Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar: Fotball-løkker og løkkelag

Gruppe 9.1, våren 1985

Bugårdskameratene

Fotballklubben Bugårdskameratene i søndagspuss på hovedarenaen Karisletta. Den lå der hvor Storstadions garderobeanlegg er i dag. Fra venstre: Einar «Sharkey» Pettersen, Karsten Hansen, Anders Vang, Rolf Winther, Karsten Pettersen og Theo Rove. Den siste er fotoets eier. Han forteller at det ble tatt i 1928.


Barn og unges fritidsaktiviteter varierer fra generasjon til generasjon, men på samme måte som generasjonene trinnløst glir over i hverandre, endres aktivitetene mer eller mindre umerkelig. Forskjellene kommer først fram dersom vi sammenlikner over tid, barn med foreldre og besteforeldre. Endrede samfunnsforhold på en rekke områder, et annet bosettingsmønster, barneflokkenes størrelse - det er så mange felt hvor endringer skjer.

For dem som hadde sin ungdomstid før den store idrettsorganiseringen i lokalmiljøet tok til, var det om å gjøre selv å ta initiativ. Og det ble tatt i stor utstrekning. Går vi 40-50 år tilbake i tid, rullet fotballen på de utroligste steder. Arenaene var ofte langt fra plane, og utstyret ellers var av aller enkleste slag. Den eldre generasjonen bevarer imidlertid minnene i en egen glans.

Fotball-løkker var det både i datidens Sandefjord og rundt om på de forskjelligste steder i Sandar, og sikkert på langt flere steder enn de som vil bli omtalt her.

Johan Kaldager forteller om løkka nedenfor musikk- og serveringspaviljongen i Preståsen. «Den var vår ubestridte fotballplass før paviljongen kom. Det var der vi gutter fra Bjerggaten, Skippergaten, Strandgaten og Thaulows gate omtrent hver ettermiddag etter skoletid møttes til dyst om fotballen.»

«På det som senere ble lekeplassen i Grønli, ble det spilt fotball av gutteklubben Øl, og det fuktige klubbnavnet hadde mest sannsynlig sin bakgrunn i løkkas forholdsvis nære naboskap med byens bryggeri,» skriver R. Steen Johansen som er en god informant om mange av de gamle løkkene, bl.a. fra Nybyen. En forholdsvis bred gatestump, Tidemands gates avslutning mellom Rosenvolds gate og Lundenveien, ble ofte benyttet. «Den største bekymringen oppsto muligens når ballen havnet i hagen til Christenesen bak den ene sidelinjen, eller i gårdsplassen og husveggen til Gulliksen på motsatt side.» Fotballen rullet også på en slette bak husene i Rosenvolds gate og Tidemands gate og på «- den fine sletten beliggende mellom Dronningens gate og Schanches gate/Industrigaten. Denne løkka som strakte seg fra Skiringssalsveien til der hvor Tidemands gate senere ble videreført til Dronningens gate, ble mest benyttet av gutter fra Nybyen og nære områder. Den samme løkka ble også som mange husker benyttet av de farverike sirkusdirektørene Norbech og Charstensen som slo opp sine telt der.» En grasbevokst slette nord for krysset Skiringssalsveien/Rosenvolds gate ble brukt av guttene fra nordre del av Nybyen. Liga, var et av lagene i Nybyen.

Fra de sentrumspære områdene må også tas med Middelskolesletta, trekanten mellom Jernbanealleen og Havnesporet. Teglverkstomta var nok også i bruk, med den spennende nærheten til byens elv, Ruklabekken.

Karsten Schau og Odd Gokstad-Thorsen minnes sin barndoms gate - Kathrineborggaten, fra Christensens plass til Pukkestadveien. Av gatens 52 barn ble løkkelaget Storm rekruttert på tidlig 30-tall. Hovedarena var Brydesletta. Den var stor og avgrenset av Pukkestadveien i nord, nåværende Kathrineborg i øst, Hjertnesskogen i syd og Vesle Hauan i vest. Der var det harde kamper mot lag fra Press/Prestehagen, Sentrumskameratene. Furustad og Kvikk/Hegna, men Hystadveien var de argeste konkurrentene. Det hendte kampene fortsatte med neveslag på et potetjorde i nærheten.

