Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roger Davidsen: Sjømannskapsskolen på Granholmen under siste verdenskrig

Gruppe 5.7, høsten 2001

Granholmen

Første del av den store bygningen på Granholmen ble oppført som sommerrestaurant i 1904, senere betydelig påbygget i 1930. Under annen verdenskrig var det tyskernes hovedkvarter i Sandefjord, og skole i sjømannskap.


Hotellet på Granholmen ble bygget i 1930 av Einar og Valborg Sørensen som et tilbygg på en gammel restaurant fra 1904, og var på denne tiden av Norges største trebygninger. På en samlet gulvflate på 1000 kvadratmeter kunne det dekkes til hele 1800 personer samtidig. Det ble sagt om hotellets loft at det var så stort at hele landets regattaflåte kunne tørke sine seil samtidig her. Under begynnelsen av siste verdenskrig ble Granholmen Turisthotell helt eller delvis okkupert av tyskerne, som benyttet stedet som hovedkvarter i Sandefjord. Vi ser i telefonkatalogen for Sandefjord fra denne tiden at telefonnummeret hit er 2764, Granholmen. Det er all teksten som står i katalogen. Det fortelles at tyskerne frøs fælt her ute, og det ble fyrt i alle tilgjengelige ovner og peiser som var i bygningen. Bygningen var jo opprinnelig kun bygget for bruk om sommeren, og det fantes overhodet ingen isolasjon verken i vegger eller tak i den store flotte trebygningen.



 

.Unge gutter

Unge, håpefulle gutter i lyse sommerdresser avbildet sammen med en av instruktørene på Granholmen våren 1945. Legg merke til at en av guttene har fått låne instruktørens Lugerpistol, antagelig i forbindelse med fotoopptaket. (Foto utlånt av Rune Sørlie, Stavern)

Bunkers

Bunkeren i retning mot syd var kanskje den aller viktigste for tyskerne. Herfra kunne all aktivitet registreres. Det var en tilsvarende bunker nordover i fjorden. I tillegg var det en bunker eller skytestilling mot øst, men den er nesten borte i dag.
(Foto: Roger Davidsen)


Forsvarsverk etableres
Tyskerne herjet fælt på øya, sprengte seg forsvarsverker og bygde opp bunkere. Dette arbeidet startet på våren 1941, og ble utført av lokale entreprenører og murere. Det var en alarmenhet fra Vesterøya som skulle bemanne disse forsvarsverkene. Det er i alt tre åpne bunkere på øya. Den første, og antakelig den viktigste finner vi sørøst på øya. Fra denne hadde tyskerne godt utsyn utover i fjorden. Den andre ligger nordøst på øya, inne på det som i dag er Roklubbens eiendom. Den tredje og siste ligger rett vest på øya, like ved demningen eller overfarten til øya. Dette er en veldig lav bunker, som selvsagt skulle være forsvarsverket for motstandere som kom fra landsiden. Denne bunkeren er det bare noen rester igjen av, mens de førstnevnte er i god stand.

Unghirdmarinen kommer
Senere under krigen, i mai 1943, ble Granholmen overtatt av NSUF eller unghirdmarinen. Granholmen ble da et
hovedkvarter i Sandefjord under ledelse av stasjonssjef Sverre Wille. Han ble etter kort tid etterfulgt av sveitfører Ole Henderson Blom. Den korrekte betegnelsen på organisasjonen var Nasjonal samlings Ungdomsfylking. Granholmen ble da benyttet som en instruktørskole med teoretisk og praktisk utdannelse i sjømannskap. NSUF disponerte her følgende båter: Tre 12 metere, en redningsskøyte, to slupper. Tre gigger og fem snekker. Hirdmarinen rekvirerte også to båter fra Sandefjord Roklubb.


Ole H. Blom

Øverstkommanderende og sjef på Granholmen under siste del av den andre verdenskrig, Ole Henderson Blom. Han hadde grad som sveitfører som betød at han rett og slett var leder av en mindre militær enhet. (Foto utlånt av Rune Sørlie, Stavern)

Undervisningen ved skolen

Det var ikke bare gutter tilknyttet NS ved skolen. Skolen hadde totalt ca. 80 elever og noe rundt 10 instruktører. Det ble avholdt fire kurs pr. sommer som alle var av en måneds varighet. Det vil altså si at det ble uteksaminert cirka 320 elever hvert år i de tre årene skolen eksisterte. Det var også mulighet for å oppnå grad på skolen, symbolisert og delt inn i en, to og tre synlige stjerner. Gradene var kun mulig å oppnå gjennom lengre opphold på Granholmen. Mye av undervisningen var basert på seiling. Elevene ved disse kursene var unge gutter i alderen fra 14 til 19 år, og det var nok ikke den politiske bevissthet som drev disse guttene. Det var også stort sett barn av NS foreldre som begynte på kursene.


