Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel: Kongelig besøk ved Sandefjord Bad i 1855 - kronprinsesse Lovise

Gruppe 10.5, høsten 2004

bok

Kronprinsesse Lovises eksemplar av Ebbesens bok "Sandefjords Bad" fra 1855.
Etter nesten 150 år i Sverige fikk jeg nylig tak i dette spesielle kulturminnet fra Sandefjord.


1855 er et av de merkeligste årene i Badets historie. Det var åpen strid mellom legene Ebbesen og Thaulow om hvordan Badet skulle drives . Det var en lang polemikk i Morgenbladet gjennom sommeren og høsten, og både Ebbesen og Thaulow utga bøker om Badet. Thaulows bok var spesielt flott og påkostet. Bøkene er viktige kilder til Badets historie, og de mange litografiene viser hvordan byen og de nærmeste omgivelser så ut den gangen.

Maktkampen ved Badet var ikke til hinder for at det sommeren 1855 var kongelig besøk. Den svensk-norske kronprinsessen Lovise (1828-1871) skulle gjennomgå en badekur. Det var litt av et følge som kom til Sandefjord lørdag 4. august 1855 med dampskipet "Vidar". Lovise hadde med seg mannen kronprins Karl (1826-1872), datteren Lovise ("Sessan") (1851-1926), faren prins Frederik (1797-1881) av Nederland, svigerfaren kong Oscar I (1799-1859) av Sverige og Norge og svogeren prins Oscar (1829-1907) som senere ble konge. De kongelige hadde naturligvis med seg følge. Kongen, kronprinsen og prins Oscar kom tilbake til Christiania natt til 6. august. De hadde imidlertid rukket å se Badet, og en stor folkemengde var samlet i Sandefjord for å se dem dra. Prins Frederik var i Sandefjord rundt en uke.

Kronprinsesse Lovise og "Sessan" ble boende i Sandefjord i snaut tre uker. De returnerte til Christiania via Horten 23. august sammen med kronprins Karl. Karl var på leirsamling på Gardermoen fra 6. til 9. august, men reiste til Sandefjord igjen 10. august for å være sammen med hustruen og datteren i nesten to uker.

Lovise var født i Nederland, og ble i 1850 gift med kronprins Karl. Han var populær i brede lag av folket, meget interessert i militærvesenet og i kunst. Han likte alt som var vakkert, ikke minst kvinner. Karl og Lovise fikk bare to barn. Datteren Lovise ble senere dronning av Danmark og bestemor til både kong Olav og kronprinsesse Märtha. Sønnen Karl Oscar Vilhelm Frederik, var født i 1852. Den lille arveprinsen døde imidlertid allerede våren 1854. Det viste seg at Lovise ikke kunne få flere barn. Karl ble konge i 1859. men da han døde i 1871 gikk tronen over til broren Oscar.

Kronprinsesse Lovise kom til Sandefjord Bad året etter at den lille arveprinsen døde. Hun var plaget med besvimelser og kunne få nerve- og krampeanfall. Under oppholdet i Sandefjord bodde hun hos sogneprest Castberg i den forholdsvis nybygde prestegården i Sandeherred. Her var det plass til Kronprinsessen, lille "Sessan" og kronprins Karl når han var på besøk.

For å betjene de kongelige gjestene ble det i 1855 anlagt en midlertidig telegrafstasjon på Haukerød. Det er bevart noen historier fra oppholdet i Sandefjord.

En søndag overvar kronprinsen en gudstjeneste i Sandeherred kirke. Sogneprest Castberg lyste da for tredje gang til ekteskap for datteren Petra og Christinus Castberg Lange. Etter gudstjenesten innbød kronprinsen dem til prestegården. I et glass champagne drakk han de forlovedes skål. Kronprinsen skal ha uttalt at den vordende bruden var en ekte type på en norsk kvinne. Sogneprest Castberg svarte: "Ja. Deres kongelige høyhet, hun har arvet alle sin mors dyder og unngått mine feil". Til bryllupet skal bruden ha fått et gullarmbånd av kronprinsen.

