Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Lund, Gro Laheld: Norman Laheld (1898-1965), en bemerkelsesverdig kunstner. Del 2

Gruppe 10.5, høsten 2004

Brudepar

Mor (Hildeborg Antonie Pettersen, f. i Tistedalen 17. mars 1894) og far traff hverandre i Sandefjord - og giftet seg 13. november 1934 i Oslo

Hus

Rett før riving med rådhuset i bakgrunnen. Mor og far kjøpte tomt utskilt fra Sandefjord bad, Ranviksgaten 1, senere Pukkestadveien og tilsist Sandefjordsveien 25. Far tegnet huset som sto ferdig i 1937. Etter 20 års utredning ble hjemmet vårt revet våren 1975 - før rådhusets innvielse. Tomten hørte til de arealene Badet skilte ut i 1916, med adresse Hjertnespromenaden.

Portrett av Laheld

Far, portrettert av sine gode venn, Dimitri Koloboff i 1965, rett før han døde. Koloboff rømte fra Hvitrussland under revolusjonen i 1917. Han oppnådde stor anerkjennelse som fotograf - og vant mange priser. Det var en gjensidig respekt mellom de to når det gjaldt den respektives håndverk - og som kunstnere

Da Normand Laheld kom til Sandefjord ca.1928, registrerte han at Sandefjord var lite aktive når det gjaldt kunst- og kulturaktiviteter, men det var store muligheter for nybrottsarbeid. Det manglet ikke på interesser, men det manglet en med initiativ og pågangsmot. Det ble Normand Laheld som begynte å arbeide med tanken om å etablere en kunstforening i Sandefjord. Med gode forbindelser og mange interesserte ble Sandefjord Kunstforening en realitet og startet den 11. april 1933 med konsul Johan Rasmussen som første formann. Laheld ville selv være aktiv sekretær og ble drivkraften i foreningen gjennom flere år. Han arrangerte foreningens utstillinger, montering og nedtagning av bilder, forsendelser, all korrespondanse og avtaler om utstillinger. Han kjente en lang rekke betydelige kunstnere - og kunne også kunsten å skrive. – På Sandefjord Kunstforenings brevark fra 30-årene finner jeg min barndoms firesifrede telefonnummer. Sekretariatet var hjemme – brevene er skrevet fra fars arbeidsbord. Og i listen over de første medlemmene finner jeg – foruten min far og farmor - også min mor, oppført med sitt pikenavn.

Ganske tidlig i 1933 kontakter Normand Laheld de 16 andre kunstforeningene i landet. Tanken var å samle disse 17 kunstforeningene i et landsforbund. 40 år senere sitter jeg på Lysebo, utenfor Oslo, som Sandefjord Kunstforenings formann og er med på re-stiftelsen av Norske Kunstforeningers Landsforbund. Da NKLF ble stiftet i 1977, var 90 medlemsforeninger representert. De fleste stiftet etter 2den Verdenskrig. (Ved 2000 års-skiftet teller landsforbundet mer enn 200 foreninger).

I begynnelsen av 1930-årene drev Normand Laheld en tid også malerskole, både i Tønsberg og Sandefjord, med 2 dager i uken på hvert sted.

I Tønsberg i Misjonshuset og i Sandefjord på sin hybel i apoteket Nordstjernens gård, (med adresse Kirkegaten 8.) - og da sammen med William Gilbu som sto for teknisk tegning. Laheld underviste også i kunstforeningens lokale i Pausts gård på Torvet, og da i samarbeid med Hans Holmen.

I mine bevisste barneår husker jeg noen av fars private elever som Kaare Bøe, Finn Raastad og Odd Gjelstad.
Normand Laheld var ikke redd for store flater og har utført en rekke store dekorative arbeider. Fra 1930-40 engasjerte Einar Sørensen ham til å utførte – først dekorative kulisser på papir, som vegger, hvor det ble festet hver weekend i sommerhalvåret under hele påbygging/ombyggingen på Granholmen og etterhvert arbeidet han med de store dekorative arbeidene. Det nye Granholmen ble virkelig stort og var et av landets største sommersteder – Oslofjordens største restaurant. Den nye festsalen i tilknytning til den gamle restauranten ga en sammenhengende gulvflate på over 600 kvadratmeter. Selve salen fikk et areal på 26 x 14 meter med en 3 meter bred korridor med oppgang til annen etasje. Disse flatene ble etterhvert dekorert med fars malerier. Far laget annonser og logo som ble påført bestikk og dekketøy. Til og med taklampene hadde dekorasjoner utført av Laheld. Seilforeningen fikk også standsmessige lokaler i nybygget med blant annet en egen festsal på 10 x 8 meter. Sandefjord Seilforenings lokaler ble også far engasjert til å dekorere. Alt dette, bildene, hele «Granholmen» strøk med i brannen rett etter krigen. Tre bilder, antagelig skisser/forslag til de dekorative arbeider – eller kanskje ikke ble de funnet plass til, er bevart – og er nå i Sandefjord kommunes eie, samlet i kantinen på Forsmannsenteret. 

