Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Lien, Bjørgulv: Sandar Birøkterlag - landets eldste

Gruppe 10.3, høsten 1999

Vi veit ikke hvor lenge det er blitt drevet birøkt i Norge. I gamle landskapslover fra middelalderen i Sverige og Danmark finner vi denne næringa omtalt. Men i Norge, som når det gjaldt lovgivning var vel så langt framme som grannelanda, finner vi ikke noe tilsvarende. Om birøkt har eksistert, må den ha vært uten praktisk eller økonomisk betydning.


Funn i Oslo.
Det første sikre tegnet finner vi i arkeologiske utgravninger i det gamle Oslo. Der kom en for noen år siden over en samling på tusenvis av døde bier «i en brun masse av flis» (Åsne Århus i tidsskriftet «Birøkteren» for april 1993). Flisa kan tyde på at biene har holdt til i en halmkube eller ei fletta korg. Funnet er tidfesta til mellom år 1175 og 1225. Av dette kan vi slutte at det om lag år 1200 blei drevet birøkt i en viss utstrekning i Norge, for det ville jo unektelig være merkelig om denne bikuben var den eneste som eksisterte her i landet på den tida.

Etter dette finner vi ingen fleire spor av birøkt i landet vårt før på 1700-tallet. Da kan vi i brev og offentlige rapporter ganske sporadisk finne omtalt folk som holder bier. Her i vårt distrikt må vi enda lengre fram i tida før vi veit noe sikkert. Men ettersom birøkt blei drevet både i Østfold og Buskerud, er det liten grunn til å tru at daværende «Sandeherred» med tilgrensende områder var tomt for bikuber.

Det var dyrt å skaffe seg bier.
Den 5. juni 1875 finner vi denne annonsen i «Sandefjords Tidende»:

Bier
Nogle Bisværme til 3 a 4 Spd. pr. Sværm kan antagelig snart
erholdes hos Lærer Holhjem, Haugen i Stokke.

Her er det et par forhold å merke seg. Lærer Holhjem må ha hatt fleire kuber, ettersom «Nogle Bisværme» var til salgs. Videre kan en regne ut prisen pr. sverm ut fra den tids lønnsnivå. Det var en lærer som averterte. I «Sandeherred» var årslønna for en lærer i begynnelsen av 1870-åra 50 Spd. 48 Sh., noe som svarer til om lag 200 kroner. Prisen på en sverm var altså ut fra dette om lag 14 kroner eller 7% av en lærers årslønn. Men ettersom lærer Holhjem i det heile tatt averterte, må det ha vært et visst marked.

Det må også etter hvert ha blitt et marked for biprodukter og bimateriell. Ofte finner en i avisene annonser for salg av honning. Denne finner vi i «Vestfold» for 4. september 1890:

Honning
anbefales d'herrer Bagere til godt
Kjøb. Olaf Th. Andersen.

Slike avertissement for salg av honning finner vi mest på ettersommeren og om høsten.

Samtaleforeninger.
På begynnelsen av 1880-åra blei det satt i gang en såkalt bisamtaleforening på Jåberg. Etter hvert fikk denne foreningen medlemmer også fra andre deler av distriktet. Birøktere kom sammen for å snakke om en felles interesse og dele kunnskaper og erfaringer med hverandre. I hvilken grad bisamtaleforeningen kunne kalles en organisasjon, veit vi ikke. Sannsynligvis var den nok temmelig løst sammentømra. Det var videre neppe noen tilfeldighet at dette skjedde nettopp på Jåberg. Samtaleforeninger vokste på den tid fram over store deler av landet som et ledd i Venstres begynnende organisasjon. Og her hos oss var nettopp Jåberg-grenda senter for en slik forening. Bisamtaleforeningen blei tydelig danna etter mønster av denne politiske gruppa. På samme måte som de vanlige samtaleforeningene blei opphav til partiet Venstres lokalorganisasjoner, blei bisamtaleforeningen starten på det lokale birøkterlaget.

Fleire møter blei iflg. annonser i lokalpressen holdt, og i juli-august 1986 blei det arrangert kurs i birøkt. Dette kurset må ha vært vellykka, for etter at det opprinnelig averterte kurset, som nok var beregna på medlemmer, var avslutta, blei dette fulgt opp av et nærmest gratis kurs for andre interesserte, noe som opprinnelig ikke hadde vært hensikten.

