Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Møller, Vilhelm: De eldste veiene våre 

Gruppe 3.1, våren 1983

Vaggestaglova

Den gamle veien gjennom Vaggestadglova. Foto: Vilhelm Møller.

Om du på dine vandringer i skog og utmark finner spor og rester av en gammel vei, da skal du stanse opp litt og la tanken fare tilbake i tiden. For her er veien de gamle brukte, de som bodde her for hundre eller to hundre år siden; kanskje var det oldefar og oldemor på søndagstur til Sandar kirke, kanskje var det bonden på nabogården på vei til skuteverftet ved fjorden med tømmer, eller med et lass ved til salg i byen.

Endel av de gamle veiene våre ligger der og er i bruk fremdeles. Og om veien går mye i sving og krok og bakker, da kan du nesten være sikker på at her gikk den tidligere også, og så er den utbedret litt her og der, etter tidens behov. La oss nevne Haneholmveien som et eksempel. Den er så langtfra anlagt etter linjalens prinsipp, men snor seg rundt alle høyder og hindringer i terrenget, vel vitende om at de som fra først av brukte den, hadde tid nok, de levde før den tid da veiene ble til på ingeniørens tegnebrett og anlagt med gravemaskin, bulldozer og asfalt. Raveien er den eldste ferdselsåren gjennom søndre Vestfold, vandrerens og rytterens vei gjennom århundrer. Så ble den utbygd som kjørevei henimot år 1700, god nok og bred nok til en hest med karjol eller arbeidskjerre. Og skulle man tilfeldigvis møte andre ferdafolk, ble det nok en mulighet til å komme forbi hverandre.


Gamle veien over NapperødskogenDen gamle veien over Napperødskogen er i ferd med å gro igjen.
Foto: Vilhelm Møller


Etter hvert som Raveien ble den viktigste forbindelsen for « fjerntrafikken », vokste kravene til veibanen, og vi regner med at utbyggingen har foregått suksessivt. Men så lenge alt anleggs- og veiarbeid måtte foregå med hender og spade, uten dynamitt, kunne åsrabber og knatter være alvorlige hindringer. En interessant levning av en gammel Ravei kan vi påvise hos gårdbruker Anders Thuve Fevang, der veien gikk over tunet. Det er ikke vanskelig å forstå at en reise til Drammen eller Oslo - for å nevne et eksempel - måtte ta tid. Men de faste skysstasjonene var gode å ha, de sørget for å gi de reisende herberge, mat og uthvilte hester for neste dags etappe.

 

 

 

 


Den første veiforbindelsen fra Raveien ned til skutehavna Sandefjord var den såkalte «Semsvegen». Den gikk fra Haukerød, dvs. det nåv. Hunstokkrysset, over Mosserød, Mo-kollen, Åsly og til Sandar kirke. Men veien over Mokollskogen var tung, og en ny vei fra Mosserød ble lagt øst for Mølleråsen. l 1790-årene lot prost Schelven denne vei bygge om, og flyttet den da over på vestsiden av Mølleråsen; det er den nåv. Dølebakken.

En annen meget gammel vei gikk fra Lasken nedover mot Bugården og Solvang, og kom fram til Sandefjord ved «Ruklebroen», byens utpost mot vest. Veien er på et gammelt kart kalt «Kongeveien til Laurvig».

Blant de eldste veiene våre må vi også nevne en som biskop Jens Nilssøn omtaler i sine visitasberetninger i tiden 1580 - 1600; fra Sandar kirke over Unneberg - Råstad - Stavnum i Stokke og videre mot Tønsberg. Vi regner med at dette stort sett er den samme veien som er nevnt i et dokument fra 1805, «Militairisk Beskrivelse» av veinettet. Fra Ragnhildbru mot Unneberg og From har denne veien vært lagt om flere ganger; spesielt ble det nødvendig med forandringer under jernbanebyggingen sist i 1870-årene. Ved From bru kan vi fremdeles se rester etter to tidligere veier, og med den siste nye finner vi altså her varianter fra tre tidaldre.

Blant veiene som kom fra Sandefjords oppland og førte ned til byen, nevner vi veien Vaggestad - Napperød - Hotvedt - Klinestad. Den kan ennå sees i terrenget enkelte steder, selv om nydyrkede områder har visket ut lange strekninger. I dag går veien langs Lastelandet ved Gogsjø, men her har det i århundrer ikke vært farbart, fordi vannet gikk helt inn til Semsåsen, i alle fall i de årvisse flomtider. Den nevnte gamle veien mellom Vaggestad og Klinestad er i dag best bevart nordover fra de tre Hotvedt-gårdene, og mellom Napperød og Vaggestad. Den benyttes til dels som driftsvei for bøndene, og er dessuten populær som skiløype. Sandar Historielag har på to av sine vandringer fulgt denne gamle veien..

 

LITTERATUR:
Johan Vibe: Sandefjord og nærliggende herreder. Kra.1893
Knut Hougen: Sandefjords Historie. Artiklene om veier.
Vilhelm Møller: Sandar. Grend og gård.
Mentz Schulerud: Kongevei og fantesti. Oslo 1974.
Norsk Folkemuseum: Med hest og doning. Oslo 1975.
Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind XIX, Oslo 1975. Oppslagsord veg.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 30.01.09