Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.: Kamfjord

Gruppe 11.1, høsten 1993

Kamfjord

Å komme fra bysiden over til Kamfjord kunne i sin tid være besværlig før verftseier Anton Andersen Kamfjord sammen med andre bygde veien over Kilen i 1868-70. Veiarbeidet ble utført av «grav-svensker». Det ble lagt busker og greiner i bunnen med stein og jord over. Fotografiet er fra ca. 1910. Til venstre står grensesteinen fra byutvidelsen i 1888 da Grønli ble innlemmet i byen. Det fine framhuset på Vestre Kamfjord gård gir gjenkjennlighet til våre dager
Foto gjengitt med velvillig assistanse fra Sandefjordmuséene.


I tidligere tider, da havet sto vesentlig høyere enn i dag, var det seilbart sund mellom Sandefjordsfjorden (Sandefjord) og Mefjorden. Kamfjord var nordre gård på Velløy, som er det gamle navnet på Vesterøya. Gården stakk som et nes ut i det rommelige og lune havnebassenget hvor de to fjordene møttes. Der må vi regne med at Gokstadhøvdingen (Geirstad-høvdingen?) hadde sin godt skjermede havn med gode seilingsmuligheter i flere retninger. Havflaten var på 800-900-tallet e.Kr. sannsynligvis nær 3 meter høyere enn i dag.

Etterhvert som landet steg, fulgte gårdgrensene den vikende havflaten. Til sist møtte Kamfjord fastlandsgårdene Gokstad og Gjekstad. Dette skjedde langs den dypeste linjen i det gamle sundet, djupålen, som sist ble tørt land. Der går Kamfjords gårdsgrense fortsatt. Grenser og stedsnavn er konserverende, de bevarer i seg historiske realiteter. Dersom vi ønsker å ta vare på vår egen historie, bør det skjermes om gamle grenselinjer og tradisjonsnavn. Når annet er glemt, kan de være vitner om en tid langt tilbake i fortiden.

 

Kart

Men navn kan ikke alltid tas helt bokstavelig. Det er viktig å gå tilbake til den eldste kjente skriveformen. Dette gjelder aktuelt for navnet Kamfjord. På gammelnorsk ble det skrevet Kambafjoll. Første ledd, Kamb, er det samme som vårt kam. Dette sikter nok til de takkete åsene som hører til under gården, for annet ledd, fjoll, er flertallsformen for fjall = fjell. Etterhvert ble uttalen Kamfjol, med lukket o og tykk I, og da var det lett i neste omgang å anta at siste leddet var fjord.


Alt før 1320 var Kamfjord delt i en østre og en vestre gård, av ulik størrelse. Begge gårdene tilhørte stormannen riksråd Bjarne Audunsson. Han var i flere år kongens kansler og sysselmann i Tunsberg. I sitt testamente fra 1320 ga han blant annet Kamfjordgårdene til hospitalet ved Laurentiuskirken i Tønsberg. Gårdene ble senere grevegods og var det helt til godt inn på 1800-tallet.

I dag er det ikke mye jordbruk igjen innenfor Kamfjords grenser. Den sentrumsnære beliggenheten har ført til en omfattende utbygging over både innmark og utmark. Men fortsatt kan den interesserte finne spor etter fortiden, både den fjerne og den nære. Denne trykksaken kan forhåpentligvis være til noen hjelp og inspirasjon til turer i dette på så mange måter interessante området. Veier og stier står til rådighet. Se på kartet og legg opp din egen rute. Kommentarene viser til noe av det du kan oppleve, men et våkent øye vil se og oppleve atskillig mere enn det som er tatt med her.

1. Ved lokaliteten Hegna hadde det gamle sundet nord for Vesterøya sitt trangeste parti. Navnet kommer av innhegning, gjerde. Her var det sannsynligvis tidligere et vadested fra Gokstad på fastlandet over til Kamfjord og Vesterøya. På begge sider finnes det spor etter gamle veier. På Kamfjordsiden gikk veien rundt neset og opp der hvor Gokstad skole ligger i dag. Videre gikk den via tunet på Østre Kamfjord til de sønnenforliggende områdene. På spissen av det gamle Kamfjordneset, like opp for den tidligere strandlinjen, er det registrert fler vikingtidsgraver, tildels innenfor de nåværende villahagene. Neset har helt klart vært en gravbakke i vikingtiden. Hvem var det som fikk sitt siste hvilested her?

