Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Fagerli, Torkel: Prost Andreas Schelvens beskrivelse av Larviks grevskap fra 1796

Gruppe 10.5, høsten 1998

 

Prost

Maleriet av Andreas Schelven, som henger i Sandar kirkes sakristi, er bekostet av Christen Lorents Sørensen og malt av Peter Petersen, sønn til Frid. Petersen som malte altertavlen i den nye kirken som Schelven var med å føre opp.

Andreas Schelven (1738 — 1799) var sogneprest i Sandar fra 1775 og til sin død. Han var prost i Larvik prosti siden 1773. Schelven forbedret skolevesenet og fattigforsørgelsen i Sandar. Han utbedret prestegården og fikk bygget ny kirke. Han anla Dølebakken og bygde hus på Pukkestad der Sandefjord Bymuseum nå holder til.

Et annet varig minne etter prost Schelven er en liten trykksak "Noget om Laurvigs Grevskab i Agershus Stift" som ble laget for 200 år siden. Denne første trykte beskrivelsen fra vårt distrikt er tema for denne artikkelen.

Schelven var preget av opplysningstidens tanker om å gjøre kunnskaper tilgjengelige for allmenheten. Fra 1777 er det bevart en oversikt over Schelvens innbo som viser innholdet i prostens studerværelse, gjengitt i O. A. Johnsen: Larviks historie, bd. 1. Det var fem bokhyller med ca. 300 bind. Det meste var teologiske og filosofiske verker, morallære, prekensamlinger og andaktsbøker, noen historiske, geografiske og naturhistoriske verker. Det var en del klassisk litteratur, grammatiske skrifter og bøker om havebruk, humleavl m.v. Det var kun noen få skjønnlitterære verker. Han hadde to skrivebord, en bokstol med skrue og en boklene. Det var også andre møbler, våpen og åtte glass med naturhistoriske objekter på sprit. Schelven har sikkert utvidet sin boksamling senere. Med sin kone fikk han en formue som ga god mulighet for det.



I 1770-årene ble det mange steder i Norge startet patriotiske selskaper. I 1791 ble det tatt initiativ til å danne "Det topographiske Selskab" (se Knut Mykland: Norges historie, bd. 9, 1978). Dette var et landsomfattende selskap med mål å kartlegge Norge økonomisk, geografisk og historisk. Medlemmene måtte underskrive en erklæring på at han etter ytterste evne ville bidra til selskapets fremme og derved også gi prøve på patriotisk nidkjærhet for fedrelandets beste. De ordinære medlemmene skulle forplikte seg til å utarbeide en topografisk beskrivelse av et distrikt, et prestegjeld, et sogn, en by, eventuelt et enkelt verk eller om en enkelt fabrikk. I årene 1792 —1808 utga selskapet 34 store hefter i publikasjonen "Topographisk Journal for Norge". Artiklene i journalen er betegnet som et grunnleggende nybrottsarbeid og en uvurderlig kilde for ettertidens forskning.

Prost Andreas Schelven kom med i "Det topographiske Selskab" i startåret 1791. På Universitetsbiblioteket i Oslo finnes selskapets korrespondanse (Ms. fol. 631. Det topographiske Selskab). Her er det bevart 16 brev fra Schelven til selskapet i perioden 16. november 1791 til 24 oktober 1798. Schelven arbeidet for å skaffe nye medlemmer i distriktet, for det meste prester i nærliggende kirkesogn. I flere av brevene uttrykker han patriotiske holdninger, og han ser det som en ære å være med i selskapet. Schelven har nok vært ordinært medlem, dvs. at han forpliktet seg til å utgi en topografisk beskrivelse. Arbeidet trakk ut, noe Schelven bl.a. forklarte med sykdom (en øyelidelse) og arbeidet med byggingen av ny kirke.

I 1796 hadde han ferdig sin beskrivelse av Larviks grevskap, men han sender den ikke inn til selskapets sekretær før 24. oktober 1798:

"Pro Memoria.
Jeg bruger Frihed at oversende Dem et Stykke af mit Topographiske Bidrag om Grevskabet Laurvig. Havde en Sygdom af Brystbetendelse ikke nu paa 12 Uge holdt mig i Uvirksomhed, skulde noget mere havet fulgt med. Vel indser jeg at dette og det følgende, hværken i det ene eller det andet vil fortiene at Trykkes formedelst mangel paa Heldig Udførelse, saa vel som feyl i Retskrivningen hvortil afskriveren ikke lidet har Bidraget. Ikke desto mindre udbeder jeg at det maa her legges til det forben Indleverede Kort, for i sin Tid at kunde tiene en heldigere Pen som anledning til en Rigtigere og fuldstændigere geographie, en enten Büshing eller Hogen anden Geograph hidindtil har giver om denne Deel af Norge. Saa snart Gud forunder mig min Helbred, skal jeg bestrebe mig for at Indlevere det paafølgende. Om modtagelsen af dette, ønsker og udbeder jeg Deres Tilsvarelse. Sandeherrets Præstegaard den 24de October 1798. A. Schelven. "