Under oppholdet i Sandefjord skal kronprinsen gjerne ha gått sivilkledt med hvit støvfrakk og stråhatt. Offiserene som fulgte ham gikk i uniform midt i gaten, og folk i Sandefjord trodde helst at det måtte være en av dem som var prinsen. Kronprinsen skal også ha hatt moro av å narre folk. En dag han kom ned på bryggen var det en fisker som hadde endel lange å selge. Kronprinsen spurte om hva en slik torsk som denne koster. Fiskeren svarte da "Torsk, du er torsk du; har du noen gang sett en sånn torsk?". Kronprinsen skal bare ha smilt og gått sin vei.

Kronprinsen tok også bad i Sandefjord. Han ble betjent av en gammel badetjener som het Simon. Simon ble på grunn av dette mye omtalt. En av de andre badegjestene spurte hva han kalte kronprinsen når han badet ham. Simon svarte: "Å, jeg sier nå Deres høyærverdighet, jeg".

Kronprinsessen gjennomgikk kurbehandling i de tre ukene hun var ved Badet. Hun hadde egne hoffdamer til å hjelpe seg med av- og påkledning. Men i badeværelset ble hun håndtert av to badetjenere. Det skal ha vært Anne Dortea Nilsen og Andrea Olsdatter Stub, gift Jacobsen (1812-1904). De skal begge ha tjent helt fra Badets begynnelse. De fikk nye kjoler og instrukser om hvordan de skulle forholde seg til de høye gjestene. Doktoren påla dem å behandle dem som andre gjester. Han sa at når du gir prinsessen ris, så slå like hardt som når du riser et annet menneske. De to badetjenerne hadde nok forventninger om en pen drikkeskilling. Men det ble nok ikke mer enn en alminnelig sommer når de hadde flere pasienter.

Kronprinsesse Lovise var glad i å lese. Hun fikk med seg et eksemplar av Ebbesens bok om Sandefjord. Boken ble bundet i et praktfullt rødt skinnbind med mye gulldekor, gullsnitt. På forsiden av bindet er det en prinsessekrone og kronprinsessens initialer i gull: W.F.A.A.L. Kronprinsessens fulle navn var Wilhelmine Frederikke Alexandra Anna Louise. Bindet er ikke signert. Hvis det er bundet inn i Norge, er det nærliggende å tenke på bokbinder J.C. Hoppe som vi vet hadde oppdrag for kongefamilien.
24. mai 2003.


 

LITTERATUR:

1. Se nærmere omtale i Knut Hougen: Sandefjords historie, bind II (Oslo 1932), S. 125-127.
2.  Generelle biografier gir nærmere opplysninger om Karl og Lovise. Se for eksempel Cecilia Bååth-Holmberg: Carl XV som enskild man, konung og konstnår (Stockholm 1891) og Sven Eriksson: Carl XV (Stockholm 1954).
3.  Knut Hougen: Sandefjords historie, bind II (Oslo 1932), s. 60.
4.  Historiene og opplysningene om Norges-oppholdet i 1855 bygger i hovedsak på avisen Morgenbladet for 1855 og tre avisartikler. Den ene artikkelen sto i Sandefjords Blad 3. august 1855 "For 50 aar siden. Kongelige gjæster ved Sandefjords bad." Her gis det særlig detaljerte opplysninger om kongefamiliens opphold i Norge sommeren 1855, noe jeg også har benyttet ovenfor. De to andre artiklene sto i Vestfold 27. og 29. januar 1934, og var endel av Adolf Jacobsens serie om sine barndomserindringer. Hans mor var en av de to badetjenerne som hadde ansvar for kronprinsessen.
5. Formodentlig identisk med den Simen Christian Andersen som var født i Sandefjord i 1802 og som så sent som ved folketellingen for 1875 står oppført som badetjener. Han døde i 1887.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 12.08.09