Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Lien, Bjørgulv: Bautaen på Hystad 

Gruppe 1.2, våren 1987

Bauta HystadFoto: Bjørgulv Lien, 1986

Enhver som har gått på Soleveien forbi Sole lokale, vil ha sett den store bautaen ved framhuset til Martin Jacobsens gård på Vestre Hystad. Den er vel tre meter høy og er reist på flat mark.

Isolert sett virker bautaen lite merkelig, når en ser bort fra størrelsen. I dag er det svært lite å se av - andre oldtidsminner på plassen. Det som kan nevnes, er et par runde hevninger i terrenget, bare så vidt synlige, et stykke sør for gården og en like nord for uthuset. På den siste kan en se to steiner i overflata på hver sin side av haugen. Om lag 100 meter sør for gården er det et område som er nesten fullstendig dekket av brisk. Der finner vi en steinsetning med seks store steiner parvis i en halvsirkel. Åpningen i halvsirkelen vender mot nord, altså i retning bautaen.

Tar vi imidlertid for oss det som står om Hystad I verket «Vestfolds Oldtidsminner» (1943), finner vi interessante opplysninger. Bautaen ser ut til å danne det søndre ytterpunkt i en 25-30 meter lang og 3-4 meter brei steinlagt firkant. Den nordre enden av firkanten skulle da nå fram til den antydningen til haug som en kan se nord for uthuset. Ved sida av bautaen finnes ei firkanta steinhelle med sider på nærmere to meter. Det har videre vært en steinsetning der uthuset i dag ligger, men om den har hatt noen direkte fysisk tilknytning til den steinlagte plassen, går ikke fram av kildene. Både steinhella og det som måtte være igjen av steinlegning og steinsetning, er i dag dekt av jord og grus.

I «Vestfolds Oltidsminner» blir det videre vist til en opplysning om at det noe lengre sør skal være 7-8 gravhauger (1822). På en av disse eller nær ved, skal det ha stått en annen bauta ikke mye mindre enn den vi i dag kan se. Den skal være falt eller revet ned og seinere murt inn i en bakeromn i et av husene i nærheten.



1 1908 foretok skolebestyrer S. A. Sørensen en del undersøkelser. Delvis bekrefter disse noen av opplysningene som er gitt ovenfor. Det gjelder først og fremst den steinlagte plassen. Videre forteller han at eieren av gården, da han i 1908 brøt opp noe ny jord lengst sør i det området der gravhaugene skal finnes, oppdaget en steinsatt haug med tre store steiner som var plassert i en trekant på den ene sida av haugen. Steinene ble sprengt i stykker. I jorda enda litt lengre sør fant han brente bein og skår av leirkar. Dette viser at det foruten gravhauger også har vært urnegraver under flat mark i dette området. Disse urnegravene skriver seg trolig fra folkevandringstida (300-500 e.Kr.f.).

Det er klart at en her står overfor et gravfelt som godt kan strekke seg over et større område enn det vi i dag kan påvise. Videre er det klart at området med bauta og steinlegning danner et mønster som likner mye på det fortidsminnet på Jåberg som det er skrevet om og gjengitt en skisse av i b. 1, s. 124-125, av Vilhelm Møllers verk om Sandar. Trolig har vi å gjøre med samme slags anlegg. Da kan det dreie seg om et horg - en offerplass under åpen himmel - eller om et gravminne. Gravhaugene i nærheten skulle vel peke i retning av gravminne, men hvorfor ikke begge deler? l alle tilfelle vil det være naturlig å datere anlegget til folkevandringstida. En tredje mulighet bør kanskje også nevnes. Fra Sørlandet og Jæren i sør til Andøya og Bjarkøy i nord er det gravd ut mange gårdsanlegg fra folkevandringstida. Felles trekk for mange av disse er en sentralt beliggende haug som en mener kan ha vært gårdens offerplass (horg). Videre kan en finne steinlegninger, fra 2-3 store til 15-20 mindre hus omkring et felles tun og gravhauger i området utenfor anlegget. Kan det ikke se ut som det lille vi vet om Hystad kan passe inn i et slikt mønster?

Bare grundigere undersøkelser i området kan muligens kaste sikrere lys over hva vi står overfor. Men noe slikt kan vi vel neppe regne med.

Oldtidsminne Hystad, rekonstruksjon

LITTERATUR:

Vestfold Oldtidsminner (1943)
Norges historie, b. 1, (Cap. 1976)
Vilhelm Møller: Sandar, b. 1, (s. 124-125 og b. 3 (s. 326-327)


 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 26.01.09