Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.:  Labyrinten på Truber 

Gruppe 1.3, våren 1991

Truber

Truber-eidet mellom Søndre Trubervik og Trubersund har en høyde over havet på mellom 6 og 7 m. En eventuell labyrint må følgelig være yngre enn bronsealderen. Foto: Roar L. Tollnes, 6.10.1990


Gamle sagn og overleveringer om hendelser bundet til bestemte steder kan vise seg å ha en kjerne av sannhet i seg - dersom det søkes iherdig uten å gi opp.

Et slikt sagn er fortellingen om "Truber Slott" på det vakre Truber-eidet syd for Tallakshavnbukten, og mange er det som har lett etter spor av "slottet", men til nå forgjeves. I Fortidsminneforeningens Aarsberetning for 1869, s. 130, nevner N. Nicolaysen: Helt nede ved Tønsbergtønne skal der engang have været og er maaskje endnu nogle stenkredse, som gik under navn af Treiborgen (trøiborg).

I Kulturminneseriens blad fra våren 1982 "Er Truber på Østerøy en Trojaborg?" gjengir Vilhelm Møller sagnet slik Søren Anton Sørensen fortalte det i "Lidt fra Sandeherred før i Tiden" fra1872. Lorens Berg gjengir også sagnet i bygdeboken fra 1918.

Slik har sagnet vært holdt i minne og egget fantasien. 15. oktober 1983 gjennomførte en gruppe fra Sandar Historielag en overflateundersøkelse med stikkstenger i et forferdelig vær med vind og regn, et riktig "Truber-vær". Høyderyggen ble systematisk kontrollert for stein.

Dette resulterte i at et større område kunne avskrives. Det fantes omtrent ikke stein i den løse sandbakken under grastorva. Først i ytterkant av det undersøkte området og helt i øst, ikke så langt fra der hvor fast fjell blir synlig, fantes det stein, og tydeligvis i interessante formasjoner. Konklusjonen ble at her burde det undersøkes videre, noe som gjentatte ganger ble diskutert på Historielagets møter. Det skulle vise seg at også andre var på jakt etter "Truber Slott". Sandefjordingen Jan-Erik Moe som også var fascinert av sagnet, foretok sin egen undersøkelse våren 1990 og tok resultatet opp med undertegnede og den nytilsatte kulturvernkonsulenten i Vestfold fylke, arkeologen Jan Lindh. Dette resulterte i en befaring på stedet, og stedet var det samme som gruppen fra Historielaget hadde stoppet ved !
Dette måtte det gåes videre med og forberedelser ble straks satt i gang. Området eies nå av Sandefjord kommune og er utlagt som friområde. Det ble tatt kontakt med parksjefen som har ansvaret for området. En undersøkelse ble møtt med velvilje.

En samtale med oppmålingssjefen resulterte i at det ble satt ut koordinat- og høydebestemte fastmerker. Med kulturvernkonsulent Jan Lindh som faglig ansvarlig og medlemmer fra Sandar Historielag som arbeidslag, ble det gjennomført en undersøkelse de 2 dagene fredag 21. og lørdag 22. september 1990.Om dette forteller kulturvernkonsulentens beretning:

Arbeidet ble innledet fredag 21/9 klokken 13.00. Formann i Historielaget Roar Tollnes og Jan Lindh la opp strategi for arbeidet. Sandefjord kommune v/oppmålingvesenet hadde satt ut polygonpunkt (Pp 3730) som bolt i fjell samt markerte ytterligere 3 passpunkter.

Kommunen hadde gitt tillatelse til rydding av rogn og mindre busker og hadde også lånt ut rydderedskap. Det var ca. 10-15 personer som deltok i dugnaden. Mens en del av disse ryddet vegetasjon, startet 5-6 personer å sondere terrenget med metallstikker etter steiner skjult under grastorven. Steiner ble indikert med 2-4 hvitmalte spiker for å markere steinstørrelsen. Deretter ble omrisset av den enkelte stein markert med spraymaling, alle spikre unntatt en ble tatt bort.

