Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Davidsen, Roger: Haukerød gjestgiveri og skysstasjon

Gruppe 5.8, høsten 2005

Kart

Utsnittet fra 'Kart over Grevskabernes Amt" fra 1832 viser Haukerød og Bogen med symbolet for "Skydsstationer". Veien fra Sandefjord (Prestegården) er vist med enkel strek øst for Mølleråsen og fortsetter videre, hvor den senere Mosserødveien går, opp til Hunstokkrysset hvor Haukerødgården med skysstasjonen lå. På motsatt side av Raveien fortsetter Kodalveien (Semsgata), som senere, da dagens Haukerød-kryss ble anlagt, ble flyttet dit.


Da Raveien, eller Kongeveien som den også ble kalt, gjennom Vestfold ble åpnet for kjørende trafikk i tiden rundt 1665, skapte dette naturlig nok et behov for rasteplasser, hvor de reisende kunne få hvile ut spise, drikke og gjerne overnatte. Dermed vokste gjestgiveriene frem. Den fremmelige brukeren på Haukerød, Tosten, var blant dem som i denne tid skjønte at det lå penger i landeveistrafikken. Dermed åpnet han gjestgiveri på egen gård. Gården Haukerød med skysstasjonen lå mot det som i dag er Hunstokkrysset. Til gjestgiveriets servicetilbud hørte også hesteskyss med sterke uthvilte hester, som i karjol eller annen vogntype kunne frakte de reisende og deres bagasje en dagsreise videre. Dermed fikk gjestgiveriet funksjonen som skysstasjoner. Da disse strategiske punkter for fjerntrafikken snart kom til å danne en sammenhengende kjede, ble det mulig for de reisende å legge vel gjennomtenkte dagsplaner. Vår nærmeste skysstasjon i sør var Amundrød, i nærheten av Bommestadbrua, og i nord Sørby ved Skjee kirke. Den Tosten som er nevnt ovenfor, begynte sin virksomhet en gang etter 1665, og vi vet at skysstasjonen var i drift frem til omkring 1890. Etter at jernbanen kom i 1881, ble trafikken langs Raveien stadig mindre. Vi kan altså regne med at Haukerød skysstasjon var i drift omkring 200 år. Dessverre er det svært lite skrevet om denne skysstasjonen. Lorens Berg nevner at det i skiftet etter Tosten fremgikk at gården hadde en gjestestue i en egen bygning, med skorstein og tre vinduer. Dessuten var det øst for hovedbygningen tilbygd en ølkjeller.

Lovpålagt skyss
På 1800-tallet kom det en rekke lover og lovpålagte ordninger utarbeidet av styresmaktene. Den viktigste kom i 1816, med pålegg til bøndene i områdene rundt en skysstasjon om betjening – altså en skyssplikt. Det var ingen
enhetlig politikk som ble drevet når det gjaldt driften av skysstasjonene. Det virker imidlertid ikke som om skysstasjonen på Haukerød var betjent av andre enn de fast tilsatte skysskarene og skyssguttene. Staten ga imidlertid et tilskudd til de fleste skysstasjoner i Norge, selvsagt som et ledd i å holde i gang en effektiv og rask nasjonal kommunikasjonsordning. Noen begreper i forbindelse med skyssordningen: Skysskar eller skyssgutt: Dette var personen som utførte skyssen med hest og kjøreredskap. Stasjonsholderen: Dette var skysstasjonens øverste myndighet, og vedkommende var ansvarlig for at alt fungerte når det gjaldt skyss, hester, mannskap, osv. Skysskafferen: Dette var den personen den reisende søkte når han kom til skiftet, altså skysstasjonen. I Sandefjords tilfelle hadde skysskafferen tilhold nede i byens sentrum, noe som må ha vært praktisk når man ønsket å reise fra byen.