2. Fra Gokstad skole kommer vi lett opp til det vestenforliggende skog- og åsområdet. Her kan vi møte
nyere historie, slik KULTURMINNER 1.2, våren 1990: BOMBESPLINTEN PÅ HEGNAASEN forteller: 26. april 1945 slapp et alliert fly bombelasten sin, kan hende rettet mot en båt ved Huviklandet, men i såfall med dårlig treffsikkerhet. De 6 bombene falt ned i lia like vest for der skolen er i dag. Kraterne etter de eksploderte bombene kan fortsatt finnes. Etter krigsslutt ble de udetonerte bombene fjernet. En guttegjeng i nabolaget fikk overlatt en av de sprengte bombene og plasserte det tomme skallet på toppen av Hegnaåsen. Der står de forvridde restene som et særegent minne om en urolig og vond tid.

3. Fra krigsminnet på Hegnaåsen går det an å følge toppen av åspartiet fram til søndre parti. Da står vi på Fløya, et fjellparti som stuper nokså rett ned mot øst, syd og vest. Her sto det tidligere en vindfløy, og det er nok bakgrunnen for navnet. Stedet er et fint utsiktspunkt over byens indre havneområde og ikke minst til det gamle sundet hvor Hegnaveien nå går. Det vil ikke forundre om det på dette stedet var postert vakter i urolige tider. I en kløft mot sydøst finnes en steinsamling som gir inntrykk av å være plassert i spesiell hensikt, og kanhende vil den observante finne flere spor etter tidligere tiders virksomhet her.

4. Ved foten av og syd for Fløya ligger gården Uranienborg. Eiendommen ble utskilt fra Vestre Kamfjord i 1873 til proprietær Georg Thaulow, svigersønn til Even Haughem som da eide Vestre Kamfjord. Proprietæren var ikke i slekt med den kjente badelegen. Thaulow oppførte det store framhuset på Uranienborg, og det fortelles at han bygde seg til fant på den enorme natursteins grunnmuren. Det var kanhende under bryting av disse steinene i juni 1874 i en ur litt oppe i den bakenforliggende åsen at et av landets fineste bronsealderfunn kom for dagen: En brilleformet spenne og to beltekar av bronse, det praktfulle tilbehør til bronsealderkvinnens drakt. Gjenstandene er utstilt på Historisk Museum i Oslo.

5. Denne flate, fine lekeplassen er anlagt på den gjenfylte Jahredammen. Dammen var kunstig bygget med en voll mot nordvest som fortsatt finnes. På dammen ble det tidligere skåret is om vintrene, og det ble kjørt mange islass til Sandefjord Bryggeri. Flere steder i Sandar var det bygget isdammer, og også fra vårt distrikt ble det eksportert is ut av landet. KULTURMINNER 8.1, VÅREN 1985: ISSKJÆRING, før kjøleskapets og fryseboksenes tid forteller mere om dette. Etter at det ble slutt på isskjæringen, var Jahredammen en yndet skøytedam om vinteren. Krumskøyter, skruskøyter og "blekkspann" ble flittig brukt. En krokete kjepp var hockeykølle, og pucken kunne være en passende stein eller en isklump. Spillet gikk med liv og lyst. Men den åpne dammen ble regnet som farlig etterhvert som området ble utbygd med boliger, og den ble fylt igjen og tilsådd. I kalde vintre hender det at den blir sprøytet, og barn med mere moderne skøyter har sin vinterlige tumleplass der.

6. Den praktfulle bebyggelsen på Vestre Kamfjord gård tas fortsatt godt vare på. Det store framhuset ligger dominerende til og har huset flere av distriktets kjente personer. Konsul Christopher Hvidt fikk bygselen på halvdelen av Vestre Kamfjord i 1815, og da svigersønnen, oberstløyntnant Fredrik Valdemar Mejlender, i 1846 kjøpte gården (bruk 1) av Treschow, overlot han bygselen på hele gården til svigerfaren. Christopher Hvidt kunne da noe senere, etter mange og vanskelige år, flytte inn i den nye standsmessige bygningen på Kamfjord.

7. I dag er ingen ting tilbake av den tradisjonsrike Kamfjordverven. Dette var en av de aller eldste skipsverver i distriktet. I en jordbok står det fra året 1751: På Vestre Kamfjords eiendom er det skipsverv og kjølhalplass. Hvor lenge det da hadde vært bygd skuter der, er ikke kjent. Det er heller ikke kjent hvem som anla verven. KULTURMINNER 10.1, høsten 1984: KAMFJORDVERVEN forteller mere om stedet og virksomheten der med opp til tre beddinger. Fra 1787 til 1891 ble det sannsynligvis bygd 36 skuter på Kamfjordverven, 3 under Wilhelm Hvidt, 13 under sønnen Christopher Hvidt, 3 for Even A. Haughem (som da også hadde overtatt Vestre Kamfjord gård), og resten under Evens sønn Anton Andersen. «Dolly» var den siste skuta som gikk på vannet fra Kamfjordverven, men i 1919 tok Framnæs mek. Værksted verven i bruk til nok ei skute, «Magallanes» for A. A. Andresen Hauan. Gjennom flere år var verven senere leid bort til A/S Thor Dahl som hadde hvalbåter til overhaling og reparasjon. Nå er bygninger og alle spor etter verven borte.