Like ved, hvor Ekeberg kapell og gravlund er i dag, lå Donn-sletta, mye brukt av Virik-guttene, hevdes det. Den ble også kaldt Kjerrigården selv om de første gravene først kom mange år senere. At også småjentene fulgte med, forteller Marianne Edin i et brev. Ofte var hun nede og så på guttenes kamper på Donn.

I Orelund lå en grasslette omkranset av eiketrær og skjermet av en liten fjellknatte mot gravlunden i vest, i dag en del av Nybo gravlund. Rolf D. Jacobsen forteller om Sandhølet på toppen av Laskenbakken og om den nærliggende Myra, ca. 400 m nord for Laskenkrysset, hvor det i vestkanten var såpass fast at det kunne spilles kamper mot gutter fra Hem og Haukerød. I Bøskauen ved Pindsle var ei løkke, og i Solhaug-skauen ved hjørnet av Raveien og Laskenveien fantes en grasslette. Ved Skolmerødkrysset fantes ei løkke som vistnok var sagbrukstomt.

Ei løkke på Mosserød var kampsted for gutter fra området Åbol og Åsen. Signaturen R. T. forteller om Åsenkameratene: «Spillet med ballen begynte blant frukttrærne hos murmester Lars Hansen i Ekornveien og hos Thoresen i Nedre Åsen vei, hvor det også forsvant et par vindusruter i tillegg til at all fruktblomstring uteble.» Åsenkameratene var stiftet i 1930, og de annekterte Kammersgølvet, syd for Hjertås og ned og øst for Klevers jorder. Der satte de opp ekte «goaler» av oreraier. Klubben ble utvidet med gutter fra Åbol, Rosenlund og Øvre Lunden og tok i 1933 navnet Start og fikk da fast fotballøkke ved Hastebekken, øst for Nybakken. Den ble utlånt gratis av gårdbrukeren, Asbjørn Sverstad, etter hver høyonn. Det ble spilt kamper mot Rapp/Kamfjord, Storm/Råstad, Ørn/Nybyen og andre.

Sletta med det fine navnet Himmelhøy finnes fortsatt i skogen til Øvre Gokstad. Her spilte ikke minst gutter fra Gokstad og Kampørn fra Brydedamsområdet. Sidebegrensningen av banen ved søndre del er bastante fjellvegger. En tilsvarende beliggenhet har Rappsletta, eller Rappen, oppe mellom Kamfjordåsene, også den ligger som før bortsett fra at nå overtar vegetasjonen mer og mer.

Kamper Bas, eller Kampane Bast som det også ble sagt, på østre del av Øvre Gokstad er nå helt nedbygget. Som fotballslette var den noe vindskjev, og ballen hadde sterk tendens til å preferere den ene sidelinjen. Det merkelige navnet har ført til mange spekulasjoner.

På Unnebergsletta, et godt stykke oppe i skogen, hadde ballspillet gode muligheter. På åsen øst for Kongshaugen ligger Frebergsletta. Gokstad idrettslag Ørn, som levde kort og hektisk et par år etter siste krig, hadde sin første kamp der mot et lag fra Stokke. Referatet fra kampen, som Ørn vant 3 -1, forteller om tette støvskyer mens kampen pågikk.

Syd for Skaustubakken var et jorde hvor ballen rullet, og et jorde ovenfor dagens Gokstad skole ble ofte nyttet av Kvikk/Hegna, klubben som fostret Sandefjords fotballspiller nr. 1, Thorbjørn Svenssen.

Ved Vardenområdet fantes muligheter, ute i Ormestad var det ei løkke, og så kan vi avslutte med å nevne Rønningen på Gimle, i dag travel parkeringsplass for ansatte på Jotun.

 

LITTERATUR:

Det vises til innlegg i Sandefjords Blad i 1983:
1615, 1915, 816, 2216, 2516, 218 og 17112, samt 2012 1984.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 23.06.09