Behov for en sterkere organisasjon.
Men behovet for kontakt med birøktere fra andre deler av landet økte. I 1884 var «Den norske Biavlsforening» stifta. Det var en landsomfattende organisasjon som opprinnelig bygde på individuelt medlemskap. Men en paragraf i loven åpna for tilslutning av lokale foreninger. Derfor blei det den 14. juli 1887 holdt et møte i «Good-Templar Lokalet», der hensikten var å slutte seg til den sentrale organisasjonen. Og igjen er det interessant a merke seg at den som ledet møtet, var stasjonsmester Pedersen på Jåberg. Dette blei det imidlertid ikke noe av, ettersom sekretæren i «Den norske Biavlsforening», Ivar S. Young, var til stede og sterkt advarte mot en slik tilslutning. Det endte med at møtet valgte en «Bestyrelse» som skulle utarbeide lover for det lokale laget. Medlemmer var: Stasjonsmester Pedersen (formann), gårdbruker Bredvei, H. Flingtorp, M. Skalleberg og Joseph Lyhmann. Det var nok ved dette høvet at birøkterlaget formelt blei stifta. Vi kjenner ikke navnet på laget, men kontinuiteten i forhold til den tidligere sammenslutningen blir bekrefta ved at betegnelsen «Bisamtalelaget» ofte blir brukt.

«Bisamtalelaget» har nok ikke vært særlig aktivt. Våren 1888 blei «Larvik Biavlsforening» danna. Det var den første lokalorganisasjonen i landet som fikk slutte seg til «Norges Biavlsforening». Samme året fikk vi «Vestfold Biavlsforening» i Tønsberg. Når det i tida etter blei holdt bimøter eller kurs i Sandeherred eller Sandefjord, var det etter annonsene å dømme alltid i Tønsberg-lagets regi, noen ganger i samarbeid med Larvik-laget. Videre er det klart at sistnevnte, i alle fall i en periode, hadde medlemmer hos oss, kan hende en underavdeling. Det kan en slutte seg til på grunnlag av et avisinnlegg i Sandefjord-pressen i 1888. Det hadde overskriften «Til Biskjøttere i Jarlsberg!» og var undertegna

«Vestfold» Biavlsforening 
Adr.: Sandefjord

Tilslutning til «Norges BiavIsforening».
Det er tydelig at behovet for å stå tilslutta en landsomfattende organisasjon økte. Men det tok 22 år fra stiftelsesmøtet i 1887 til dette blei en realitet. Det skjedde på et møte den 10. oktober 1909.

Birøktere

Foregangsvennene P.L. Gade og Jørgen Thingvold som fikk Norges Birøkterlags sølvmedalje i 1933

Møtet blei ledet av ordfører Julius From, som også blei valgt til formann. Med seg i styret hadde han lærer 0. Opheim som sekretær og kasserer og lærer Edvard Bøe som styremedlem. Lærerne Østgaard og A.O. Nygaard blei revisorer. Det er ikke tvil om hvilken yrkesgruppe som kom til å dominere i begynnelsen. Snart forandra dette seg en del. Alt i 1913 blei snekkermester P.L. Gade Thingvold, og landhandler Jørgen Thingvold valgt til henholdsvis formann og nestformann. Disse to kom til å bli de mest sentrale personene i laget heilt fram til 1939, og i alle fall Gade hadde vært med siden 1890.



Lagsaktiviteten.
Laget har i perioder fram til i dag vært meget aktivt. I mange år dreiv det en slags forretningsvirksomhet, idet det hjalp medlemmene med a formidle kjøp av bidronninger og bimateriell. Det sørget også for at medlemmene fikk en viss rabatt på innkjøpene. Dronningene fikk de lenge til halv pris. I tida fra krigens slutt og fram til om lag 1980 organiserte styret felles innkjøp av sukker til medlemmene for å redusere utgiftene. Under siste verdenskrig gikk en tilsvarende aktivitet ut på å skaffe et visst minimum av sukker til vinterfor.

Gjennom dyktige foredragsholdere på møtene og ved studieringer og kursvirksomhet har laget bidratt sterkt til et meget høyt faglig nivå.

