Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Byens første sykehus

Gruppe 5.8, høsten 1998

Sykehus

Sandefjords første sykehus, med stige på veggen, og "rådhusbygningen", Sandefjord kretsfengsel, vises her i et utsnitt av et fotografi fra 1870-årene. Fotografiet tilhører Sandefjordmuseenes fotosamling.


l 1957 kunne Sandefjord sykehus ha feiret sitt 100-års jubileum. Sandefjord var en sjøfartsby med skuter i internasjonal fart, og frykten for koleraepedemi den gang var sannsynligvis en av hovedgrunnene til at sykehuset ble bygget.

På bakgrunn av en kongelig resolusjon av 24. juni 1831 ble det opprettet en sunnhetskommisjon i ladestedet Sandefjord med byfogden i Larvik som formann. Distriktslegen, som også bodde i Larvik, sammen med to borgere i Sandefjord, Jonas Andersen og Peter Søeberg, utgjorde resten av kommisjonen. Da Heinrich Arnold Thaulow ble ansatt som Sandefjords første lege i 1833, ble han også medlem av kommisjonen. 

Det virker som om kommisjonen hadde møter bare hver gang kolera kunne tenkes å dukke opp, og det ble stort sett byens lege som tok de nødvendige forholdsreglene. I 1833 var det leiet et værelse i sidebygningen på Pukkestad med tanke på mulig epidemi. Senere ble det leiet værelser forskjellige steder når kolera truet i det fjerne. I 1853 var det sikret plass i Gullik Persens hus i Grønli, og klokker Torger Windingstad disponerte 13 oppsynsmenn til å passe på.

l 1838 hadde Thaulow og Jonas Andersen foreslått å bygge et sykehus, og det ble levert tegninger og prisoverslag. Forslaget fikk bare to stemmer i bystyret. I 1840 da Christen L. Sørensens første hustru Kirsten Margrethe Grøn døde, ble 500 Spd testamentert til det påtenkte sykehuset. Da pengene i 1849 ikke var blitt innbetalt, ble de etterlyst, og Sørensen svarte at han med fornøyelse ville utbetale beløpet "såfremt Tidene forandret sig noget til det bedre". For øyeblikket var det ikke helt beleilig. Betalingen ble overlatt til hr. Sørensens "skjønnsomhet". I påvente av disse pengene, ble de innledende skritt tatt til et sykehus for byen.

I november 1852 vedtok bystyret at et større bygningskompleks skulle føres opp. Dette skulle inneholde fattighus, sykehus, rettslokale og fengsel. Året etter var en lånesum på 2.000 Spd fra opplysningsvesenets fond sikret, og tomten var bestemt. Det skulle bygges på den gamle Rosenvoldløkka, hjørnetomten ved Bjerggaten - Nygaten, den senere Rådhusgata. Slik gikk det også. Endelig beslutning ble imidlertid først tatt i oktober 1855. I 1857 sto sykehuset ferdig som det første av de besluttede bygningene. Den kombinerte bygningen for fengsel og rettslokale, som også ble brukt til formannskaps- og bystyremøter, ble oppført 1862-64 og består fortsatt som Sandefjord kretsfengsel. Begge bygningene fikk i mai 1998 veggplakett som historisk interessante bygninger.

Underfogd Frantsen fikk fri bolig i det nye sykehuset mot å ha ansvar for tilsyn og renhold. Først i 1872 ble det fast betjening av sykepleiersker. Sykehuset skulle betjene alle former for sykdom, også epidemiske. Få syke ble innlagt, og man fant ut at rommene kunne brukes til mye annet, blant annet som rettslokale til nytt var ferdigbygd i "rådhusbygningen" like ved. Fra 1862 og i noen tid holdt "Den høiere Almueskole" til i bygningen. Fra 1859 hadde kallskapellan Christinus Lange disponert to værelser til bibellesninger. Hver annen søndag ble de samme rommene stilt til rådighet for den pensjonerte presten, "finnenes edle Lærer", Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth, som hadde slått seg ned i Sandefjord 1853.

Det dukket opp innvendinger mot at også epidemiske sykdomstilfeller skulle plasseres samme sted som de øvrige syke, og i 1908 sto "Epidemisykehuset" ferdig oppført, plassert godt utenfor annen bebyggelse på Solvang-gårdens grunn på vestsiden av Ruklabekken, hvor den røde teglbygningen fortsatt står.

Sydfasaden

Sydfasaden til byens første sykehus ble en del endret mens det gjorde tjeneste som pleieavdeling for "Gamlehjemmet". Fotografiet fra 1984 er tatt av Sandefjords Blad før en senere gjennomført opp-pussing.


Bygningen som rommet Sandefjords første sykehus, står også fortsatt, men fasaden mot sør har gjennomgått visse endringer. Da nytt sykehus ble innredet i våningshuset på Solvang gård 1922, ble den gamle sykehusbygningen gitt til det private "Gamlehjemmet" i Bjerggaten og i lengre tid brukt som pleiehjem for de syke gamle. Fra 1979 har Sandefjordmuseene disponert bygningen som verksted.

 

Kilde: Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2. Oslo 1932.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 24.04.09