Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Vilhelm Møller: Seilskute-rederen Johan Maurits Bryde og Kathrineborg

Gruppe 5.1, våren 1986

Kathrineborg

l de siste 10-årene av forrige århundre ble det med utspring i bymiljøet reist en del privatboliger i pusset tegl og med sterkt klassisistiske arkitekturdetaljer.

Kathrineborg kommer inn som en god representant i denne tradisjonen. Hjørnetårnet må ses som et spesielt tidstypisk element som også ble kopiert ved trebygninger. Johan Maurits Bryde med familie flyttet inn i 1885.


Som en fortsettelse av min artikkel «Gamlebrekka i Pukkestad» i «Kulturminner» høsten 1985 vil jeg her for­telle litt om det nærliggende Kathrineborg - helst kalt Brydeslottet - og mannen som bygde det, skipper og seilskute-reder Johan Maurits Bryde.

Blant familiene i de små hus i Gamlebrekka var det tre velstandshus som i særlig grad virket imponerende, ja for enkelte nesten utilnærmelig. Ikke bare fordi de representerte et sosialt skikt i byen som lå himmelhøyt over de små familiehus i Gamlebrekka, men også fordi det stod en slags nimbus omkring dem - noe med tradisjon, seilskutetid, trelasteksport, en aning av store hav og fjerne land - uten at vi på noen måte maktet å finne passende ord for det vi følte.

Som det første av disse tre hus vil jeg nevne Aagaardgården i Prinsensgate, tidligere kalt Bugaardsgaden. Dette var i seilskutetiden byens mondene gate; der bodde skipsredere og skippere i gamle fine hus på rad og rekke, med blomstrende og frodige hager vendt mot bekken, dvs. Ruklabekken. I den gamle gode tiden kunne denne bekken være et syn for øyet, med blomstrende hegg og pil hengende idyllisk over vannspeilet.

Julen 1922 fikk jeg være med en kamerat, Lars, til juleselskap i Aagaard gården, der det foruten oss to gutter bare var to middelaldrende damer, den ene en tante av Lars. Jeg glemmer ikke dette mitt første møte med et gammelt fint skipperhjem, der alt tydet på solid økonomi, men samtidig med en sjarmerende atmosfære og hygge i alle rom, forholdsvis lavt under taket med kraftige takbjelker, smårutete vinduer, og fremfor alt de store varme ovnene - for kvelden var usedvanlig kald.

La meg så nevne det store kneisende Hauanslottet, der vi i disse årene aldri kom innenfor dørene; men vi brukte jo hele området rundt som leke- og tumleplass. Det herskapelige Hauanslottet var bygd noe før 1890 av skipsreder - seilskute-reder - Ludvig Larsen. Sønnen, dr. Georg Larsen, eide det vakre huset i Prinsensgate som Ingar Vileid har restaurert så pietetsfullt, og som nå ofte kalles «Doktorgården».

Og så til slutt blant disse tre velstandshus nevner jeg Kathrineborg, Brydeslottet, som jo lå i vår umiddelbare nærhet. Men tross nærheten følte vi det som om det var mils avstand mellom oss i Gamlebrekka og folkene på Kathrineborg. Ikke bare fordi døtre og sønner der oppe var kommet ut over ungdomsalderen og således ikke naturlig hadde noe samkvem med oss. Men også fordi den daværende eier, Ingvald Bryde, skipsreder som sin far Johan Maurits, tilhørte den øvre maritime krets i byen, og helst omga seg med likesinnede -naturlig nok. Ikke desto mindre ble vi en enkelt gang vist den ufattelige ære å få komme inn på det store kjøkkenet under julebaksten - og fikk en smultring hver av en kokkepike. Vi skal heller ikke glemme bestemor Bryde, som bodde i det lille «kårhuset» i Gamlebrekka (på Kathrineborgs eiendom), det huset som los Salomonsen senere kjøpte og moderniserte. Bestemor Bryde, var til tider vår gode venn og tilflukt, fordi vi av og til hjalp henne med potetene og grønnsakene på hennes lille jordlapp.

Det var seilskute-rederen Johan Maurits Bryde som bygde Kathrineborg, først i 1880-årene. Det måtte jo vekkeJohan Martin Bryde beundring, selv om folk i den lille by nå hadde vennet seg til eleganse i bygningstilveksten; Hjertnes­promenaden var jo anlagt med staselige boliger en ti års tid i forveien, og vakte fremdeles endel beundring, selv blant Badets prominente-gjester. Likevel var Brydeslottet noe helt spesielt, der det lå fritt og-kneisende over all annen bebyggelse i byen. Ganske for seg selv lå det; Hystadveien ble anlagt ca. 20 år senere, og på oppsiden var det åpne-jorder.

Johan Maurits Bryde var født på Veierland i 1830, og kom hit til Sandefjord ganske ung. Han gikk gradene ombord i skuter, og avanserte tidlig til skipper. 34 år gammel grunnla han sitt eget rederi, og kom i de nærmeste ti-år til å innta en dominerende stilling i byens sjøfarts­kretser. Alt i alt redet han ca. 35 seilskuter, men ikke samtidig. I 1883 kjøpte han fra London «Kommandør Sven Foyn», med sønnen Ingvald som fører.

Johan Maurits Bryde var en mann med mange ideer og skapte bevegelse og entusiasme i vårt nærings- og kulturliv. Han anla Brydedammen, der han skar is til eksport. Fra dammen bygde han en isrenne - en transportrenne av plank på 3 meter høye stolper - der isen skled helt ned til Brydes eget skipsverft i Grønli. Der ble isen lastet inn i skuter for eksport.


Johan Martin Bryde, 1830 —1899, kom til Sandefjord i 1850-årene.

I 1880 tok han initiativet til stiftelsen av Sandefjord Sjømannsforening, og i 1891 stiftet han den lokale avdeling av Redningsselskapet. Også Sandefjord Kommune visste å påskjønne hans dyktighet, og ga ham flere tillitsverv. Johan Maurits Bryde tilhørte et annet århundre enn oss - men han er vel verdt å minnes -.

 

Til utfyllende lesing:
Knut Hougen: Sandefjords Historie, bind I og II 
Vilhelm Møller: Sandar, bind I, II og Ill
Henrik Sandberg: Gatenavn i Sandefjord

 

BRUK AV STOFFET MED ANGIVELSE AV KILDE ER TILLATT.

Sist oppdatert 07.02.09