leiv Berulfsen, født i 1928, gikk i pianolære hos Åge Myklegård fra han var 8 til ca. 15 år. Da hadde han tenkt å bli glassmester og gikk i lære i 3 år. Men både pianolæreren, som også var den senere organistlæreren, og faren mente at en annen utdannelse måtte passe bedre, og slik ble det. Etter ett år ved Musikkonservatoriet i Oslo tok han høyere organisteksamen i 1950. Berulfsen dirigerte flere kor i Tønsberg og startet bl.a. Tønsberg Sangforenings guttekor. Han var fast akkompagnatør for Tønsberg Cecilia Forening og fast vikar som organist i Tønsberg Domkirke.

Etter 36 år sitter Berulfsen fortsatt på orgelkrakken i Sandar kirke, og er også klaver- og orgelunderviser. l 15 år ledet han Sandar kirkes motettkor, og gjennomførte i løpet av Sandar kirkes 200-års markering i 1992 flere konserter i kirken og utga sammen med sangeren Gerd Eli Primberg den første samlede kasett/CD med salmer av den tidligere Sandarpresten Magnus Brostrup Landstad.


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt

Sist oppdatert 15.04.09