Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Handal, Ruth: Tradisjoner fra Tørrestad

Gruppe 10.2, våren 1986

Tørrestad

Antoni Mikkelsen og datteren Dora utenfor Gamlestua 1910 eller 1911. Veien opp gikk da på vestsiden av stua og bjerketreet. Bildet ble i sin tid sendt som julehilsen til Konstanse Tørrestad. Gitt til Sandar Historielag av en av etterkommerne etter Kristiane og Antoni Mikkelsen, Asta Berge.



Lørdag 26. mai 1979 ble Sandar Historielag eier av Gamlestua på Østre Tørrestad, og denne dato blir for ettertiden stående som en stor merkedag. Selve stua og dens historie er tidligere omtalt i Kulturminneserien av Vilhelm Møller og skal ikke gjentas her, men det er naturlig at de siste faste beboere, Kristiane og Antoni Mikkelsen og deres barn blir omtalt nok en gang.

Ved en iherdig dugnadsinnsats har Historielaget satt Gamlestua i fin stand, ja, så fin at styret i mars 1985 fant tiden inne til å be alle naboer, flere av dem etterkommere av Kristiane og Antoni, til et lite «bå-lag». Familiene Berge, Brekke, Falkensten, Gallis, Tørrestad, Vataker og Vestli var representert, samt Johannes Moholt, tidligere nabo. Gjestene ble møtt med følgende hilsningsord forfattet i gammel «bå-mann»-stil:

Velkommen te'stuæ. 
Vi har fyræ på gruæ. 
Det er måkæ 
og ståkæ. 
Søllet er pussæ 
og lysene stussæ. 

La oss synge i sammen
te' fryd å te' gammen.
La praten gå villi'
for maten blir billi'.
La oss se at det smakær
før hjem dere akær.

Velkommen te' bor' s!

«La praten gå villi' » - det gjorde den i sannhet, og en stakkars sekretær hadde sin fulle hyre med å få festet på papiret noe av det som danner grunnlag for denne artikkel.

Uttrykket «bå-lag» ble utdypet. Det var typisk for Sandar og bygdene omkring. Andre steder i Norge ble det kalt «bea-lag». Forskjellene kunne være store fra landsdel til landsdel, men som regel var det faste «beargrender» som fulgte gårdene og ikke personene. Enkelte steder kunne det være stor standsforskjell hvor husmennene bare ble bedt til sin gård. Andre steder kunne det være mindre sosiale skiller.

Det ble bedt til glede og til sorg, og etter uskrevne lover og regler visste enhver sin plass ved bordet. Gaver ble tatt med til laget, men også derifra, en måtte bare passe nøye på at en ikke fikk sitt eget med seg igjen! Innen grenda fulgte også visse plikter som å bære kiste og ro likbåt og å gi en hånd i onner o.l.

Bønder har til alle tider vært opptatt av vær og gamle vær-tegn. Bård Tørrestad kunne fortelle at fra gammelt av ble Gamlestuas brønn regnet for å være «vær-sikker». 3 dager før regn blir vannet gult! Blant bileiere har det lenge vært et kjent fenomen at nærmer en seg Brekke bru og Gamlestua begynner bilene å hoste og harke, og det kan regne på den ene siden av veien mens sola skinner på den andre.

På Falkenstens eiendom er jordsmonnet svært sandholdig. og etter et skred i gamle dager kom en kilde med klart fint vann frem her. Bonden på Haughem tente kullmila si' på søndan' , og da gikk skredet, ble det sagt. Det fantes 4 store miler i området som alle var forpliktet til å levere trekull til Fritzøe Jernværk. Rester etter dem er nok borte, men spor etter mindre private «køla-bånner» kan fremdeles finnes. Johannes Moholt husker fra guttedagene på Haughem at poteter grodde spesielt godt på trekullholdig jord.

Rundt 1850 fikk bøndene anledning til å løse ut gårdene og bli selveiere. Hver skulle ha sin lille teig ned mot Goksjø, og grenseforholdene kunne bli ganske innviklede. Man mintes de gamle merkene, trær eller store steiner. Å flytte på slike grensemarkeringer hørte til de værste forbrytelser.

Rundt om på gårdene var det skikk å plante et tre for hvert barn som ble født. Som gutt spiste Bård Tørrestad epler fra Mikkelstreet. Mikael var en av sønnene på Gamlestua, kanskje var treet etter ham eller muligens etter Antonis far som het Mikkel.

Det var naturlig at samtalen kom til å dreie seg en del om Kristiane og Antoni som bodde i stua fra 1884. Johannes Moholt husker Kristiane, alltid blid og smilende tross vanskelige kår, sviktende helse og stor arbeidsbyrde, 8 barn kom til etterhvert. Hun døde i 1909, og som 9-åring fulgte Johannes med sin mor for å se henne for siste gang. Han minnes enda den fint broderte håndduken som lå under de foldede hendene hennes.

Antoni levet videre alene i 13 år. Etter å ha sluttet som skredder arbeidet han på gårdene Brekke og Haughem. Han var flink til «å kaste korn» og svingte «kastekovlen» med stor kraft. Det tyngste og beste kornet havnet lengst borte på låvegulvet og ble brukt til såkorn og til husholdningen, det letteste ble til dyrefor. Ved hugget Antoni helt til sin dødsdag, 82 år gammel. Gunnar Brekke husket at han som 4-åring satt på fanget til bestefar Antoni og lugget ham i det lange hvite skjegget. Stua ble forresten også kallt Bestefarsstua, Skredderstua og Lenestua etter en av døtrene. Gunnars mor Klara, måtte ut i tjeneste 5 år gammel. Lønn gjennom årene var kjole og knappestøvler til konfirmasjon.

Under opprydding og restaurering av stuas loft er det samlet sammen sekkevis av gamle filler, klær og aviser brukt som isolasjonsmateriale, men innimellom også ett og annet brev sendt hjem fra sønnene som seilte på de syv hav. Et par av disse brevene ble lest høyt.

De vitner om en rørende omsorg for foreldre og søsken -«— jeg vil at de skal faa lagt nyt golv i stuen - saa det kan bli godt og varmt til vinteren og jeg skal betale hele greia naar jeg kommer ,» heter det i ett av dem. Slik ble tråder knyttet til det som var og ikke er. Praten gikk rundt det gamle slitte slagbord som menes å være Antonis skredderbord. Hans gamle symaskin, tatt pant i ved tvangsauksjon i 1881 er på plass i stua og forteller på et vis sin egen historie.

Og utenfor suste kveldsvinden i det store bjerketreet som skal ha en hestesko - tegnet på lykke - presset inn i stammen. Treet ble plantet av Kristiane for ca. 100 år siden, måtte det stå i mange, mange år enda.


LITTERATUR:

Om «bå-lag» i nabobygda se:
Arne Gallis: Andebu bygdebok I, 1975. s. 533 f.f.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 04.07.09