En gammel skyssdagbok forteller
Det er bevart en gammel skyssdagbok fra Haukerød skysstasjon, høyst sannsynlig den enste som er bevart. Dagboken dekker tidsrommet fra 22. juni 1879 til 4. august 1885. Mye tyder på at dette er den siste skyssdagboken som ble benyttet på Haukerød, både fordi de siste bladene i boken er ubeskrevet, og fordi den siste stasjonsholderen sa opp sin stilling i 1887 uten at noen ny ble ansatt. Aktiviteten den siste tiden sank også betraktelig. Mens Haukerød hadde 248 skyssbefordringer i 1881, sank tallet til 36 i 1882. Dagboken bærer tydelig preg av sin 100-årige alder, men så har den da også ligget fremme for de reisende i 10 år. Her har de reisende sirlig med penn og blekk ført inn navn, ankomst- og avreisedag, neste bestemmelsessted, og hvor mange hester de behøvde til skyss. Det første halvår boken forteller om, fra juni 1865 til desember samme år, er det registrert 136 skyssbefordringer. I 1876 var det 212 befordringen. Usedvanlig travelt må det ha vært i jule- og nyttårsdagene 1876-77 med 68 skyssbefordringer. De fleste var med en hest, men noen også med to. Det siste året dagboken er ført, har den bare registrert 22 oppdrag. Notatene opphører 4. august, med en enkel tilføyelse fra 18. februar 1886. De to gårdbrukerne på Haukerød, Haavald Johnsen og Thor Tholfsen sa opp sine stillinger som stasjonsholdere i 1887, etter at formannskapet noe tidligere hadde drøftet innskrenkninger i hesteholdet på stasjonen.

Priser fra skyssdagboken
Fra skyssdagboken kan vi lese om følgende om priser og avstander: 
"Fra 1. juli 1879 udgjør veilengden
fra Haukerød til Sørby 11 kilometer
fra Haukerød til Laurvig 17 kilometer
fra Haukerød til Sandefjor 3 kilometer
Skydsbetalingen fra nævnte dag er for Hæst pr. kilometer 15 øre.

Redskaber:
1. for Karjol eller Reisekjærre paa Fjædre med Hynde og Skvætleder, pr. kilometer 2 øre
2. for Arbeidsvogn med tilhørende Reb og 2 Sæler, pr. kilometer 2 øre.
3. for Stolkjærre med sæle, pr. kilometer 1 1/2 øre.
4. for Arbeidskjærre med Sæler og Reb, pr. kilometer 1 øre.
5. for Ridesadel med Bidsel eller med Ageslæde eller Langslæde med Ræb og Sæle, 3/4 øre
6. for Forspandslæde med Træktouge eller en Kløvsadel, pr. kilometer 1/2 øre"

Sandeherred den 19. juni 1879, Ferry, Lensmand.

Det antaes at disse satsene enten var bestemt av lensmannen i Sandar, eller rett og slett bare kunngjort av ham.

Skysskafferen i Sandefjord
Fra en artikkel i avisen Vestfold finner vi følgende barndomserindring om skysskafferen i Sandefjord i tiden omkring 1870 nedskrevet av Adolf Jacobsen fra Mosserød:

"Inne i gaarden ved apoteket laa et lite hus hvor Ole Mikkelsen Helgerød bodde. Han var byens skysskaffer, og hadde skilt mot gaten. Dette embede bestod i at skaffe skyss for de av byens borgere som ville ut og reise, eller fremmede som var paa reise gjennom byen. Skysstasjonen var paa Haukerød, og etter reglementet hadde skysskafferne første rett til alle reisende som maatte leie skyss. Vi kunne ofte se Ole Helgerød med sin stav i haanden på vei til Haukerød for "at si til" som det het. Det kunne være hardt at gaa til Haukerød om vinteren, særlig hvis man maatte ut om natten. Tilbake fikk han jo kjøre naar han skulle ha hesten med til byen straks. Den gang hadde vi jo ikke telefon".

Kilder: Utdrag fra boken "Vognmannsminner fra Sandefjord", Sandar Historielag/Roger Davidsen 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 21.12.2010