KULTURMINNER

Sandberg, Henrik: En kort historikk om Granholmen

Gruppe 10.1, våren 1982

Regattadag på Granholmen rundt 1935. Einar Sørensens påbygning var ferdig i 1931.
Foto H. Sandberg.

Denne holmen, på 55 mål, ble i forrige århundre kalt Flatskjær av Berganbøndene. Det var eieren av holmen, Hans Chr. Sørensen, som ved skyldelingsforretning 2.9 1897 kalte stedet Granholmen da den ble fraskilt grn. 132, brn. 16 og 17 under Bergan store. Det ble drevet gårdsbruk på holmen i gamle dager. Her lå det både fremhus, uthus og låvebygning og det var så tett med granskog at Sørensen mente at Granholmen var et bedre navn enn Flatskjær.

Den 5. august 1904 ble det tinglyst skjøte fra Hans Chr. Sørensen til Anton Johansen, Huvik. Holmen ble da solgt med det forbehold at selgeren skulle ha husene til bortflytting. Kjøpesummen var kr 2000,-.

Johansen hadde i 1902, i samarbeid med direktør Ole Wegger ved Framnæs Mek. Værksted. anskaffet en liten fjordbåt «Huvik» for å åpne en passasjertrafikk over fjorden mellom byen og Huvik-landet. Anton Johansen var en fremsynt mann som vel tenkte at en passasjertrafikk på Granholmen også kunne bli forretning. Så kjøpte han Granholmen og bygde en restaurant der ute, og kjøpte fjordbåten «Fjeldvik», bygd i Drammen i 1905. Dette ble fjordens «hvite svane» som i så mange år gikk i rute på Granholmen til glede for stedets befolkning, badegjester, skolebarn, foreninger og tilreisende. Restauranten var bygd med 4 fløyer, en i hver kompassretning, og et stort midtparti der serveringen foregikk. Men det var ikke bare «Fjeldvik» som anløp Granholmen. «Huvik II», og større båter som «Laugen», «Expedit» og «Varden» hadde også anløp her, ved siden av alle som kom hit med egne båter. Med tiden ble «Fjeldvik» erstattet av «Granholmen», en noe større fjordbåt bygd ved Thorvaldsens Båtbyggeri i Ormestadvika og satt i drift i 1916.

I 1918 kom Sandefjord Seilforening inn i bildet. Denne foreningen ble stiftet i 1890 og var en meget aktiv forening med mange medlemmer. Det var særlig skipsreder Leif Bryde som var ivrig for at Granholmen skulle bli tilknyttet seilforeningen. Det ble stiftet et aksjeselskap, Sandefjord Seilforenings Klubbhus A/S, som kjøpte holmen av Johansen og leide den ut til Sandefjord Seilforening mot at foreningen skulle påta seg alle utgifter i forbindelse med driften og holde stedet i god stand. Serveringen bestod av lunsj, kaffe, smørbrød, øl og mineralvann. Ingen servering etter kl. 23, og alt skulle være rolig etter kl. 24.

I lengden ble utgiftene for store og Granholmen ble da i 1922 solgt til Valborg og Einar Soøensen for kr. 32000,-. Det ble tatt forbehold om at holmen ikke skulle parselleres ut eller leies bort til villa- eller hyttetomter, og enkelte andre klausuler ble satt opp til fordel for foreningen og dens medlemmer.

Einar Sørensen og frue hadde store planer om å gjøre Granholmen til et «alle tiders sommersted». Det ble oppført et svært tilbygg til den gamle restauranten. Det hele stod ferdig i 1931 med en samlet gulvflate på 1000 kvm. Det kunne dekkes til 1800 personer, større enn noe annet sted i landet. Loftet var så stort at hele landets regattaflåte samtidig kunne tørke sine seil her. Seilforeningen hadde sine lokaler mot syd i byggets 1. etasje. En ny fjordbåt «Stabil» med plass til 90 passasjerer var satt i rutefart fra 13. juli 1921. Sørensen hadde planer om a sette inn ytterligere 2 fjordbåter etter at utbyggingen var ferdig, men dette ble det ikke behov for.

Fjordens "hvite svane", Fjeldvik, bygd 1905 i Drammen. Expedit. Vannbåt, slepebåt, isbryter, fraktbåt, turbåt mm. gjennom mange år. Fotos utlånt av H. Sandberg.

Det var mange store fester og tilstelninger på Granholmen i Einar Sørensens tid Regattaer, festsupeer, karneval, dansearrangementer og tilstellinger med kjente og avholdte personer i underholdningsbransjen: Einar Rose, Petra og Lyktemannen, Per Qvist, Botten Soot og Herbert som sang:

«Granholmen. Granholmen i din favn
om sommeren vi søker ly, 
Granholmen, Granholmen i dit navn 
der speiles en sommerlys sky.

I ly av værbitte graner
vi danser og lever og aner
at Granholmen nede ved Sandefjord 
er det deiligste stedet på jord.»

Dette var i «de harde 30 åra» med lite penger blant folk flest, og med en kort sommersesong ble driften i lengden for dyr, og Sørensen måtte da selge. Trelasthandler H. Carlsen overtok som den største kreditor. Seilforeningen hadde da ikke tilstrekkelig økonomi til å kjøpe Granholmen tilbake. Carlsen solgte holmen videre til restauratør Einarsen i Oslo i 1937. 2 år senere kjøpte Carlsen holmen tilbake og solgte den igjen i 1941 til Ole Iversen A/S.

Under krigen okkuperte hirden Granholmen, som i 1943 ble solgt til Idrettsdepartementet. H.r. advokat Frithjof Bettum gjorde en stor innsats under mange og vanskelige forhandlinger for å ivareta Sandefjord Seilforenings gamle rettigheter på Granholmen. I 1944 ble det søkt om seilforeningen kunne få benytte holmen til regatta, men det ble blankt avslått fra hirden med «heil og sæl».

Etter krigen var Vera og Henrik Kulms en tid eiere av stedet. I 1949 ble Granholmen solgt til Stephan Trøber, Sarpsborg. som drev Granholmen Turisthotell til 3. september 1950, da hele bygningen brant ned til grunnen. Aret etter kjøpte Sandar kommune Granholmen til utfartssted og friareal. I 1960 fikk Sandefjord Roklubb anledning til å sette opp sitt kombinerte klubb- og båthus på nordsiden av holmen, som er blitt et populært ferie- og fritidssted ute i fjorden. Enkelte savner kanskje en tidsmessig restaurant på stedet, men den kommer kanskje med tiden.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.