Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.: Litt om jernbanen 

Gruppe 3.4, våren 1986

Jarlsberg-svarten

Den smalsporede "Jarlsberg-svarten" trekker et godstog opp stigningen til Bugården. Foto: Lauridz Bryn.


Bortsett fra veiene må vi kunne si at Sandefjords del av Vestfoldbanen er byens lengste «kulturminne». Jernbanelinjen løper nærmest diagonalt gjennom kommunen fra Stokke-grensen ved Tuve i nordøst til Tjøllinggrensen ved Jåberg i sydvest, en strekning på mellom 12 og 13 km.

9. juni 1875 vedtok Stortinget å bygge Hedemarksbanen, Vossebanen og Grevskapsbanen gjennom Vestfold fra Drammen til Larvik. I den offentlige jernbanekomiteens første innstilling, 1874, om Grevskapsbanen heter det ( riktignok i en mindretallsinnstilling, men likevel -) : «at den vil faa overordentlig stor betydning ikke alene for de nærmeste paagjeldende landsdele, men ogsaa for landet i det hele som første ledd i en fortsatt Vestlands-forbindelse.» I 1927 er tonen blitt en helt annen. Fylkets jernbanekomite, hvor Sandefjord var representert med disponent And. B. Hasle, kommer da med følgende uttalelse om Jarlsbergbanen, som navnet da var endret til: «Den har fristet den skjebne aa bli trykket tilbake fra aa være blandt de første i rekken til aa bli blandt de siste, fra aa være ledd i en hovedbane til aa bli skille mellem hovedbaner.» Men før så langt var kommet, var mye skjedd.

Verdens første egentlige jernbane ble åpnet i England 27. september 1825. Danmark fikk sin første jernbane i 1847, og Sverige fulgte etter i 1850. 4 år senere, i 1854, ble «Norsk Hovedjernbane» ( Hovedbanen) mellom Christiania og Eidsvoll åpnet som den første i Norge. Reisen mellom de to stedene tok to og en halv time. I 1857 vedtok Stortinget å bygge banestrekningene Trondheim - Støren, Hamar - Grundset (nord for Elverum ) og Lillestrøm - Kongsvinger - Riksgrensen. Lillestrøm - Kongsvinger var ferdig bygd i 1862 og som Hovedbanen anlagt med normalspor, d.v.s. avstanden mellom skinnenes innerkant er 1435 mm. Dette var den hjulbredden som var vanlig på kjøretøyer i England tidligere, 4 fot og 8 1/2 tommer. Avstanden ble vanlig standard ved de fleste jernbaner i vest-europeiske land, bortsett fra Spania. Av forsvarsmessige grunner har Sovjetunionen en sporbredde på 5 fot, forskjellig fra alle naboland.

I et terrengmessig vanskelig, langstrakt og tynt befolket land som Norge, er det dyrt å anlegge jernbaner. Det ble derfor tidlig forsøkt å komme fram til rimeligere anleggsomkostninger. Det enkleste, slik det også i flere andre land var gjort, var å redusere sporbredden. En rekke av banene i Norge ble anlagt som smalsporede med sporbredde 1067 mm. Blant disse var Grevskapsbanen.

11874 nedsatte regjeringen den første store jernbanekommisjonen, og retningslinjene for den fremtidige jernbaneutbyggingen ble fastlagt. Som «de store forbindelseslinjer» ble anført Vestlandsbanen, Bergensbanen, Raumabanen samt en begynnende Nordlandsbane.

Vestlandsbanen over Larvik og Skien var oppført som den første «forbindelseslinje" og - som nevnt ovenfor - besluttet Stortinget 9. juni 1875 at denne «begynnelse til en fortsatt jernbaneforbindelse med det sydlige Norge» skulle bygges. Beslutningen førte til festligheter i Vestfoldbyene.

Linjevalget for Grevskapsbanen ble heftig diskutert. Det ble utarbeidet forslag om en kystlinje i 3 alternativer og forslag om en innlandslinje i 5 alternativer. Vestfoldbyene gikk ubetinget inn for et kystalternativ, og det ble lagt ut for privat og offentlig aksjetegning.

Etter gjentatte diskusjoner og overlegninger ble den endelige tracé fastlagt. 7. august 1876 ble jernbanestyret bemyndiget til å sette arbeidene i gang, 13. oktober 1881 rullet første tog hele strekningen mellom Drammen og Larvik, og fra 7. desember var det daglige avganger i begge retninger. 24. november 1882 var det mulig å fortsette jernbanereisen fra Larvik til Skien.

Statistikken for den nye banen forteller om 445.107 reisende og 42.000 tonn il- og fraktgods det første hele driftsåret 1882/83. Persontrafikken når en topp i 1918/19 med 2.830.701 og godstrafikken i 1917/18 med 254.558 tonn. Et markert tilbakeslag oppstår fra driftsåret 1921/22 og kan klart avleses i statistikken. Hva hadde skjedd ?

Etter 40 års drift ble Jarlsbergbanen koblet ut som stambane. Drammen - Kongsberg - Skien overtok, og vår lokale bane ble liggende som en smalsporet «tarm» med togbytte til de normalsporede banene i Drammen og Eidanger. «Jarlsberg-svarten» tøffet og dro på vognene sine mens ombyggingen til bredere bane ble diskusjonstema i en lang årrekke.

Jernbanelinjer betraktes som viktige militære mål. Okkupasjonsårene gikk uten særlig dramatikk for Vestfoldbanen helt fram til kl. 20 den 14. mars 1945. Da smalt det langs jernbanelinjene rundt i landet. Mil. org. gjennomførte en omfattende sabotasjeoperasjon under dekknavnet «Betongblanding». I vårt område ble sporvekslerne på Råstad og Jåberg stasjoner sammen med jernbanebrua over Dølebakken og Stuen undergang sprengt.

Etter krigen fortsatte moderniseringen av jernbanen. Ved 11 -tiden 3. oktober 1949 ankom det første normalsporede toget Sandefjord stasjon. Det ble ønsket velkommen av klingende musikk fra Sandefjord Guttemusikkorps og med tale av ordfører Frithjof Bøe. Da hadde omleggingsarbeidene holdt på i lengre tid, en periode med 3 skinner i sporet.

Etter nye 7 1/2 år måtte damplokomotivet vike for elektrifiseringen. Kl. 8 den 20. mai 1957 ble strømmen slått på. Røyk og gnister med grasbrann til følge var blitt en saga.

Det har ofte vært diskutert om privatbilismen kommer til å ta knekken på jernbanens persontrafikk. Men med raske tog og smidige togtabeller kan Norges Statsbaner nå melde om stigende antall reisende på Vestfoldbanen. Statistikken for 1985 oppgir 994.379 reisende, en god økning fra året før.

 

LITTERATUR:
Hougen, Knut: Sandefjords historie li, s. 260 - 266.
Jarlsbergbanens ombygging til en bredsporet Vestfoldbane. Utgitt av Fylkets jernbane-komite i 1927.

 


BRUK AV STOFFET MED ANGIVELSE AV KILDE ER TILLATT.

Sist oppdatert 30.01.09