Dekorasjonen er delt i 3 separate malerier og viser Huvik, Framnæs og Stub. De er malt i samme stil og tidsrom. (Opplagsåret 1931).

 
bildemontasje
• Under hele perioden, mens hotellet ble innredet, dekorerte far. En uferdig festsal er her klargjort med kulisser for ett av sommerens karneval eller sommerselskap. Veggene ble dekorert med teaterkulisser, malt på gråpapir Mor og far forekommer på flere av fotoene, samlet i et album i min private eie.
• Både til Granholmens spisesal og i Sandefjord Seilforenings spisesal (under) malte far motiver fra indre havn og Sandefjordsfjorden. Både tak og vegger var dekorert.
• Maleriene i serie under er malt i opplagsåret 1931. Fra v. Huvik, Framnæs og Stub. Malt i samme stil og teknikk på lerret. Henger i daa i Forsmannssenteret. InnkiØpt av Sandefjord kommune.

 

Sal Sal

Havna

Havna

Havna

Sandefjord havn, olje på lerret, opplagsåret 1931. Huvik, Framnæs og Stub, henger på Forsmannssenteret. Foto: Gro Laheld Lund


 

Betjening

Granholmen, festsalen, midlertidig dekorert for karneval, kulisser på papir. Under: Orkesterscenen ferdig dekorert.

Orkester

Spisesal

Fra hotellets spisesal

 

Borghild Bakke, Einar Sørensens eldste datter beskriver i Roger Davidsens bok om Granholmen, «- interiøret som fantastisk, med de store rommene elegant utsmykket av Normand Laheld». Hun forteller videre at kunstneren aldri fikk noen lønn for strevet, som han brukte et drøyt år på å ferdigstille. Men han bodde gratis på Granholmen og hadde kosten fritt gjennom hele maleperioden.

Jeg har aldri hørt far klage på det eller kommentere det. Far hadde et spesielt forhold til sine arbeider her ute. Da krigen var over, mai 1945, var han ivrig etter å reise ut for å se om okkupasjonsmakten, som hadde brukt stedet, hadde gjort ødeleggelser på dekorasjonene. Mor og far syklet ut fra Ranvikgaten 1, (gjennom tidene, en av flere adresser på vårt hus). Jeg – 7 år satt bakpå og husker dette spesielt fordi det skjedde noe der ute. Far og jeg klatret opp for å se inn vinduene på tilstanden av dekorasjonene og jeg skar høyrehånden min stygt på en skarp tysk tobakkboks. Far syklet alt han kunne inn til vakthavende lege, som sendte oss videre til sykehuset på Solvang. Hånden ble reddet og jeg minnes daglig om episoden ved et stort arr tvers over hånden.

Far dekorerte flere private hjem i perioden 1930-1945. Ganske sikkert på grunn av Granholmendekorasjonene. De fleste malt på 1930-tallet. Noen eksisterer fremdeles. Til Iris Kafe og restaurant leverte han også dekorative arbeider som forsvant da restauranten ble revet midt på 1960-tallet. Til Odd Fellow laget han «Den barmhjertige samaritan». Han eksperementerte med forskjellige materialer og teknikker. I en periode arbeidet far med glassmosaikk. Hans største arbeide i den teknikken ble laget til skipsmegler Jean B. Linaae, innviet 1955. Veggdekorasjonen dekket inngangen til Linaaes kontorer i 2 etg av Kredittbankens bygning. Normand Laheld var en dyktig håndverker og skar selv til hver glassbit og malte dem. (Idag finnes dette dekorative arbeidet i det indre kontorlandskapet i 2 etg. DnB-Nor).

Far laget gjennom årene diverse brosjyrer, tegninger til brosjyrer: Sandvik AS Stokke Traktorkjetting og annet utstyr til traktorer. Knut Engelstad Smie & Mek. Verksted, KEMEK. Det eksisterer en rekke smijernsporter signert Normand Laheld. Brosjyre og logo for Odd Hansen og Lars Strømøy Graveservice. Logo for RUNAR og mer enn 40 firmalogoer. Flere i bruk idag: Blaasvær, Br. Berggren, Thor Hasle, Ose. Storm Larsen, Arne Andresen, A-Bygg m. fl.

Han utførte kartongene til følgende faner: Mosserød og Gokstad skoles faner. Logo og fane for Sandefjord Jentekor og Sandefjord Blandede kors fane. Disse ble brodert på Flagg-fabrikken i Oslo. Far var en alsidig kunstner.

 


Interiør fra Iris kafè

Interiør fra iris Kafe, 1930 (I dag ligger McDonald her)


 

Bildemontasje


LITTERATUR:

Del 2. av Sandar Historielags KULTURMINNER. Første del om Normand Laheld kom våren 2004.

Litteratur: Jeg levde midt i dette oppkomme av opplevelser - et hjem fylt med spennende mennesker. Det preget meg og mitt unge liv. Jeg har bygget del 1. og del 2. på det som er skrevet om far av hans og mine venner: Henrik Sandberg, Øivind Vindal Christensen, Kåre Tarjem og Ivar Tollnes i Sandefjord Kunstforenings program til minneutstillingene i 1978 og 1998. Gro Laheld Lundh, «Tilbakeblikk», Sandefjord Kunstforenings 50 års jubileumsbok 1933-1983 og Roger Davidsens bok om Granholmen.

Alt fotomateriale utlånt av Gro Laheld Lundh.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 12.08.09