Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Sandberg, Henrik: De gamle fjordbåtene i Sandefjord

Gruppe 10.1, våren 1983

D/S Huvik

D/S "Huvik", byens første fjordbåt fra 1902 til 1908


Den 20. november 1898 ble det vedtatt på et massemøte med 120 arbeidere fra Framnes mek. Verksted å sende følgende henstilling til kommunebestyrelsen i Sandefjord:

«Langs Bryggen og bort til Grønli er det nu aldeles paakrævet at faa endel Løgter, thi det har hendt at Arbeidere i Mørket haver gaaet udenfor. Belysning kreves fra Thorsens gaard og udover Grønli til Bygrændsen», men kommunen svarte med å tie. Det skulle gå 4 år før noe ble gjort for å rette på forholdene. Det som da hendte, var at direktør Ole Wegger ved verkstedet kontaktet sin gode venn Anton Johansen på Framnes og ba ham om å forsøke å skaffe en passende fjordbåt med tanke på en ruteforbindelse over fjorden mellom Framnes og Sandefjord - en strekning på ca. 900 meter - dette for i første rekke å hjelpe arbeiderne som da ville kunne slippe å gå den besværlige veien om Kilen, som også ofte stod under vann.

Anton Johansen drog til Gøteborg, der han kom over en liten passasjerbåt ved navn «Rap» som han mente kunne passe. En liten, åpen båt med maskin og kjele midtskips, men med tak over, som bildet viser. Båten fikk sertifikat for 43 personer og fikk navnet «Huvik». Den ble satt inn i rutefarten mellom den lille passasjerbryggen på Framnes og utstikker II i Sandefjord. Det var en forholdsvis gammel jernbåt, bygd i Gøteborg i 1882. Etter en representasjonstur på havna ble den satt inn i ordinær rutefart fra pinsen 1902.

Denne fjordbåten gjorde god tjeneste til 1908. Da ble den solgt som slepebåt for ospetømmer ved Agnes Fabrikker i Stavern, der den fikk navnet «Kvik». Året før hadde verkstedet begynt på sitt byggenummer 72, som skulle bli den nye passasjerbåten i Sandefjord. Større og finere enn den første. Den fikk navnet «Huvik II», også en dampbåt som den første. Her ble det plass til 75 passasjerer som kunne sitte lunt i en innebygget båt. Den gikk prøvetur 19. juni 1908 og holdt trafikken gående over fjorden til mai måned 1921.

Huvik II    Fjeldvik

D/S "Huvik II", på fjorden fra 1908 til 1921. D/S "Fjeldvik", på fjorden fra 1905


«Huvik II» ble etter hvert for liten til å kunne ta med alle arbeiderne til og fra verkstedet. For å avhjelpe dette ble det anskaffet en ferje - en «tilhenger» som ble tatt på slep langs siden av «Huvik II» i rusjtidene. Den var først åpen, men ble senere innebygd. «Huvik II» ble solgt til Oslo renovasjonsvesen og fikk navnet «Astor».

Alt i 1905 hadde Anton Johansen kontrahert en ny fjordbåt i Drammen. Den skulle i første rekke brukes i trafikken på Granholmen, som tidligere het «Flatskjær». Denne holmen hadde Johansen kjøpt i 1904 for kr. 2000,-. Her bygde han en stor restaurant med 4 fløyer og satset stort på at Granholmen skulle bli «en attraktiv perle» ute i fjorden. Denne fjordbåten fikk navnet «Fjeldvik» - en vakker hvitmalt jernbåt med dampmaskin og åpne sider for god utsikt, men overbygd med tak. Den fikk sertifikat for 72 personer og ble ofte kalt «fjordens hvite svane», tur - retur Granholmen 40 øre. Den ble også brukt som slepebåt, hjelpebåt for «Huvik II» og i rutefart på Kjerringvik. Den hadde også i sine tider anløp av Langestrand, Tangen, Langeby og Hystad, ja, Ula ble også besøkt når badegjester, foreninger og andre ville på langtur. «Fjeldvik» ble solgt til Oslo for bruk i passasjertrafikk og fikk det betegnende navnet «ldyl». Noe senere ble den degradert til «Motortanker I».

Etter «Fjeldvik» kjøpte Johansen «Granholmen», bygd på Thorvaldsens båtbyggeri i Ormestadvika. Den tok 120 passasjerer og ble satt i drift fra 1916. Den ble også brukt som slepebåt i kysttrafikken. «Granholmen» ble ikke gammel i Sandefjord. Den ble allerede i 1917 solgt til Tønsberg og gikk noen år mellom Tønsberg og Bolærene for senere å havne i Skiensfjorden.

I 1918 overtok Sandefjord Seilforening Granholmen. Besøket til holmen var i sommertiden upåklagelig med regattaer og tilstellinger som trakk folk, foreninger og turister til stedet.

Granholmen    Stabil

D/S "Granholmen", på fjorden i 1916 og 1917. D/S "Stabil", på fjorden fra 1921 til 1936.


