Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Gamlehjemmet i Bjerggata

Gruppe 5.9, høsten 1997

Gamlehjemmet i Bjerggata

Sandefjord Private Gamlehjem fikk en fin og karakteristisk hovedfasade mot Bjerggata. Postkort fra ca. 1920


I dag heter det eldresenter eller til nød aldershjem, og funksjonene er på flere måter endret. Men mye av det som i dag betraktes som et klart offentlig ansvar, ble påbegynt av privatpersoner, interessegrupper eller foreninger. I forbindelse med omsorg for gamle, syke og "mindre bemidlede" var det i mange tilfelle den kvinnelige delen av befolkningen som tok initiativene. Ofte hørte kvinnene hjemme i "den sosiale elite", et begrep som i dag skurrer noe i ørene. Mens mennene deres var opptatt i det daglige virke med inntektsbringende aktiviteter og politikk, ønsket hustruene å være noe mer enn "hjemmeværende".

Slik var det også i Sandefjord. Den som her tok opp arbeidet med å skaffe enslige kvinner og menn et godt og billig oppholdstel i alderdommen var "fru sognepresten" Rebekka Norman. Nils Norman var kommet til Sandefjord som sogneprest i 1890. Da var han 51 år gammel, og han ble i Sandefjord til han tok avskjed i 1905. Etter bybrannen 1900 da Sandefjord kirke skulle gjenoppbygges, ble han den selvskrevne formannen i byggekomiteen. I den samme tidsperioden fremmet Rebekka Norman gamlehjemsaken for styret i "Den frivillige fattigpleie". Der var sognepresten, like selvskrevet, formann. De første 1.000 kronene var innsamlet, og i 1905 var beløpet øket til 14.000 kroner. Da var planleggingsarbeidet allerede kommet et godt stykke på vei, og kommunen viste velvilje.

8. april 1903 besluttet formannskapet: "Forelægger repræsentantskabet med indstilling om, at man til byggetomt for det vordende gamlehjem for byen skjænker den af reguleringskommisjonen udpegede kommunen tilhørende tomt mod Bjerggaden mellem arresten og sygehuset og rorskarl Hansens enkes eiendom, idet man anbefaler, at tomtens grændse mod vest bliver en linje trukket fra Raadhusets sydvestre hjørne lodret pga den projekterede forlængelse af Torvgaden saaledes, at den bliver parallel med den omregulerede Bjerggade. Tomtens sydgrændse bliver Torvgadens projekterede forlængelse og rorskarl Hansens enkes eiendom og østgrændsen som nævent i skrivelse fra fattigpleiens bestyrelse af 8 april under forudsætning af at gamlehjemmets bygning lægges ved Bjerggaden. " På vegne av Sandefjords formandskab undertegnet ordfører Jean B. Linaae vedtaket 11. april 1903.

Arkitekt Haldor Larsen Børve fra Porsgrunn, som allerede var en godt innarbeidet arkitekt i Sandefjord, ble engasjert til å utarbeide tegninger for det påtenkte gamlehjemmet, og arbeidene kom i gang. Byggearbeidene kostet rundt 35.000 kroner, og 20. august 1908 ble Gamlehjemmet innviet. Til denne begivenheten var det trykket opp en usignert sang på melodien "Jeg vet mig en søvn":

Naar liv, som blomstrer, til liv, som gaar, 
vil gi av sin kjærlighets varme,
naar ungdom og kraft de hvite haar
vil bære paa sterke arme,
da glæder sig Gud i himmerik, 
i naade han sig forbarme.

Naar gudsfrygt og tro vil række haand 
for svake og gamle at værne,
da knyttes paa jorden sterke baand,
da tændes Guds klare stjerne.
Den spreder mishaap og mørke tvivl
og vinker hist i det fjerne.

Her vies et hjem til værn og ly
for ensomme, slitne gamle.
Saa mange var med fra sjø og by
de spredte smaa bidrag samle
- i kjærlighet støtte, hjælpe dem, 
som ensom i kvelden famle.

Saa signe da Gud vort gamlehjem! 
Spred lys over aftentide!
Det lys, som til dig kan lede frem, 
kan slukne hver sorg og kvide. 
Giv alderdom fred i dette hus, 
gjør aftentimeme blide!

En branntakst fra 1915 lyder samlet på kr. 655.000,00. Private gaver og legater til friplasser og "hygge for de gamle" holdt liv i institusjonen, men etterhvert betød nok de kommunale tilskuddene mest. Ved siden av Gamlehjemmet sto, og fortsatt står, den lille hvite trebygningen som var byens sykehus fra 1857 til 1923 da kommunen overlot bygningen til Gamlehjemmet som pleiehjem for syke gamle, en funksjon bygningen hadde til 1977.

I 1933 ble Sandefjord Private Gamlehjem utvidet med sju meter langs Bjerggata samtidig som det ble bygd en direkte forbindelse til pleieavdelingen i trebygningen og foretatt en del ominnredninger i den bestående bygningen. I tilbyggets kjeller ble det innredet kjøkken, og en automatisk matheis til kr. 2.500,- ble bestilt og installert. Senere, så lenge institusjonen var i drift, ble flere forbedringer gjennomført, men nye tanker om eldreomsorgen voskte etterhvert fram. Gamlehjemmets dager var talte.

I Vestfold Arbeiderblad for 23. mars 1988 kan vi lese: "Etter en meget opphetet debatt i to og en halv time, vedtok Sandefjord bystyre i går med 30 mot 25 stemmer at kommunens driftstilskudd til Sandefjord private gamlehjem skal opphøre fra og med 1989."

19. oktober 1988 sto Gamlehjemmet avertert til salgs. Nå er det ominnredet til småleiligheter.

Gamlehjemmets hagefasade

Fred Hansen foreviget Gamlehjemmets hagefasade før forlengelsen i 1933. Den hvite trebygningen, som var Sandefjords første sykehus, ble i 1923 innredet til pleieavdeling for Gamlehjemmet. Sandefjordsmuseenes fotosamling


Kilder: Knut Hougen: Sandefjords Historie II, s. 360f, samt originalmateriale.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 24.04.09