8. Opp fra stedet hvor Kamfjordverven lå, går den gamle veien som i dag har navnet Kamfjordlia. Etter å ha fulgt den et par hundre meter, krysses den av en annen vei som kommer opp fra Kilenrundkjøringen. Denne veien har det merkelige navnet Angjelaveien. Dersom vi følger denne veien videre bratt oppover, kan vi slå inn på en sti som nå er lagt rundt den øvre eiendommen oppe i lia. Stien fortsetter videre oppover til et trangt gjel. Her oppe het det fra gammelt av Anilla, med trykk på første stavelse. Navnet har vært diskutert flere ganger, og en teori går ut på at forstavelsen An- eller And- betyr mot, imot, og at navnet kan bety stigningen opp mot gjelet. Her gikk, etter tradisjonen, den eldste veien ut til Vesterøya, og på partiet mellom de stupbratte åsene Hubroåsen og østre del av Fjellvikåsen kan en se veioppbygging. Mere enn gang-, ride- eller kløvvei kan det neppe ha vært. Veien gikk videre ned til Ormestad, og Lorens Berg forteller i sin bygdebok om et tragisk bryllup på gården Ormestad (s. 176) hvor den nevnte veien er i bruk. Berg staver navnet Angilla.

9. Dersom en svinger av fra stien opp mot Anilla og tar et annet stifar mere mot vest, kommer en etter drøye 100 meter opp til et flatere parti med bratte fjellvegger på langsidene både mot øst og vest. Stedet står i dag delvis tilvokst med renninger og småkratt, men tidligere var dette en av de fineste fotballløkkene en kunne tenke seg, Rappsletta, eller rett og slett Rappen. Det var hjemmebane for klubben Rapp/Kamfjord, og mange kamper er utkjempet her. Det ble ikke stilt dagens krav til baneforhold eller ball den gangen. KULTURMINNER 9.1, våren 1985: FOTBALL-LØKKER OG LØKKELAG forteller mere om dette.

10. Dersom en i dag går rett nordover fra Anilla, kommer en til en nyere anlagt fotballplass. Fra denne kan en følge en sti østover og opp til bebyggelsen på Kamfjordåsen. Følges så veien med det samme navnet, kommer en ned til Vardeveien, som nok var den første kjørbare veien ut til Vesterøya, kommunal rodevei fra 1864, men sannsynligvis atskillig eldre. Den er med på et amtskart fra 1832, og en «Militarisk Beskrivelse» fra 1801 nevner en vei fra Kamfjord gård gjennom tykk skog av bøk og gran, meget kupert fjellterreng og fram til Ormestad gård. Vi krysser bare over veien og går opp på Kamfjordvarden. Vanligvis brukes bare navnet Varden. I tidligere tider het fjellet Kamfjordvetan og var med i det gamle varslingssystemet hvor vaktmenn tente høye bål når fiendeskip var varslet eller sett utenfor fjorden. Vi kan alltid regne med stor og god utsikt fra fjell som har varde- eller vete- med i navnet. Dette stemmer også for Varden. Okkupasjonsmakten under siste krig hadde observasjonspost og kanonstillinger oppe på fjellet. Sporene etter denne bruken kan fortsatt sees. Den opprinnelige bruken har ikke satt synlige spor, men i gamle saga- og lovtekster fortelles det om vaktsystemet, se KULTURMINNER 6.3, våren 1984: VARDÅSENE samt høsten 1984 og høsten 1989: VETER OG VARDER I VESTFOLD.

Men det finnes også nyere historie oppe på Kamfjordvarden. Til minne om den franske revolusjonen 1789 ble det i 1889 reist en bauta oppe på Varden med Sandeherreds Samtaleforening og Sandeherreds- og Tjølling Læseforening som initiativtagere. Begivenheten skjedde ved Revolusjonsfesten søndag 23. juni 1889 slik det fortelles i KULTURMINNER 1.2, høsten 1982: BAUTAEN PÅ KAMFJORDVARDEN.

Varden var et yndet utfartssted for gjestene ved Sandefjord Bad, og det ble satt opp jernrekkverk langs stien opp til toppen. Rester av dette finnes fortsatt.


LITTERATUR:

Som generell litteratur om Kamfjord henvises til:
Lorens Berg: Sandeherred, Kristiania 1918.
Vilhelm Møller: Sandar. Bind III, Sandefjord 1985.
I Kulturminnebladene er det tatt med liste over spesiell litteratur.


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 12.08.09