Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Byparken

Gruppe 4.5, høsten 1997

Byparken

Fred Hansens enestående fotografi har fanget inn feststemningen i Byparken 9. juli 1918. Sandefjordmuseenes fotosamling.


Sentralt innenfor bykvartalene finner vi den grønne lungen som har fått navnet Byparken. Utformingen av parken har skiftet, og det er ikke sikkert at dagens utforming blir den siste. Utgangspunktet for Byparken er den store bybrannen i mars 1900. Ved hjelp av prospektkort og gamle fotografier kan vi følge parkens forandringer.

Før brannkatastrofen var det i det området som i dag er Byparken, et skjevt og merkelig gatekryss. På folkemunne het stedet "Kjærlighetstorvet". En offisiell plass var det ikke, men sannsynligvis et godt treff­punkt, noe navnet kan tyde på.
Diagonalt over plassen gikk Kirkegaden, den gamle Vestre Gade. Denne løp fra Øvre Torv eller Steentorvet, dagens Chr. Hvidts Plass, langs Hvidteparken hvor byens første kirke lå, og ned til Torvgaden ved Hotel Kong Carl. Skolegata er siste rest av denne gamle Kirkegaden. Langgaden var lang og rettløpende fra Bugårdgaden (Prinsensgate ved Sjøfartsmuseet) til den stoppet mot den nevnte Kirkegaden. Nygaden (Rådhusgata) var rettløpende fra Bjerggaden til Storgaden, men fikk derfra en litt nordlig knekk langs sydsiden av Hvidteparken med kirken fram til Kirkegaden noe sør for Langgaden. Til dette skjeve gatekrysset kom det nok en gate i 1882. Det var gaten som førte ned fra "den utenfor byen beliggende jernbanestasjon".

Ved Kjærlighetstorvet hadde bl.a. bokhandler Hans Severin Iversen gården sin. Fra 1861 hadde han begynt utgivelsen av Sandefjords og Sandeherreds Tidende, forløperen for Sandefjords Blad. Men nat­ten til 16. mars 1900 brant hans og alle de andre bygningene rundt Kjærlighetstorvet sammen med sto­re deler av byens sentrum inklusive kirken. En nyregulering ble gjennomført, og gatebildet ble et noe annerledes enn tidligere. Kongensgate erstattet Langgaden, men med en noe endret retning østover fra Dronningensgate og med en forlengelse fram til Storgaten. Den tidligere "Stasjonsveien" eller "Jernbanegaden", Jernbanealleen, ble ført videre sørover ned til Rådhusgata, som den noe endrede Nygaden nå heter. 

Der hvor det gamle Kjærlighetstorvet hadde vært, lå det igjen en større ubebygd plass som førte til store diskusjoner. Mange mente det var for flott å la så verdifulle tomter ligge ubebygde, men gårdeierne rundt plassen ville gjerne beholde den åpen, og de fikk tilslutning til dette av bystyret. 28. juni 1901 besluttet bystyret "å planere og om mulig beplante plassen, når de fornødne midler blev tilveiebragt ved private bidrag". 500 kroner kom nokså raskt inn, og i 1906 kom ytterligere 1.950 kroner. Først da var plassen sikret. Den ble utlagt til park "for alle tider" og fikk sin første parkmessige utforming.

Av nabohusene til parken er fasadene i nord og vest de best bevarte i dag. Kongensgate 7 er en av dis­se og er nylig fasaderenovert på fin måte. Bygningen ble oppført for urmaker Hansen av byggmester B. Mathisen fra Horten, som vel også utførte det nødvendige tegningsarbeidet. Nabobygningen, nr. 5, er tegnet for fotograf J. Dahl av den vel mest produktive arkitekten etter bybrannen, Gustav Gulbrandsen fra Kristiania. Den samme arkitekten ble også brukt av Hr. kjøbmand Brønnum for hans to bygårder, Kongensgate 9 og 10, den siste med fasade mot Byparken. Mens de nevnte bygningene ble oppført umiddelbart etter bybrannen, ble nabobygningen til Kongensgate 10, den opprinnelige Aktiekreditbanken, først oppført i 1912 etter tegninger av en annen mye brukt arkitekt i Sandefjord,

Porsgrunnsarkitekten Haldor Larsen Børve. Skomakermester og senere fabrikkeier And. B. Hasles forretningsgård Jernbanealleen 21, hjørnegård mot Rådhusgata, har også nylig fått igjen noe av sin fordums prakt og er med på å gi Byparken en tidsriktig omramming. Nabobygningen, Jernbanealléen 23, som arkitekt Gulbrandsen tegnet for enkefru Betty Bache, ble revet i 1976.

Utformingen av parken har vært forandret en rekke ganger, og det har stått både paviljong og kiosk der. 9. juli 1918 ble en mangekantet musikkpaviljong innviet. Den var sentralt plassert i Byparken og var en gave fra hvalfangstreder Nils Torvald Nielsen-Alonso. En stor og feststemt menneskemengde var møtt fram til overrekkelsen. Kapellmester P. O. Bruun dirigerte byorkesteret, og i en mellomavdeling sang Den Norske Studentersangforening. "Og naar publikum blot vil føre sin konversation litt mere pianissimo og tilfældige bikjer indstiller sine solonumre, naar blot cyklisterne vil la være at ringe som til brandallarm like i et dolce-parti, og naar vore yngste poder ikke begynder at konkurrere med musikerne om tonehøidene saa tror jeg det er utsigt til at musikparaden skal bli "notre place de plaisir --', skrev Sandefjords Blad etter begivenheten. Ikke så mange årene senere ble paviljongen flyttet til festplassen i Preståsen hvor den brant en gang etter siste krig.

Det føltes tydeligvis tomt i Byparken etter at paviljongen var flyttet. I en publikasjon fra 1926 skrev Laurits L. Bryn: 'I byparkens midte er det planer at reise et monument med fontæne til minde om kommandør Christensen, hvalfangstens banebryter. Byen skylder denne mand dette. " Men et slikt monument kom aldri.

Spaserveiene gjennom parken er i senere tid omregulert fra to sett diagonaler til en strammere føring, og blomsterbedene ble delvis lagt om. Natten til 17. mai 1950 ble Arne Durbans bronseskulptur "Mor og barn" satt opp i all stillhet uten etterfølgende taler eller høytideligheter av noen art. Og der står mor og løfter sitt barn ved siden av det lille bassenget mens parkvesenet varierer blomsterprakten gjennom sommermånedene. To av de gamle diagonalstiene er på ny anlagt. Det er en ikke helt samarbeidet variasjon med bruddhelleskifer, gatestein og sementfliser i og rundt parken. Rosafargede stolpelamper i "gammel" utforming med ditto-fargede søppelbokser skaper litt ekstra stilforvirring i en park uten alt for mye særpreg. Parken ligger i dag som del av de omsluttende gågatene. I den søndre delen står gaven til byjubileet i 1995 fra Sandefjord Rotary ,en kubisk sokkel i slipt og polert Tjølling-stein hvor varierende "Månedens skulptur" plasseres, og i parkens nordre del er det muligheter for enkel uteservering.

Plassen og parken har sin historie, og her er stedet hvor den offisielle flaggheisingen om morgenen 17. mai foregår. Park vil det nok være her "for alle tider", men utformingen er neppe den endelige.

Byparken - postkort

Postkortet viser Byparken sterkt tilvokst og med avis­kiosk mot Jernbane-alléen. 

 

Kilder: Knut Hougen: Sandefjords historie. II, 1932, samt nevnt i teksten.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 03.02.09