Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Dahl, Sadie Anita: Altertavlen i Sandefjord kirke - "et kunstverk uten sidestykke i norsk kirkekunst"

Gruppe 5.6, våren 2001

 

Altertavle Sandefjord kirke

Foto: Fotograf Jørgensen, Tore Sandberg.

Storslagen og fargerik stråler altertavlen mot oss når vi kommer inn i Sandefjord kirke. På avstand ser vi at noen av feltene lyser av bakgrunnsgull. De dannet et kors, kjærlighetens symbol. Korset binder sammen hele altertavlen. Det er 17 bildefelt med motiver utskåret i grov relieff i mahogny. Fargene er sterke, klare og skjønne.

Kunstneren som laget denne mektige altertavlen, må ha hatt mye på hjertet om Jesus. Selv ytret billedhuggeren og maleren Dagfin Werenskiold ved innvielsen av det sakrale kunstverket ved kirkens 60-års jubileum i 1963 at "alt sammen er bygget på inspirasjon og religiøs opplevelse". Altertavlen ble innviet av biskop Dagfinn Hauge som uttalte: "Her har kunstneren i sannhet forstått å få Kristus malt for våre øyne."

Kunstneren arbeidet i tre år med dette enestående verket. Altertavlen er meget virkningsfull som utsmykning, og den er en mektig billedbok om Jesu liv. Billedbruken er særlig knyttet til de store høytidene som Kristi fødsel, lidelseshistorien, oppstandelsen og Lammet som hersker i all evighet. Werenskiolds altertavle er en moderne billedbibel.

Bakgrunn
Sandefjords første kirke ble innviet av prost Münster 10. desember 1872. Det var en liten hvit trekirke som lå i det gamle kvartalet på vestsiden av Storgaten mellom daværende Langgaten (Kongensgate) og Nygaten (Rådhusgaten). Kirken var reist ved offervilje og kamp, og det var rimelig at folk var glade i sin
kirke. Derfor smertet det da den gikk med i den store bybrannen natt til 16. mars 1900. Altertavlen og kirkesølvet ble reddet ut i siste liten.

Den gamle altertavlen hadde motivet "Jesus i Getsemane", malt av tyskeren Otto Mengelberg i Düsseldorf 1872. Det ble ført en brevveksling med Adolph Tidemann som tilbød en gjentagelse av altertavlen "Oppstandelsen" i Bragernes kirke, men Mengelberg var billigere med en kopi av tavlen han tidligere hadde levert til Grimstad kirke. Folk i menigheten holdt av den gamle tavlen, og det ble naturlig at den ble plassert i den nye kirken som ble innviet 23. oktober 1903 av biskop Bang. Tavlen ble stående 50 år i den nye kirken, til Kirkeforeningen i 1950 skjenket midler til en ny altertavle. Det gamle altermaleriet ble plassert i overgangen mellom kor og skip, motsatt prekestolens plassering.

Tavlen var tegnet av billedhuggeren R. Renberg og arkitekt Ragnar Nilsen, Oslo, og ble skåret av Thorbjørn Danielsen fra Sandefjord. Malingen ble overlatt til kunstmaler Veggelin, Oslo. Den nye altertavlen var størrelsesmessig tilpasset glassmaleriet på korveggen. Tavlen forestilte nattverds-måltidet, og innvielsen fant sted i september 1951.


Den første altertavlen

Kirkens tredje altertavle
Det skulle snart vise seg at en del av menigheten ikke likte den nye tavlen, og det ble enighet om å arbeide for å skifte den ut. Menighetsrådet kontaktet kunstneren Dagfin Werenskiold, Oslo, og ba om et forslag. Det utløste sterk, motstand i menigheten da Werenskiold krevde at glassmaleriet "Jesus stiller stormen," måtte fjernes. Sogneprest Andreas Birkeland skriver i Menighetsbladet mai 1959 om tavlen og om menigheten som så sterkt ønsket å beholde glassmaleriet. Han forteller videre om de tre feltene som Dagfin Werenskiold hadde gjort ferdig og som hadde gjort sterkt inntrykk på han. Feltet "Jesus viser hendene, til Tomas," blir en stille morgenstund i kirken til "en mektig preken". Han ønsker av hele sitt hjerte der og da, skriver han, at dette feltet aldri måtte fjernes fra kirken som han er så glad i. En annen gang vil nok et av de andre feltene holde "sin preken", snart for en og snart for en annen, fortsetter han. Etter hans mening vil en slik altertavle tilføre kirken og byen verdier som langt overstiger kostnaden i penger.


 

Andre tavle

Kirkens andre altertavle. Fotograf Jørgensen

På et menighetsrådsmøte før mai 1959 gikk rådet enstemmig inn for et forslag utarbeidet av arkitekt Esben Poulsson og Dagfin Werenskiold. Saken ble oversendt formannskapet med håp og bønn om formannskapets og bystyrets godkjenning slik at kirken "snarest mulig kan få en utsmykning som er Sandefjord kirke verdig".

Klarsignal ble gitt, og Werenskiold tok fatt på arbeidet med altertavlen, et arbeide som skulle ta tre år. I 1960 ble glassmaleriet flyttet fra alterveggen til kirkens vestvegg. Sogneprest Birkeland uttrykker i Sandefjords Blad 30.09.1963 at han har hatt den glede å følge med under tilblivelsen av altertavlen mens Dagfin Werenskiold arbeidet på sitt atelier på Vækerø ved Oslo. Birkeland legger ikke skjul på at han til tider hadde vanskeligheter med å tilegne seg kunstnerens mening, og at det var ting han ønsket annerledes. "Men," skriver han, "som det alltid er med høyverdig kunst, så begynner den å leve etter en tids bekjentskap, og det jeg før fattet minst av, er nå blitt mest betydningsfullt for meg."

