Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel: Fra brennevinshistorien på 1800-tallet

Gruppe 10.4, høsten 19999

 

Tilvirkningen og omsetningen av brennevin ble frigitt i årene etter 1814. Dermed startet den store fylleperioden i Norge. Knut Hougen skriver i sin byhistorie at det i Sandefjord ble "drukket til hverdags og ved helg, på arbeidsplassen og ved kirken; ja, det går ikke engang an å holde likvakt over en avdød uten med brennevinsflasken på bordet, og kisten kan umulig bæres uten at det må drikkes til. "

Da Sandefjord fikk bystatus, i 1845, hadde stedet 794 innbyggere og 25 brennevinshandlere. Samme år ble det vedtatt en ny lov som ga kommunestyret mulighet til å regulere omsetningen. Dette var starten på en utvikling som endte med at det etter en folkeavstemning i 1898 ble forbud mot all omsetning av brennevin i Sandefjord. Det startet med at kommunestyret i slutten av 1840-årene påla så store avgifter at alle brennevinshandlerne sa opp sine rettigheter. Etter hvert ble det gitt et begrenset antall skjenkerettigheter . Fylleriproblemet ble redusert, og fra slutten av 1860-årene ble det arbeidet for å monopolisere handelen med brennevin. I 1868-69 ble det gitt bevilling for to år til fire personer. For årene 1870-71 ble det kun gitt to bevillinger til utskjenking og salg av brennevin "eller Dermed blandet Drik". Det var til bystyremedlemmene T. Testmann og Holm Hansen. De nøyde seg med å få en rimelig godtgjørelse og innbetalte resten av overskuddet i bykassen. Ordningen ble fornyet for årene 1872 til 1873.

For noen år siden kom jeg i et antikvariat i Oslo over noen papirer etter Holm Hansen med interessante minner fra denne tiden i byens brennevinshistorie.

Urmaker Holm Hansen (1835-1906) var en mye brukt kommunepolitiker for Venstre, bl. a. ordfører. Han var en tid eier av Sandefjords Tidende, og var med på å starte venstreavisen Vestfold.

I Holm Hansens brennevinsbevilling for 1872-73 er det vist spesielt til følgende vilkår for utskjenking av brennevin:

"1. Forbudet mod
a at udskjænke til Nogen, som allerede er beruset;
b at udskjænke til Nogen sag meget at han bliver beruset;
c at tillade Børn eller Læredrenge at opholde sig hos ham for at nyde heromhandlede Drik.

2. Forbudet mod at udsælge eller udskjænke Brændevin før Kl. 8 om Morgenen og længre end efter Kl. 10 om Aftenen, at udsælge eller udskjænke Dager før Søn- og Helligdags efter Kl. 5 Eftermiddag, og endeligen mod at gjøre Dette paa Søn- og Helligdagene.

Saa bør han og at paase Orden og Sømmelighed paa Udskjænkningsstedet.'"

Ordningen med to bevillinger ble en suksess. Antall arrestasjoner for drukkenskap ble redusert så mye at det ikke ble bruk for å opprette den politibetjentstillingen som byfogden hadde foreslått!

Kommunestyret ønsket å gå enda lenger i å monopolisere omsetningen. I løpet av 1873 ble alt lagt til rette for å opprette et kommunalt brennevins-samlag. Aksjeselskapet "Sandefjords Samlag for Brændevinshandel" fikk en aksjekapital på 2 500 Speciedaler (10 000 kroner). Aksjonærenes utbytte var begrenset til 5%, mens resten av overskuddet gikk til almennyttige formål. Holm Hansen fikk aksjebrev nummer to. Brevet er utstedt 4. desember 1873 og må være et av de eldste bevarte aksjebrevene fra Sandefjord. Det er undertegnet av styret som besto av følgende kjente borgere: P. A. Grøn, J. T. Ebbesen, F. Høst, J. B. Linaae og P. C. Pedersen.

Blant papirene fra Holm Hansen er det også et brev fra senere statsminister Johan Sverdrup om brennevinssaken i Sandefjord, utkast til et brev fra Holm Hansen til Sverdrup og en årsberetning fra samlaget for året 1879, trykt i Holm Hansens Bogtrykkeri.

Både brennevinsomsetningen og arrestasjonen for drukkenskap økte etter opprettelsen av samlaget. Etter hvert sank imidlertid omsetningen og edruelighetstilstanden bedret seg. Avholdsbevegelsen fikk stort oppsving i Sandefjord, og etter folkeavstemningen i 1898 ble det, som nevnt, slutt på spritomsetningen i Sandefjord. Forbudet varte omtrent i femti år.

akjsebrev

 

 

LITTERATUR:

Knut Hougen: Sandefjords historie, bd I - II, Oslo 1928-1932.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 13.08.09