Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Syvertsen, John: Hjertåsbakken

Gruppe 9.1, våren 1989

Hjertåsbakken

Fra gjenåpningen av Hjertåsbakken 19. mars 1972. 165 deltok i landsrennet som samlet 1000 tilskuere i det fineste vårvær. Innfeldt leder John Syvertsen gutterenn i Sverstadkollen. 
Foto og montasje: Sandefjords Blad.


Mot slutten av 1930-årene var det et intenst ønske fra skifolket i Sandefjord om å få bygget en stor og moderne skibakke.

På et møte med representanter fra Haukerød IL, Store Bergan, Sandefjord Ballklubb og STIF ble det nedsatt en byggekomite, og flere prosjekt ble fremlagt. Man fant at Sandefjord Ballklubbs prosjekt var best egnet til formålet, og dette lå i Hjertås.

Man fikk inledningsvis nedover bakkekonstruktør Tunold Hansen og Birger Ruud til å se på anlegget, og da disse fant det meget akseptabelt, ble det inngått en leieavtale med grunneierne som gjaldt for 20 år, og arbeidet ble satt i gang. Byggeomkostningene beløp seg til kr. 12.449,- hvorav Sandar og Sandefjord kommuner hadde bidratt med kr. 5.000,- hver. Bakkekomiteen hadde hatt Jørgen Jahre som formann og Harry Enge som sekretær. Øvrige styremedlemmer var Harald Grønn og H. Lystad, samt Eivind Gade, Trygve Svendsen, Finn Virik og Odd Enge.

Midt i januar 1940 ble bakken prøvehoppet, mens selve innvielsesrennet ble arrangert 4. februar 1940 i overvær av 2.000 tilskuere. Kolbjørn Skjeveland satt den første bakkerekorden med 44,5 meter. Neste renn ble avholdt den 7. april 1940 (bare 2 dager før krigen i Norge brøt ut). Man hadde da fått med seg Kongsbergstørrelser som Hilmar Myhra og Arnold Kongsgård, men det var John Hastestad fra Stokke som satte den nye bakkerekorden med 51 meter.

Grunnet idrettsstreiken i krigsårene ble bakken liggende nede i hele 5 år. Det ble riktignok arrangert et illegalt renn i slutten av krigen, men dette ble av gode grunner ikke protokollført.

Straks etter krigen begynte man med planer om å få gjenreist bakken, og det forelå også planer om å sette opp
en tribune til 300 tilskuere. Det viste seg imidlertid etter hvert at stillaset, som var satt opp av uimpregnerte materialer. var i meget dårlig forfatning, og i 1948 ble bakken nedlagt da den var farlig å bruke. Allerede året etter satte nye krefter i gang for å få gjenreist bakken.

Sandar og Sandefjord kommuner kunne ikke bli enige om bevilgninger, men i 1950 gikk dette i orden, og planleggingsarbeidet kunne settes i gang.

Skihopp

Skihopp

Situasjonsbilder fra gjenåpningsrennet
19.03.1972

 

Da Rolf Blaasvær overtok som formann i 1953, så det ut til å bli mere fart på arbeidet. Denne gang ble det bestemt å bruke imregnerte materialer, og det ble gjort så godt arbeidet at stillaset har holdt helt frem til i dag. Dessverre ble det ikke penger til lys i bakken, og det ble også dårlig med penger til å betale restbeløpet til byggmesteren som hadde utført arbeidet, slik at det en stund så ut til å ende med rettssak. Konflikten løste seg til slutt, heldigvis. I 1954 ble det framlagt et regnskap på ombygningen som viste at utbygningen hadde kommet på kr. 49.730,-.

Etter utbygningen ble det arrangert edel renn i «den gode gammeldagse stilen» da dommerne reiste til byen etter rennet for å regne ut resultatene og hopperne samlet seg på «Kong Carl» til premieutdeling og dans.

Det var den gangen man hadde god tid, og et skirenn var et heldagsarrangement hvor man hadde tid til å dyrke kameratskapet og samholdet ved siden av selve konkurransen.

Det viste seg etterhvert at en skibakke uten lys, er vanskelig å drive. Det blir håpløse treningsforhold. Normen for skibakker utviklet seg også etterhvert slik at Hjertåsbakken fikk en noe gammeldags profil (såkalt fallbakke). Etter at STIF fikk bygget sin guttebakke på Breidablikk, framkom igjen ønske om å få ombygget Hjertås etter hvert som hopperne «vokste ut av» guttebakken. Skulle man dessuten bygge den om med lys, måtte det adskillig grunnarbeid til for å tilnærme seg dagen norm for bakkeprofil, men nå var det kommet tippemidler inn i bildet, og finansiering ble noe lettere.

Dette var grunnen til at det pånytt ble innkalt til et møte med de forskjellige klubber og bestemt at man skulle gjøre et forsøk med en ny utbygning og restaurering etter de mere moderne prinsipper. Etter adskillig dugnadsarbeide, bevilgede tippemidler og velvillighet fra kommunen ble planene gjennomført.

Gjenåpningen fant sted den 19. mars 1972 i overvær av nærmere 1.500 tilskuere i strålende vårvær som dessverre forårsaket dårlig føre og dermed ikke den store kvalitet over rennet. Rennet ble vunnet av Stein Berget fra Asker som også presterte dagens lengste hopp med 50,5 meter. Dermed ble den gamle bakkerekorden stående.

Sandefjords Blad forteller at ca. 50 funksjonærer var i virksomhet under rennet, og det ble solgt 40 kilo pølser (ca. 20 pølser pr. kilo), ca. 30 kasser mineralvann og en mengde liter buljong. Netto inntekt av startkontingent var ca. 800 kroner. Likevel kunne STIF stille opp med et premiebord til en verdi av rundt 2.500 kroner, takket være interesserte i Sandefjord. Gårdbrukerne rundt bakken stilte jorder og gårdsplasser til disposisjon som parkeringsplasser.

Rennet bød eller på mange morsomme dueller mellom lokale og utenbys deltagere, noe som viste at våre lokale hoppere kunne være på høyden. Ved et senere renn ble bakkerekorden strukket til 56 meter av Arnfinn Selander fra Herkules.

Etterhvert døde hoppsporten i distriktet mere og mere ut, og Hjertås ble liggende ubrukt. Selv om det fremdeles er 3 - 4 hoppere som reiser rundt og deltar i plastbakker og større renn, må man ha et miljø for å holde en bakke i drivverdig stand. I dag er det slalåm som er «in». og det skal ikke være store knotten før foreldrene må ut med penger til slalåmutstyr. Allting går i bølger, slik også med hoppsporten.

 

Det var moro så lenge det varte, sier JOHN SYVERTSEN, som har fortalt ovenstående. Han stod i bresjen for den siste vellykkede utbygningen. men vi får bare akseptere at det ikke lenger er behov for å holde anlegget ved like. Det er kanskje mere synd med slalåmbakken som også er nedlagt på tross av en stor og iherdig dugnadsinnsats.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

 

Sist oppdatert 23.06.09