Men Sandefjord Seilforening beholdt ikke holmen i mange år. I 1922 overtok Valborg og Einar Sørensen, og nå ble det fjordbåten «Stabil» som i mange år gikk i fast rute og ble en meget populær båt. Den ble også satt inn i rutetrafikk på Langeby, Lystad, Kjerringvik og Ula. L. Fremstad var fører av båten. Einar Sørensen ville lage noe ekstra stort på Granholmen og bygde ut restauranten til en gulvflate på 1000 kvm. der det kunne dekkes til 1.800 personer, større enn noe annet sted i landet!

«Stabil» hadde plass til 90 passasjerer. Den ble satt inn i trafikken fra 13. juli 1921. 10 år senere stod den nye restauranten ferdig og Sørensen hadde da til hensikt å anskaffe 2 nye fjordbåter, som han mente ville bli nødvendig for å avvikle en stortrafikk til stedet. Men slik gikk det dessverre ikke. Det ble vanskelige tider i 1930-årene og utover så vanskelige at Valborg og Einar Sørensen måtte avvikle driften i 1936, og «Stabil» ble solgt. Granholmens glanstid var dermed slutt, og med dette bortfalt også behovet for ytterligere passasjerbåter i fjorden. Granholmen ble også med tiden landfast, da det ble bygd kjørevei over det lille sundet så trafikken dit også kunne avvikles med sykkel, bil og buss.

Men inne i fjorden var det fortsatt behov for båtforbindelsen mellom Huvik og Sandefjord. I 1921 ble «Huvik II» erstattet av den gråmalte, elektrisk drevne ferjen «Framnes II », som ble satt i drift fra 2. mai det året. Ferjen (byggenr. 105 ved F.M.V.) ble drevet med «spillkraft» fra verkstedet og måtte lades opp for hver tur. Farten ble ofte liten, særlig når det ble litt is på fjorden, så ferjen fikk klengenavnet «Grålusa». Det tålte den ikke i lengden og fikk i 1934 installert råoljemotor, og da fikk den fart på seg, helt frem til 31. mars 1957, da den etter 36 års tjeneste måtte gi opp. Sykler, biler og busser hadde nå også her overtatt trafikken rundt Kilen.

Expedit     Laugen

D/S "Expedit", på fjorden fra 1906 til 1932. Innfelt den første føreren M. Ditmansen, Grønli, også kalt "Expeditmansen".
D/S "Laugen", ved Granholmen med turister.


Billettprisene over fjorden var 10 øre for voksne og 5 øre for barn med rabattmerker eller annen form for moderasjon for Framnæsarbeiderne. Vi eldre husker godt plakatoppslagene: «Spytt ikke på gulvet», - under benkene stod det spyttebakker i rekke og rad.

Men la oss ikke glemme gode, gamle d/s «Expedit» med kaptein Ditmansen, som nesten i en menneskealder var å se som en trofast sliter, særlig på indre havneområde. Snart som slepebåt, vannbåt, isbryter, fraktebåt og ikke å forglemme som turbåt, og kanskje spesiellt som fiskebåt for aksjonærene vår og høst. Båten var også nesten uunnværlig for Framnæs mek. Værksted som hjelpebåt til diverse formål. «Expedit» kom til Sandefjord fra Gøteborg 1906, bygd i Gøteborg 1867. Den hadde sertifikat for 74 passasjerer, utvidet til 130 i innelukket farvann. 9. juni 1904 ble det avertert ruteavgang Kjerringvik og Langeby. Det er nesten utrolig at det på den tid kunne være behov for en slik rutetrafikk i fjorden. Det var det vel heller ikke, og derfor ble «Expedit» etter hvert for det meste en servicebåt på indre havn, før den ble solgt til Oslo og gitt navnet «Brønnø II». Senere fikk den navnet «Fjorden». En ny eier i Drammen, under siste krig, ga den navnet «Tandøy», og den ble brukt som bergningsbåt, bl.a. ved hevingen av d/s «William Blumem ved Trangsholmen i Sandefjord.

Varden      Nordsol

D/S "Varden" ved kai i Sandefjord. M/S "Nordsol", på fjorden 1976-1979.


Kystbåtene d/s «Laugen» og d/s «Varden», som også tok passasjerer, ble i ny og ne benyttet her i fjorden som turbåter, særlig til langturer med foreninger, badegjester og andre. Ja, «Laugen» var også på Granholmen som bildet viser.

l 1976 til 1979 forsøkte Arne Walvik og Anni Hansen å få m/s «Nordsol» i lønnsom drift, 4 somre på rad, men dessverre uten økonomisk suksess, til tross for anbefalte cruiseturer til Kjerringvik, Ula, Færder, Tjøme, Hvasser, Vrengen, Veierland, Lindholmen eller andre ønskesteder. Båten ble solgt til Oslo våren 1980.

Fjordbåter i Sandefjord hører nå historien til, og det er vel lite sannsynlig at fremtiden vil gi muligheter til lønnsom drift for passasjerbefordring på fjorden i den utstrekning man hadde tidligere.

Framnes II

Fjordfergen "Framnes II" - tro tjener på rute mellom Frames og Sandefjord fra 1921 til 31. mars 1957



Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 25.06.09