Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Vilhelm Møller: Om bygdeborger

Gruppe 6.1, våren 1980

Røver'n

Parti av søndre forsvarsområde på Røver'n. Foto: Roar L. Tollnes 1979.


Mange steder i Norge kan vi komme over rester etter gamle forsvarsverker som kalles bygdeborger. De er gjerne anlagt etter samme mønster: På åser, der to eller tre av sidene er så bratte at det er umulig eller i alle fall meget vanskelig å komme opp. Den ene, eller de to sidene som er så slakke at en flokk angripere måtte kunne greie å komme opp, er befestet med forsvarsmurer av stein, uten bindemiddel. Det kan være både to og tre slike steinmurer etter hverandre oppover åssiden. Og skulle det på de bratte sidene finnes glover, der en eller to fiendtlige speidere kunne komme opp i nattemørke, er også disse glovene sperret med stein.

Enda et par fellestrekk vil vi nevne: Bygdeborgene ligger ofte ved gamle ferdselsveier. Fra toppen av åsen er det god utsikt, og det hender at man kan se fra en borg til en annen. Kanskje de varslet hverandre når det var fare på ferde. Flere interessante detaljer ved bygdeborgene vil en finne i de skriftlige kilder vi har oppgitt i slutten av denne artikkelen.

Vi regner med at bygdeborgene stammer fra folkevandringstiden, 400-600 e. Kr. Fra den tid finnes ikke skriftlige kilder som kan gi oss opplysninger om disse befestningene. Men vi regner med at det også her hos oss streifet flokker omkring, som oppførte seg på viking-maner; de herjet, brente og drepte. For bofaste bygdefolk som ble hjemsøkt av slike røverbander, var det altså dødsens alvor. Derfor gjaldt det å ha et sted der de kunne gjemme seg, og forsvare seg. Fikk de varsel om røvere, kanskje ved brennende varder på åsene, måtte de søke tilflukt i borgen sin, hjelpe sine kvinner, barn, gamle, ofte også husdyr, opp i sikkerhet bak borgens murer, mens de kampsterke menn inntok sine plasser bak murene. Mat og vann hadde de sikkert sørget for å ha som forråd oppe på åsen, der det best egnet
seg som tilfluktssted. Den som studerer en bygdeborg, lar steinene tale og dessuten bruker sin fantasi, kan lett forestille seg de alvorlige og blodige begivenheter som fant sted.

Innenfor Sandefjords kommunegrenser har vi til i dag funnet rester etter fire bygdeborger: Røver'n ved Storelvs utløp i Gogsjø, Klavenesborgen lenger sør i Gogsjø, Unnebergåsen, Oksås ved Helgerød. Røver'n er den best bevarte, og altså mest severdige. I våre nærmeste nabokommuner nevner vi Kjempeås vest for Stivann i Kodal, Urspipa sørvest for Andebu kirke, Tjuvborgåsen sør for Høyjord stavkirke, Borgaren (Børjær'n) på Horntvedt i Skjee, Storås nær Gjennestadvannet i Stokke. Den siste bygdeborgen som er funnet i vårt distrikt, ligger i Stokke, ved sørøstre enden av Akersvannet.

KILDER :
Elizabeth Skjelsviks artikkel om bygdeborger i Vilhelm Møllers bygdebok «Sandar».
Arne Gallis: «Bygdeborger i Andebu» i Andebu bygdeboks kulturbind.
Artikler om bygdeborger finnes dessuten i «Vestfold-Minne» bind lI, s. 484 f. og i samme tidsskrifts årbok 1972.

Det kan ellers vises til følgende litteratur:
Hougen, Bjørn: Østnorske bygdeborger. En hypotese om deres historiske miljø. Årbok for Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, 1928, s. 35-48.
Munch, Jens Storm: Borg og bygd. Studier i Telemarks eldre jernalder. Bygdeborgene. Universitetets oldsaksamling. Årbok 1962, s. 113-130.
Østmo, Einar: Fresteåsen og andre bygdeborger i Vestfold. Betraktninger omkring en utgravning
og et utbredelseskart. Viking 1977, s. 94-117. Artikkelen har omfattende litteraturliste.

Kart bygdeborger

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 21.03.09