Filmstripe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bilder fra filmen "Guttene på Granholmen". Dette var en propagandafilm for unghirdmarinens virksomhet på Granholmen som ble spilt inn i 1943. (Filmen er utlånt fra Norsk Filminstitutt, Oslo)

 

 

"Guttene på Granholmen"
I alle former for krig spiller propaganda en svært viktig rolle. Tyskerne var fullstendig klar over dette, og la stor vekt på film og fotografi som propagandainstrument. Et eksempel på dette er filmen "Guttene på Granholmen" som ble spilt inn i 1943. Filmen som er produsert på oppdrag av Ungdomsførerens stab, er en 16 millimeter nitratfilm typisk for datidens produksjoner. En typisk propagandafilm som i 250 meters lengde eller i 22 minutters varighet forherliget både øya og forholdende ved skolen på Granholmen. Filmen er selvsagt i sort/hvitt utførelse, og er i tillegg både stripet og slitt. Filmen er en svært påkostet produksjon etter datidens målestokk, med både musikk og tale i tillegg til selve filmen. Denne ble vist på propagandamøter og flere steder med tanke på å verve rekrutter til Granholmen. I filmomtalen heter det følgende: "Fra unghirdmarinens skole på Granholmen hvor det utdannes gutter til tjeneste i marinen. Vi følger dem en dag i lek og alvor". Filmen kan minne litt om datidens filmaviser, med en høylydt og entusiastisk kommentator som forteller om øyas fortreffeligheter. Det er kanskje ikke så rart da filmoppleseren er den samme Arne Nakling som leste teksten på Filmavisen under krigen. Filmen er svært interessant ut fra et lokalhistorisk synspunkt. Filmen befinner seg i dag hos Norsk filminstitutt i Oslo som har ivaretatt alle typer gammel norsk film siden 1956.

Vaktbåter i fjorden
Granholmen ble som nevnt overtatt av hirdmarinen i 1943 etter at tyskerne hadde disponert det store sommerhotellet på holmen. Under krigen var det flere tyske vaktbåter som patruljerte og overvåket all aktivitet i fjorden. Det var forpostflotilje, som det ble kalt, bestående av ombygde hvalbåter utstyrt med 20 og 37 millimeter flakkanoner og mitraljøser. I Sandefjord hadde vaktbåtstyrken, eller "Wasserschutspolizei", som det het, fire slike båter tilgjengelig. Disse båtene hadde mange forskjellige typer oppdrag i fjorden.

Freden kommer
Sommeren 1945 var det stor stas på Granholmen. Da overtok våre allierte øya, og inviterte til dans. Engelskmennene var rene og pene i tøyet, og var svært populære hos damene i byen, erindres det av lokalkjente. Det fortelles også om mindre hyggelige ting som ble foretatt med jenter som hadde hat nazi-vennlige foreldre på Granholmen. Det var flere episoder der disse jentene ble klippet av alt hår. Utover sommeren 1945 var det allierte amerikanere som dominerte øya fullstendig med sine fester. Sandefjords Blad kunngjorde lørdag 16 juni at 700 tyskertøser skulle interneres på Granholmen. Det samlede antall befengte tøser var forferdelig stort, skrev avisen. Det ble oppgitt at politiet skulle ha en liste med ikke mindre enn 3-4000 tyskertøser bare i Oslo. Om de ikke alle har kvalifisert seg til arrestasjon og internering, så må de i hvert fall holdes under oppsikt, forteller avisen.

Hotelldrift igjen
I tiden fremover etter krigens slutt ble Granholmen igjen benyttet til hotelldrift. Det fungerte under forskjellige eiere helt frem til den store brannen 3 september 1950 da hele hotellet brant ned til grunnen. Øya ble da med gjenstående bygninger kjøpt opp av Sandar kommune for kr. 79.000,-, og lagt ut til friareal og senere campingplass.
(Utdrag fra boka "Fra Flatskjær til Granholmen" av Roger Davidsen)
Kort fra Granholmen

Etter krigen ble Granholmen et yndet fritidssted.



Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 19.03.09