Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Sølvi Sondbø: "Fagerstrand" - et Landsted fra 1890-årene

Gruppe 5.3, våren 1987

Fagerstrand

Forløperen til fotograf Kolbof's atelier, fotograf Fred Hansen, tok dette praktfulle fotografiet i 1926.


Bare en krøttersti førte ned til området rundt Stierbukta, da fisker Johan Kristensen fra Flautangen kjøpte et grunnstykke (gitt en skyld av 16 øre) fra Strand nordre høsten 1893.

Området han kjøpte lå rett overfor Stierholmene. Nordover fikk han strandlinje til Sunde.

I bakkehellingen opp fra stranden fant han en fin vannkilde, og like ved satte han opp en liten fiskerstue. Det var svært gode fiskemuligheter, og det gikk både laks og ørret i sundet.

På denne tiden tilbrakte rittmester Andreas Hassel - med familie sommerferien på pensjonat på Østerøya. Hassel likte seg så godt på Østerøya at han bestemte seg for å bygge landsted her.

I 1899 kjøpte han eiendommen til Johan Kristensen. Dessuten kjøpte han alle Stierholmene og sikret seg veirett til området. Familien Hassel ønsket seg en sommervilla i nasjonalromantisk dragestil. Huset ble satt opp i tømmer­konstruksjon, unntatt en glassveranda mot sydvest.

Materialene ble fraktet til byggeplassen med båt. Navnet på byggmesteren og den eventuelle arkitekten er ukjent.
Tømmeret stod åpent både ute og inne. Taket var tekket med grå skifer. Gårdsveien som ble anlagt, førte frem til vestsiden av huset med inngang via glassverandaen. Herfra førte en dør inn til peisstuen, en annen til spisestuen. Mot nord og øst lå spiskammer, grytekammer, kjøkken, pikeværelse og trappegang. I annen etasje var det fem soverom. Gjesteværelset hadde inngang rett fra trappegangen. Gangen innenfor har dører til de andre soverommene. Foreldresoverommet hadde praktfull utsikt fra en stor, overbygd, sydvendt veranda.

Møblementet som ble laget til dette soverommet, er meget tungt og ruvende. Øverst ved hode- og fotstykkene er det rundbuer og forøvrig rike dekorasjoner i karveskurd. Møblene var brunbeiset med dekor i rødt og grønt. l spisestuen fantes et stort blyvindu mot vest. Under dette sto et stort dekketøyskap, og mellom dørene til verandaen og stuen var et stort framskap.

Foruten disse møblene er det bevart dragestoler, bord og benk fra den første tiden.

Alle dørene i huset er fyllingsdører av senempiretype med tre speiler i hver dør. I første etasje har dørene riflete speiler, mens der er glatte i annen etasje.

Listverket var malt olivengrønt, gulvene og trappen var okerfarget. Tømmerveggene sto umalte.
Ved fjellveggen like øst for inngangsdøren ved kjøkkenet, lå et lite ishus. Det var 2,7 m langt, 2,5 m bredt og 2 m høyt, bordkledd og tekket med panel.

I en glove nord for gårdstunet ligger en liten dam som fremdeles kalles isdammen. Om sommeren ble denne dammen brukt til å skylle vasketøyet i.

En uthusbygning hørte med til anlegget. Denne var kledd med liggende høvlet panel. Taket var også her tekket med skifer. Midt i bygningen var det vognskjul. Mot øst lå stallen, gjødselkjeller og doer. Stallen var fint panelt og malt i eiketresimitasjon. Mot vest var det to værelser for tjenerne. Herfra førte en bratt trapp opp til lottetasjen hvor det var et kvistværelse, tørkeloft og høyloft.

Plan

Ved innkjøringen til hagen ble det bygd en vaktmesterbolig på 9 x 7 meter. Da eieren av Fagerstrand ikke lenger syntes det var behov for vaktmester, ble dette huset revet. I 1950-årene ble det bygd et nytt hus på de gamle gråsteinsmurene.
Et omsorgsfullt anlagt hageanlegg hørte med til en sommervilla fra slutten av 1800-tallet.

Mannen som anla hagen på Fagerstrand, het Erik Vilhelm Lindgren. Han var født i Sverige i 1859. På Østerøya var han kjent for å være usedvanlig arbeidsom. Han arbeidet like flittig hele uken. Det fortelles at når østerøyingene så Lindgren i fullt arbeid om søndagen, kunne de si: «Men skal du ikke hvile deg i dag det er helligdag, da?» Svensken svarte: «Nei, jeg kan hvile når jeg kommer i graven». På sine eldre dager bygde Lindgren seg et lite hus i skogen mellom Strand og Hjelmby. Han ble en gammel mann og arbeidet mange steder på Østerøya.

Den gangen Lindgren begynte arbeidet med hagen på Fagerstrand, var utgangspunktet en oresump og noen fjellknauser. Han var flink steinarbeider, og laget en mur med steinsatt dreneringsgrøft for å lede overflatevannet vekk fra tun og hage. Den gamle steinbrygga er det nok han som har vært mester for også. Jordsmonnet var svært sandholdig. For å få anlagt blomsterbed, kjøkken- og frukthage, ble det kjøpt jord fra gårdene i nærheten. En poppelallé førte frem til huset. Hagen fikk snirklete singelstrødde ganger, rabatter og rosenbed.

I frukthagen ble det epler, gråpærer, plommer og søtkirsebær. Det ble også plantet mer eksotiske trær, hickory, ekte kastanje, edelgran og lerke. Tuntreet er en hestekastanje.

I 1918 ble tre skogteiger fra Strandgårdene kjøpt til eiendommen. Stedet ble snart tatt i bruk som helårsbolig. Noen år ble det drevet småbruk med hønseri her, senere var det sommerpensjonat i omkring tredve år til 1964. Fra da av har den tidligere sommervillaen vært privat helårsbolig.

 

KILDER:
Skyldeling dokumenter.
Utskrift fra Sandeherad branntakstprotokoll
Samtaler med Albert Andersen, født på Ødegården, Hjelmby 1879.
Familietradisjon

 


BRUK AV STOFFET MED ANGIVELSE AV KILDE ER TILLATT

Sist oppdatert 10.02.09