Utenom P.L. Gade og Jørgen Thingvold som er nevnt, er det grunn til å framheve en del medlemmer som har bidratt sterkt. Vi vil nevne:

Snekker Oskar Andersen Hunserød var fram til 1950-åra distriktets største birøkter og laga tegninger til en kubetype som kom til å bli mye brukt her omkring. Han hadde store teoretiske og praktiske kunnskaper. som han delte med kollegene både på møtene og privat.

Ingeniør Just Thoresen bidro sterkt, ikke minst gjennom sine gode kontakter ute i Europa. Det fikk særlig betydning i samband med import av bidronninger av rasen krainer. I mange år var han lagets «dronningsjef», dvs. han formidla innkjøp av bidronninger. Dessuten var han "reklamesjef", og han bidro atskillig til den faglige diskusjonen ikke bare i tidsskriftet "Birøkteren", men også i den lokale pressen.

Rørlegger Anker Strandheim-Andresen var et uhyre aktivt og kreativt medlem på slutten av 30-åra og gjennom størsteparten av 40-åra. Ikke minst bidro han til å få i gang studievirksomhet. Han var teoretikeren framfor noen i laget. Dessverre døde han så altfor tidlig.

Lærer Hermann A. Standal var formann fra 1942 til 1949, og han fremmet og koordinerte på en meget dyktig måte gode innspill fra medlemmer. Han var også aktiv i arbeidet med å få til et best mulig samarbeide med birøktere i andre lag.


Bonde Odvar Hovland kom alt som ung til å spille en viktig rolle i laget. Ikke minst vil han være kjent som en lokal foregangsmann og pådriver når det gjelder vandrebirøkt (flytting av bikuber for å utnytte trekkmulighetene på lyngområder i andre deler av landet).

Bonde Gunnar Gjermundrød er en meget dyktig dronningavler som i stor grad har delt sine kunnskaper og ferdigheter med andre interesserte.

Gjermundrød, birøkter

Gunnar Gjermundrød underviser i dronningavl


Gunnar Pedersen har vært lagets formann fra 1977 til i dag. Ikke minst i de seinere år, etter at varroamidden er blitt en trussel mot birøkten, har han gjort en viktig innsats når det gjelder å spre kunnskap om denne midden og hvordan en kan komme den til livs.

Sverre Barland har vært en aktiv og dyktig organisasjonsmann, som i mange år har tatt del i den faglig diskusjon i «Birøkteren»

En kunne nevne mange andre. Men det får greie seg med disse.

Utmerkelser.
Følgende medlemmer har fått -Norges birøkterlags sølvmedalje»: P.L. Gade (1933), Jørgen Thingvold (1933), Gunnar Pedersen (1997) og Sverre Barland (1997). Dessuten har Harda Alfheim Olsen og Erling Alfheim Olsen fått «Norges birøkterlags diplom».

medaljeutdeling

Sverre Bariand (til venstre) og Gunnar Pedersen (til høyre) mottok i 1997 Norges Birøkterlags sølvmedalje av daværende formann, Victor Hellern .


Jubileum.
I 1999 var det 90 år siden birøkterlaget slutta seg til «Norges Biavlsforening». Samme år var det 111 år siden vi med sikkerhet kan hevde at vi hadde et lokallag. Da blei det valgt en «Bestyrelse» og lover blei vedtatt. I den sammenheng ga laget ut et jubileumshefte, «Sandar Birøkterlag, 90 år - 111 år, eller eldre?». Dette blei delt ut til medlemmene på en hyggelig jubileumsfest den 18. desember 1999, der representanter for "Vestfold birøkterlag"  "Norges birøkterlag" samt lokallag i nærheten var representert.

Medlemstall.
I 1909 hadde laget 24 medlemmer. På det meste, i 1951 og -52, var medlemstallet 138. Seinere har det vært tilbakegang når det gjelder medlemmer, men framgang med hensyn til tallet på bikuber. I dag er medlemstallet i overkant av 40.


LITTERATUR:

Ovenstående er utdrag av Bjørgulv Lien: "Sandar Birøkterlag, 90 år - 111 år, eller eldre?". Utgitt av Sandar Birøkterlag 1998.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

 

Sist oppdatert 13.08.09