Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Østmo, Einar Helleristningene på Haugen 

Gruppe 1.2, høsten 1997

Spiralfigur - helleristning Helleristninger på Haugen
Spiralfigurene er spesielle og interessante i helleristningssammenheng. (Foto: Olaf Akselsen) I mai 1991 ble helleristningsfeltet renset og nymalt i et samarbeide mellom kulturvernkonsulent i fylket og Sandar Historielag (Foto: Roar L. Tollnes)

Over hele jorden har mennesker latt seg friste av mer eller mindre blankskurte bergflater til å hugge inn bilder av de ting de var opptatt av. I Norden ble det laget slike figurer på flere tidspunkter i eldre steinalder; de eldste bildene i Nordland kan være omkring ni tusen år gamle.

Det var allikevel i bronsealderen, for rundt regnet tre tusen år siden, at helleristningskunsten fikk sin aller største oppblomstring i vår del av verden. I tusenvis finnes fremdeles innhuggete bilder fra bronsealderens drøye tusen år på svaberg og løse steinblokker. Flest er de i Sverige, og særlig i Båhuslen. I Norge har vi bronsealderristninger mange steder - i Østfold, på Lista og Jæren, flere steder på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Blant feltene i Vestfold og Grenland peker det på Haugen seg ut som et av de fineste og mest interessante.

Motivkretsen på bronsealderens ristninger er nokså begrenset. Skip og atter skip seiler - eller rettere sagt padles - frem over bergflatene. Enkelte steder finnes det også vogner med to eller fire hjul. Noen steder ser man mennesker, mest menn, i prosesjoner, i kamp, som akrobater, lurblåsere eller skipsmannskap. I Båhuslen finnes det noen få eksempler på bilder av menn som pløyer med ard og okser. Det må ha eksistert nokså bestemte forestillinger om hva som var egnet til helleristningsmotiver. Bakgrunnen for ristningene ser ut til å ha vært et samfunn der mannens verden og idealer sto sterkt. Det var en verden der krigerære og makt over folk, våpen og skip hadde verdi, men hvor også de seksuelle krefter hos mennesker og dyr hadde den største betydning. I mye litteratur om helleristningene betones temaer som soldyrkelse og fruktbarhet, men det er det nå mindre vanlig å legge så stor vekt på.

Helleristningsfeltet på Haugen består etter de registreringer som er foretatt, av 28 skipsfigurer, 37 skålgroper, 10 spiralfigurer, 1 sirkelfigur, 2 parallelle linjer samt 1 menneskefigur. Det er forsåvidt et helt typisk og karakteristisk eksempel på bronsealderens helleristninger, men det rommer også karaktertrekk som er spesielle, og til dels enestående for nettopp dette feltet. Ikke alle figurene er like lette å se i dagslys, men undersøkelser med kunstig nattlys har avslørt mange figurer, og alle som er kjent, er malt opp med rød farve. Enkelte steder (skjønt ikke på Haugen) er det funnet spor av opprinnelig farve som viser at rødfarven var populær også i gammel tid.

De 28 hele og fragmentariske skipsfigurene må som så ofte sies å være feltets hovedmotiv. Skipets symbolkraft sprang nok ut av den rolle skip spilte for forbindelsen med landene syd for havet, der gull og bronse og allierte i krig og fred var å finne. Bronsealderens skip kjenner vi ellers først og fremst nettopp fra helleristningene, men funn som en plankebåt fra Hjortspring på Als i Danmark fra tiden umiddelbart etter bronsealderens slutt gir oss et visst grunnlag for å si at de skip som er avbildet på helleristningene, må ha vært bygget av planker. Teknisk kan de forklares som tidlige forløpere for de nærmere to tusen år yngre vikingskipene.

De enda mer tallrike skålgropene er på en gang bronsealderristningenes vanligste og enkleste figurtype. Alle mulige forslag har vært satt frem om hvordan de skal fortolkes, men vi må nok si at ingen har fått fullt gjennomslag, og strengt tatt står vi nokså rådville overfor skålgropristningene. Av stor interesse er derimot spiralfigurene. Nettopp feltet på Haugen viser oss hvordan slike figurer skal tolkes, og kanskje i flere tilfeller enn her. Det er tydelig at det dreier seg om menneskefigurer. Hvordan spiralmotivet skal forklares i den sammenheng, er kanskje ikke helt sikkert, men det har vært foreslått at det skal oppfattes som skjold, slik at det altså er krigere vi ser.

Helleristningene på Haugen viser seg på denne måten å inneholde nettopp de symboler som kan betraktes som de mest sentrale i bronsealderens ideverden - krigerne og skipet. Flere andre, skjønt mindre helleristninger i Sandar, sammen med atskillige funn av oldsaker fra bronsealderen, viser at Sandar hadde en blomstrende kultur for omlag tre tusen år siden. De mange gravrøysene, eller åsrøysene, som ligger flere steder på åser og øyer langs fjorden, er trolig med på å vise det samme.

 

LITTERATUR:

Et par nyere bøker om bronsealderens helleristninger i alminnelighet er disse: 

Hagen, Anders 1990: Helleristninger i Noreg. Oslo: Det Norske Samlaget

Moe, Steinar og Østmo, Einar 1994: Norske helleristninger. Snarøya: Sivilarkitekt Steinar Moe.

Om bronsealderen i Sandefjord kan noe leses i bygdebøkene av Lorens Berg, Gunnar Christie Wasberg og Vilhelm Møller. Et nyere arbeid om dette emnet er May-Liss Bøe Sollund: Asrøyser: gravminner fra bronsealderen?: en analyse av åsrøysene i Vestfold. Varia 34 Oslo 1996: Universitetets oldsamling. Spesielt om helleristningene på Haugen finnes det ikke så mye, men se Karl Vibe-Muller: Helleristningene på Haugen. Vestfold-Minne 1971.

Se også:
Kulturminner, gruppe 1.2-våren 1980
Per Thoresen.- Helleristningsfeltet på Haugen, g. nr. 144.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

 

Sist oppdatert 26.01.09