Det ble lagt ut et koordinatsystem i N.S. retning på 10x10 meter. De to faste punktene i koordinatsystemet ble senere målt inn fra Pp 3730 med teodolitt, velvillig utlånt fra Statens vegvesen Vestfold. Koordinatsystemets nullpunkt (Origo) ble lagt i det SV hjørnet. Fra dette ble det målt i meter Nord (mN) og meter Vest (m V). Steinene ble tegnet med tegneramme i 1:20. Det ble tatt arbeidsfoto og detaljer av de markerte steiner. Det ble åpnet en mindre prøvesjakt utenfor koordinatsystemet for å studere stratigrafien i området.

I pausen ca. 16.30 fortalte Vilhelm Møller om legendene omkring Truber Slott og om labyrinter generelt. Dugnaden ble fredagen avsluttet kl. 18.30. Dugnaden fortsatte lørdag 22/9 klokken 10.00. Grunnet dårligere vær var oppslutningen ikke så stor som dagen før, ca. 10 personer var imidlertid sysselsatt med å rydde området mens de markerte steinene ble tegnet inn. Av prøvefeltets 100 kvadratmeter ble ca. 60 i den søndre delen av feltet tegnet. Mot nord i feltet ble det tettere med stein, sannsynligvis naturlig avsatt. I den søndre delen ligger de nevestore steinene mer spredt, men tegningen av feltet ga ikke noe entydig svar på om de former en labyrint. Steinene synes imidlertid å ligge innenfor et begrenset areal som er rundavsluttet mot sør. Steinene ligger glissent, og de kan ikke klart sies å danne noe mønster. Utenfor denne rundform ble det ikke påtruffet steiner i en bredde av 4 meter mot sør og vest, samt 2 meter mot øst hvor det ble prøvestukket.

Det ble åpnet en mindre sjakt øst for prøvefeltet som kontroll for stratigrafi og kontekst for steinene under torven. Steinene som ble påtruffet har en ru overflate og er kantet. De er av den lokale bergart og er altså ikke slipt som rullestein. Dugnaden ble lørdagen avsluttet kl. 15.00.

I rapporten er ordet labyrint nevnt, og det er nettopp til labyrintformasjoner tilsvarende sagn er knyttet, som også S.A. Sørensen klart viser. Det har vært hevdet å være to labyrinter på Hoftøy ved Store Færder, den ene av disse synes klar. På øya Tisler i Hvaler finnes 2 registrerte labyrinter, den ene med diameter 9-10 m og den andre 6-7 m. På den svenske vestkysten finnes det tradisjonsstoff om nær 30 steder med labyrinter. En del av disse finnes godt bevart, som f.eks. labyrinten i Ulmekärr i Tanum. Denne labyrinten, som Sandar Historielag besøkte i juni 1990, er over 12 m i diameter. Den har bl.a. vært benevnt Trälleborgs slott, og tradisjonene forteller at dersom en person ble anklaget for en forbrytelse og ikke tilsto, kunne vedkommende prøves ved å gå med bind for øynene gjennom labyrintens ganger. Dersom han ikke klarte dette, ble han dømt skyldig. Det er ellers av de uløste gåtene hvorfor labyrintene er anlagt. Flere teorier er fremkastet, og siste ord er neppe sagt. Truber Slott - er det restene av sagnets labyrint som ble påvist ? Ingen kan si det med full sikkerhet. Kan hende vi fortsatt skal ha det som et drømmeslott for fantasien ?

Illustrasjon Truber


LITTERATUR:

Vilhelm Møller. Er Truber på Østerøy en Trojaborg? Kulturminner, våren 1982, gruppe 1.3, med litteraturliste.
John Kraft: Labyrinter på svenska västkusten ock norska sydkusten. Fynd rapporter 1983, Gøteborgs Arkeologiska Museum.



 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 27.01.09