Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Thoresen, Per: Helleristningsfeltet på Haugen, g.nr. 144 

Gruppe 1.2, våren 1980

Helleristninger

Detalj fra ristningene. Kalkertegning utført og nedfotografert av Per Thoresen


Gjennom figurer og tegn som forhistoriens mennesker har slått inn på bergvegger og knauser, har vi muligheter til å utvide det bildet som grav- og løs-funn gir av deres tilværelse.

Man skiller gjerne mellom veide- og jordbruks-ristninger. Veideristningene har vært datert til steinalderen, men i de siste årene mener mange at de også må dateres til bronsealderen — ja, muligens enda senere.

Det som karakteriserer dem, er naturalistisk formede bilder av villdyr. Det er jegerens fantasi- og tanke-verden som her avdekkes. Ved å avbilde jaktbyttet håpet man å øke sin jaktlykke.

En helt annen karakter har jordbruksristningene. Figurer og tegn blir stiliserte symboler som det ofte kan være vanskelig å tolke. Det er bronsealder-bonden som her uttrykker seg.

Jordbruksristninger finner vi spredte eksempler på rundt om i Europa. Et tyngdepunkt danner imidlertid Sør-Skandinavia, og med desidert flest ristninger i Østfold-Båhuslen-området. I Norge finner vi ellers flest eksempler i typiske jordbruksstrøk som Rogaland og Trøndelag.

' I Vestfold er feltet på Haugen det største og fineste i denne gruppen. Ristningene er gjort på et nord-syd-gående berg med vidt utsyn over fruktbare jordbruksområder. Feltet heller bratt mot øst. Det består av 78 figurer (37 skålgroper, 28 skip og deler av skip, 10 spiral-figurer og en sirkel).

Mange vil vel forbauses over at skipet spiller en så stor rolle i «jordbruksristningene». Forklaringen ligger nok i at skipet har vært knyttet til sol- og fruktbarhetsgudommer. Det er et trekk som vi ikke minst kjenner fra de rike bronsealderkulturene i Middelhavs-området og i Det nære Orient. For bonden har alltid ønsket om et samarbeid med «maktene» om rik avling vært et overordnet motiv.

Skipsfigurene kan også konkret fortelle noe om hvordan bronsealderskipene så ut, og om hvordan de var konstruert. Kjølen og relingen går tilnærmet parallelt og er forbundet med tverrgående streker som rimeligvis markerer spantene. Strekene over relingslinjen symboliserer trolig mennesker. Det største av skipene (1,7 meter langt) har mast med tydelig markert rå. Hva skipsskjelettet var kledd med — bord eller skinn — hersker det stor uenighet om blant de lærde. Det fremgår ikke av noen ristninger. I Danmark ble det imidlertid funnet rester av en noe yngre båt («Hjortespring-båten») som i mye minner om Haugen-båtene. Skrog-skallet på den var av tre.

Liksom skipsfigurene har nok skålgropene også hatt en funksjon i fruktbarhetskulten. Slike skålgroper finner vi mange av rundt om i Sandefjord-distriktet (Bugården, Marum, Sverstad). Sannsynlig er det at man ved å fylle disse gropene med symbolsk sæd trodde at man fremmet fruktbarheten i omegnen.

Den tredje gruppen figurer i Haugen-feltet, de 10 menneskefigurene, er det vanskeligere å forstå meningen med. Kroppen dannes av en spiralfigur. På den finnes noen korte, skjematiske ben og et hode. Noen hoder har ring i midten (øye?), noen har også horn (følehorn, hjelm-horn eller ører?).

Spiralmotivet er godt kjent fra annen bronsealderkunst. I mange sammenhenger virker det da som om motivet har ren dekorasjons-verdi. Om våre figurer har hatt et kultisk formål ved siden av, er det umulig å si. Noen vil kanskje hevde at det er vitnesbyrd om at bronsealderbøndene har hatt besøk fra fremmede planeter!

11961-62 ble Haugen-feltet registrert på nytt ved hjelp av moderne metoder. Med sterke lyskastere sendte man lyskjegler på skrå innover feltet. Dette foregikk i nattemørke. Ved de skyggevirkninger som da oppstod, oppdaget man en rekke nye figurer. Både de «gamle» og de nyoppdagede figurene er nå markert med rød maling.

Jakten etter nye helleristninger vil stadig pågå. Her kan menigmann være til stor hjelp. Vi må håpe på at Sandefjord-distriktet i fremtiden befester sin stilling som tyngdepunktet for bonderistningene i Vestfold.

 

LITTERATUR:
Engelstad, E. S.: Østnorske ristninger og malninger av den arktiske gruppe. 1934. Fett, Eva og Per: Sydvestnorske helleristninger. 1941.
Gjessing, G.: Østfolds jordbruksristninger. 1939.
Grieg, S.: Vestfolds Oldtidsminner (s. 431-433). 1943.
Gudnitz, Fr.: Bronsealderens Monumental-kunst. 1962.
Hagen, A.: Bilder i Berg. 1966.
Hagen, A.: Bergkunst. 1976.
Marstrander, S.: Østfolds jordbruksristninger. 1963.
Ellers kan det henvises til Lorens Bergs, Gunnar Christie Wasbergs og Vilhelm Møllers bygdebøker for Sandar.
Likeledes kan det henvises til artikler i Vestfoldminne, f.eks. Karl Vibe-Muller: Helleristningene på Haugen, (Vestfoldminne 1972, s. 23-25).

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 26.01.09