Schelven fikk ikke arbeidet noe mer med sin beskrivelse. Han døde 5. januar 1799, drøyt to måneder etter at brevet var sendt.

Schelven mente at beskrivelsen hadde flere svakheter, og han ønsket å arbeide videre med den. Den ble likevel trykt i 1801 som bind VIll. hefte 27 i "Topographisk Journal". Beskrivelsen fyller i underkant av 26 små trykksider. I tillegg kommer to tillegg på omlag 16 sider av den unge juristen og historikeren Jens Christian Berg. Schelvens trykte beskrivelse består av en avdeling med to kapitler.

Det første kapitlet heter "Laurvigs Grevskabs geographisk historiske beskrivelse". Det omtaler først administrative forhold og grevskapets historie, deretter litt om grevskapets geografiske utstrekning, elver og vann. Schelven viser til et "hosfølgende Kort, anlagt efter det bedste der findes i Grevskabets Archiv". Det er nok det samme kartet som Schelven nevner i brevet fra 1798. Kartet ble ikke trykt, og kjennes dessverre ikke i dag. Schelven har som vedlegg til dette kapitlet trykt en stamtavle for grevskapets stifter, Gyldenløve. Dette er et av de første eksemplene på slektshistoriske innslag i landets tidlige lokalhistoriske litteratur (C. S. Schilbred: Slekt og miljø. Oslo 1976).

Det andre kapitlet heter "Om Grevskabets physiske Beskaffenhed". Det omhandler bl. a. veier, jordforhold og klima. Schelvens beskrivelse inneholder få opplysninger om Sandefjord. Han skriver litt om Gogsjø og om jordforholdene i Sandar.

"Det holdes for, at Sandeherred har den bedste Jordvej i Sammenligning med de andre Præstegjælde. I benævnte Sogn bestaaer Ager og Engeland af følgende Jordarter: Lermuld blandet med graa Sand, Sandmuld bestaaende af Soelmuld og Sand, Myrjord blandet med en flin hvid Sand, hvilken Bonden kalder Dunjord. Men paa nogle Stæder findes derimod en Tilsætning af graa og brun Sand: den sidste tjener kun lidet til Agerdyrkning, med mindre den beblandes med Gjødsel."

Schelvens opplysninger om jordforholdene i Sandefjord omhandler det som om lag førti år senere skulle utgjøre noe av grunnlaget for å starte Sandefjord Bad:

"Pga Sandeherrets præstegaard og de nærmeste Gaarde omkring Sandefjord antræffer man, i en Dybde af 3/4 til 1 Alen under Overfladen, en fin hvid Sand, blandet med en fej gulagtig Lere 2 à 3 Tommer i Højde, glat at føle paa. Naar den tørres paa en Takke og siden drøftes, bliver den tjenlig at forme i. Gydtleren benytter den til denne Brug".

Til slutt skriver han om produksjon av murstein og takstein.

"En Selvejer paa Gaarden Mo i Sandeherret har for 3 Aar siden begynt at fabrikere Muur- og Tagsteen: men ingen af Delene har synderlig Fremgang. Formodentlig er Leret Aarsag deri: thi efter min Skjønsomhed har det formegen Blanding af Jord, og indeholder formange grove Sandpartikler. Den tilvirkede Steen har heller ikke den fasthed, at den kan modstaae Luftens Virkninger. Nyttigt var det om der et Steds i Grevskabet fandtes tjenligt Leer til at frembringe gode Muur- og Tagsteen".

Prost Schelvens lille beretning om grevskapet tilhører ikke på noen måte de fremste av de samtidige norske topografiske beskrivelsene. Den er imidlertid et fortjenstfullt pionerarbeid om vårt distrikt som utfyller det bildet vi har av Schelven som en foregangsmann på det praktiske og kulturelle området.

 

LITTERATUR:

Om Andreas Schelven, se f.eks. Lorens Berg, Sandeherred. En bygdebok. Kristiania 1918, s. 130.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 13.08.09