Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Per Haavaldsen: Et gravfelt fra vikingtid på Huseby

Gruppe 1.1, våren 1983

Haugen under utgraving

Den båtformede haugen under utgraving. Foto: Per Haavaldsen

Rekontruksjon

Rekonstruksjon av den samme haugen. Tegning: Per Hernæs


Av de forskjellige fornminner som er bevart i Sandefjordsområdet er uten tvil gravhaugene den vanligste typen. De finnes både samlet på større og mindre gravfelt og spredt enkeltvis ute i terrenget. Vi vet lite om årsakene til at antallet gravhauger kan variere så mye fra gravplass til gravplass. Når det gjelder plasseringen av gravminnene er det imidlertid flere felles trekk. Gravminnene ligger ofte i nærheten av innmarka og gjerne med oversikt over denne, eller de kan ligge ved gamle veidrag.

Særlig når det gjelder vikingtidas gravminner i Søndre Vesfold synes det å være en tendens til at de er lagt langs ferdselsårene. Og mens man i bronsealder og ofte i eldre jernalder gjerne har plassert gravminnene på et høyt og frittliggende sted, så har det i vikingtid vært plassering nær selve ferdselsåren som har vært det primære. Gravhaugene fra vikingtid kan derfor ofte ligge langs gamle veifar i ganske trange dalsøkk. Arsakene til dette kan være flere, men en grunn er kanskje ønsket om å bli husket. Ved å plassere gravminnet inntil en ferdselsåre vil en vekke de forbipasserendes nysjerrighet over hvem som er gravlagt på stedet. Et uttrykk for denne tankegangen finner vi i Håvamål, der det heter: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».

På lokaliteten Nordmyra på Huseby lå et slikt lite gravfelt inntil det gamle veifaret som førte ut over Vesterøya. I dag virker området langt mer åpent enn tidligere, men det skyldes opparbeidelsen av Vesterøya Idrettsanlegg, og det var også dette anlegget som gjorde en arkeologisk utgravning nødvendig.

Gravfeltet besto av 3 gravhauger. 2 av dem var av vanlig form og størrelse, runde og rundt 10 m. i diameter. Den tredje haugen skilte seg imidlertid ut, før utgravningen framtrådte den som en avlang gravhaug. Ved utgravningen i 1979 viste det seg at begge de to runde gravhaugene hadde vært besøkt tidligere av gravrøvere eller skattegravere, og disse hadde ødelagt og fjernet alle spor etter graver og gravgods.

Den tredje haugen bød imidlertid på overraskelser. Ved utgravningen viste det seg at haugen var skipsformet, og at den var omgitt av en kjede av stein. Opprinnelig har haugen sett ut som en kvelvd båt, ca. 14 m. lang og 1 m. høy. I haugen var det gravlagt en kvinne i en trekiste. Av den døde var det ingen spor tilbake, men med seg i kista hadde hun fått en nøkkel (til gårdshuset?), en sigd og en vevskje av jern. Ved fotenden av kista stod et klebersteinskar og ved denne lå også et lodd til en oppstadsvev. Litt lenger sør for kista lå et skrin. Det inneholdt bl.a. saks, kniv, to små sømglattere, et nålebryne og synåler. Kvinnen hadde altså fått med seg det utstyret som man vel mente hun kunne trenge i det neste liv, slik det var vanlig i vikingtid.

På grunn av haugens sjeldne form, ble haugen seinere restaurert og flyttet nærmere klubblokalet på idrettsanlegget. Her finnes også en utstilling med kopier av gjenstander som ble funnet og med bilder fra utgravningen.

Trekiste fra haugen

Trekiste fra den båtformede haugen. Foto: Per Haavaldsen

LITTERATUR:

Sigurd Grieg: Vestfold oldtidsminner
Per Haavaldsen: I utkanten av et maktsentrum - en kvinne fra fortiden og hennes miljø. Nicolay nr. 31 1979.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 26.01.09