Da Werenskiold var ferdig med sitt arbeide, ble de 17 feltene fraktet til Sandefjord kirke hvor Werenskiold skulle ta den endelige avgjørelsen om feltenes plassering. Før monteringen 'ble dørene i kirken lukket, og kunstneren med hjelpere begynte sitt arbeide med oppsettingen. Kunstneren regnet med en del justering/forandring på fargene i de forskjellige seksjonene når plasseringen var tilfredsstillende. Tavlen er skåret i mahogny og signert av kunstneren. Høyden med predelta (altersokkel) er 7,15 meter, og bredden er 5,75 meter.

Søndag 29. september 1963 ble den nye altertavlen innviet. Biskop Dagfinn Hauge forrettet, og han gratulerte menigheten med den vakre altertavlen og sa at den "er et kunstverk uten sidestykke i norsk kirkekunst". Han håpet at den ville bli til glede for byens befolkning gjennom generasjoner.


Dagfin Werenskiold

Dagfin Werenskiold

Om kunstneren
Maleren og billedhuggeren Dagfin Werenskiold er født i Bærum 1892 som yngste sønn av Sophie og Erik Werenskiold, sistnevnte meget kjent som maler, tegner og grafiker, blant annet som illustratør til Snorres kongesagaer og Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger. Det ble tidlig bestemt at Dagfin skulle gå i farens fotspor. Den første tegneundervisningen fikk han av sin far med krav til en streng kunstnerisk form bygget på grundige naturstudier. Faren skrev til sønnens tegnelærer at "Dagfin skal fritas for tegneundervisning på skolen da han skal bli kunstner".

Dagfin Werenskiold var opptatt av det spontane og uttrykksfulle, og han beholdt sin selvstendighet i egen uttrykksform. Allerede som 13-åring begynte han å skjære ut sine første relieffer av tre. Han har laget en rekke utsmykninger til kirker. Et av hovedverkene hans er bronsedørene i Oslo domkirke. I 1930 skar han ut sin første altertavle, til Hornindal kirke. Altertavlen i Sandefjord kirke regnes som hans største sakrale verk, og den blir trukket frem som hans mest originale arbeid. Her kommer kraften til klart uttrykk samtidig som han nådde frem til et sterkt forenklet formspråk. Kunstneren skal ha uttalt at han ønsket å uttrykke sin egen oppfatning av bibelhistorien gjennom altertavlen i Sandefjord kirke. 2 av motivene har fått "Sandefjord-bakgrunn", "Jesus inntog i Jerusalem" og "Jesus hjelper de spedalske." Det sies om Dagfin Werenskiold at han elsket sitt arbeide, og at han levde i en stemning av dyp takknemlighet over de vilkår livet og skjebnen hadde gitt han. Dagfin Werenskiold døde i 1977. Han var en av sin tids mest særpregede kunstnere og var aktivt skapende i 70 år.


Altertavlen

Skissen er signert Esben Poulsson 56. Sandefjord menighets arkiv.



En nærmere presentasjon av altertavlens enkelte felt regnes gitt i et senere blad av KULTURMINNER.

Litteratur
Amlie, Ragnar Nicolai: "Sandefjord kirke". Originalmanuskript fra 1958. Sandefjord kirkes arkiv.

Berg, Dyrhaug, Vindal-Christensen: "Sandefjords historie sett gjennom Sandefjords Blads spalter", b. 11 1940-1983, s. 672ff.

Bryn, Laurits L.: "Sandefjord og Omegn", s. 35f. Sandefjord Aktietrykkeri 1926.,

Ferguson, George: "Tegn og symboler i renessansens religiøse kunst". Bergendahls Forlag 1956. Hougen, Knut: "Sandefjords historie", bind li, s. 93ff og 345f. Oslo 1932.

"I ditt lys ser vi lys": En orientering om kirkebygg i Sandefjord utgitt av Sandefjord kommune. U. å. 

Kaldager, Johan: "Musikklivet i Sandefjord før 1900", s.16. Handelstrykkeriet1978. 

"Norsk Kunstner Leksikon", bind 4, s. 451ff, om Dagfin Werenskiold, Universitetsforlaget 1986. 

Panmann, Øistein: "Dagfin Werenskiolds trerelieffer". Dreyers Forlag 1967.

"Sandefjord Menighet 100 år 1877 - 1977. Sandefjord kirke 75 år". Utgitt av Sandefjord menighet 1977.

Sandefjord menighetsblad, mai 1959, s 41, "Kirkens utsmykning".

Tollnes, Roar L.: "Sandefjord kirke" i "KULTURMINNER", gruppe 5.6, våren 1991. Sandar Historielag.

Werenskiold, Dagfin: "Beskrivelse av billedfeltene i altertavlen i Sandefjord kirke". En kort orientering på et A4-ark utgitt av Sandefjord kommune.

Øverland, Olava: "Våre altertavler`, s. 123. Det norske samlaget 1995.

Artikler i Sandefjords Blad 3.9.1963, 28.9.1963, 30.9.1963, 7.4.1982, 23.12.1997 - julemagasinet.

 

 


BRUK AV STOFFET MED ANGIVELSE AV KILDE ER TILLATT

Sist oppdatert 26.02.09