Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Rune Sørlie: Folehavna fort

Gruppe 6.6, våren 1985

Folehavna

Foto: R. L. Tollnes 29.12. 1984

Naturen på Folehavna har varige merker etter de tyske anleggene , her sett nordover, innover Sandefjordsfjorden.


Allerede før angrepet på Norge den 9. april 1940, hadde Hitler lagt planer på hvordan landet militært sett kunne benyttes. Den lange kysten ga grunnlag for et utbyggningsprosjekt som skulle få navnet «Festung Norwegen».

Forseringen av Oslo-fjorden hadde vist tyskerne hvor dårlig kystforsvaret i Norge var, og en vesentlig planering måtte til. Vestfold hadde allerede i mai/juni 1940 fått en tysk marine-artilleri-gruppe forlagt til Tønsberg området, det var i første rekke med tanke på å bemanne de allerede eksisterende anlegg. Men dette var ikke nok, stadige forsterkninger ble planlagt, og våren 1941 kunne tyskerne realisere nye festnings-verk. Gruppen som skulle bemanne disse ankom fylket april/mai 1941 under ledelse av major Hans Gunther. Hovedkvarteret ble lagt til Farris Bad i Larvik. Hele fem nye batterier kom til å sette sine spor i naturen i syd-fylket.

Den nye gruppen, som fikk betegnelsen «Heeres Kusten-Artilleri Gruppe», inngikk i den tyske hær.

De fem fortene var:

1/980 Vesterøen (Folehavna) 
2/980 Malmøen
3/980 Rakke (Stavern)
4/980 Oddane (Nevlunghavn)
5/980 Langesund

Okkupanter

3 av okkupasjonsmakten en kald dag, antagelig i februar 1943.


Arbeidene med fortet ute på Folehavna kom igang i mai 1941, og bestykningen ble fire 12 cm kanoner av modell 1931, prosjektilvekt ca. 22 kg, rekkevidde ca. 15 - 16 000 meter. De ble montert på såkalte sprinkellavetter, dette betydde at man kunne sidestille kanonene ca. 50 - 60 grader uten å flytte lavetten. Normalt kunne kanoner med vanlig lavett bare stilles et par grader før lavetten måtte flyttes. Man kan jo selv tenke seg marerittet hvis kanonen skulle stilles inn på et bevegelig mål. Men siden fortet ute på Vesterøya hadde blitt utstyrt med kanoner med den fleksible lavetten, ble fortet i stor grad tildelt oppgaver innen undervisning og opplæring. På Rakke fort ved Stavern stod det nøyaktig samme kanoner, og disse to fortene fikk hovedoppgaven som såkalte «Lehr-batterier» for den tyske artilleri-skolen i leiren i Stavern. Men etterhvert fikk leiren der egne kanoner, og både Rakke og Vesterøya kunne settes opp som fullt operative strids-batterier igjen våren 1944.

Batteriet ute ved Folehavna fikk som de fleste andre fort, en fredelig tilværelse operativt sett. Batterisjef Hauptmann Klenner og hans offiserer kunne konsentrere seg om rutinemessige oppgaver.

Men nevnes bør fortets ildgivning under situasjoner hvor fly, da særlig mot slutten av krigen, kom inn over Sandefjords distriktet. Fortets Flak-artilleri satte døds-støtet i det flyet som falt ned over Jahres Fabrikker den 28. 12. 1944. Det var et engelsk fire motors bombefly som ble offer.

For å se litt på fortets bemanning, så var den til dels større enn på andre fort i distriktet. Til og med på høsten 1944 og vinteren 1945 hadde fortet bemerkelsesverdig stor bemanning, ca. 200 mann. Til sammenligning kan nevnes at Rakke fort en tid i dette tidsrom hadde en bemanning på kun 8 mann, hva dette egentlig skyldtes er uklart. Det mest sannsynlige må ha vært troppeforskyvninger, men Rakke var ikke alene om å komme opp i slike situasjoner.

Også på Folehavna som på de fleste andre steder tyskerne satte opp fort, er naturen skadet for alltid. Men disse sårene har en betydning for kommende generasjoner. De er et minne om en dramatisk tid, som Sandefjords-distriktet kom relativt velberget fra. Også et tysk kystfort er - så rart det enn høres - et kulturminne.


Fort Fortdetalj
Foto: R. L. Tollnes 29.12. 1984
Et av de tyske anleggene som voktet innseilingen til Sandefjord. Holtskjærene i bakgrunnen.

 

LITTERATUR:
Dyrhaug, Tore: Tysk forsvarsstrategi i Vestfold under 2. verdenskrig. Vestfoldminne 1983. Rune Sørlie - Tore Dyrhaug: Vestfold under krig og okkupasjon. Tønsberg 1984.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 22.04.09