Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Bjørgulv Lien: Sande skole

Gruppe 5.7, høsten 1992

Dølabakken

Området rundt Dølabakken omkring 1920. Sande skole i midten av bildet.


Undervisning i en eller annen form er gitt til alle tider. Om en bare går tilbake til tida etter at kristendommen var innført, ble det drevet dåpsundervisning i kirkene. Etter reformasjonen fikk opplæringa et videre siktemål. Nå var hensikten ikke bare å lære allmuen kristendomskunnskap. Det var også meninga at vanlige folk skulle lære å lese. Fremdeles var det kirken ved presten som skulle stå for opplæringa. Til hjelp hadde han klokkeren. Men det var ofte dårlig hjelp, ettersom klokkerne ofte snaut kunne lese og skrive sjøl.

Begynnelsen til et organisert skoleverk fikk vi i samband med Skoleforordningen av 1739. Da hadde allerede Sandeherred menighet en ordning med tre skoledistrikt, som sokneprest Kristian Langemach Leth (1732-36) hadde fått i stand. Skoleforordningen ble fulgt opp av lokale skolefundaser (planer). I vår kommune ble denne et tilbakesteg i forhold til Leths organisasjon, idet Sandefjord ble skilt ut. Sandeherred fikk bare to distrikt, en ordning som varte fram til 1780, da prost Schelven fikk vedtatt en ny fundas med tre omgangsskoledistrikt. Mer fart i sakene kom det med den store skolemannen i vårt distrikt i forrige hundreåret, sokneprest Andreas Fredrik Schrøeter (1799-1832). Han satte i gang med å utdanne lærere og sørget også for at de fikk skikkelig etterutdanning. I alt 27 unge menn fikk lærerutdanning under Andreas Schrøeter.

Skoleloven av 1827 forutsatte at det skulle være minst en fast skole, såkalt kirkeskole, i hver kommune. Her i Sandeherred tok dette tid. Forutsetningen var nemlig at klokkeren skulle være lærer. Og klokkeren i Sandeherred var gammel og passet nok ikke til å gå inn i nytt yrke i tillegg til det han hadde før. Først da han sluttet i 1839, så en muligheten for å følge opp lovens bestemmelse. Da ble E. Sivertsen tilsatt som kirkesanger. Noen stor iver etter å få satt i gang en fast skole, kan en ikke spore. Sivertsen oppfylte sin plikt ved å sette i gang en såkalt betalingsskole. I 1841 ble det gjort avtale med garver Steen om å kjøpe et hus han eide, mot at han skulle flytte det ned til Prestegårdskjona (omtrent der Sandar Menighetshus ligger i dag) og sette det i stand så det kunne brukes til skole. Etter en del strid om kirkesangerens lærerlønn, kom skolen i gang den 31. januar 1842 med 93 elever og kirkesangeren som eneste lærer. Dette ble begynnelsen til Sande skole. Kretsen omfattet det som seinere er blitt Sande, Breili, Virik og Framnes skoler. Ser en bort fra en byutvidelse i 1888, som førte til at Hjertnes, Pukkestad, Grønnli (Kleggelia) og litt av Bugården ble overført til Sandefjord, var kretsgrensene uforandret fram til 1902.

Noen god start fikk Sandeherreds faste skole ikke. Sivertsen var nok skuffet over utfallet av lønnskampen han hadde ført. Resultatet hadde vært at han ikke fikk lærerlønn. Skolekommisjonen tolket loven slik at lærerarbeidet var en del av pliktene hans som kirkesanger. Helsa skrantet, og han måtte tilsette assistenter og vikarer, som han vel å merke måtte lønne sjøl. De seks åra han virket, ble derfor ingen god tid for den faste skolen og heller ikke for han sjøl.

1848 ble det tilsatt en kirkesanger med en helt annen kraft, Torger Windingstad fra Øystre Slidre. Heller ikke han fikk lærerlønn. Men etter hvert falt det personalet Schrøeter hadde utdannet, fra. Da ble det behov for nye lærere. Han fikk derfor en tilleggsoppgave, nemlig å føre videre Schrøeters arbeid med lærerutdanning. For dette fikk han 24 spd. årlig. Og det holdt han på med til begynnelsen av 1860-tallet. Da ble det krevd at lærerne skulle være utdannet ved seminar. Windingstad beholdt imidlertid nå de 24 spd. som lønn.

Et hovedmål med skoleloven av 1860 var å erstatte omgangsskolen med dens minimale faglige krav med en allmueskole, der faste skoler skulle være regelen. Kravene til mer verdslige kunnskaper ble skjerpet. Bl.a. skulle stykker med innhold fra historie, geografi og naturkunnskap inn i lesebøkene, likeledes skjønnlitteratur. Før hadde innholdet i det alt vesentlige vært religiøst. Dette førte til sterke reaksjoner landet over, og ikke minst her i Vestfold. Men noen slike tendenser kan vi ikke finne i Sandeherreds 1ste Kreds, som var blitt navnet i 1863.

Det er lite trolig at foreldre flest i denne kretsen merket noen særlig forandring som følge av loven. Skolehuset var det samme, læreren var den samme, elevene var de samme, og kretsgrensene var de samme. Noen stor endring i undervisningstida var det heller ikke. Det var overgangen fra omgangsskoler til faste skoler ellers i kommunen som vakte oppmerksomhet mellom folk.

Men skolehuset holdt ikke mål. Det ble derfor vedtatt å bygge ny skole nederst i Dølabakken, der Sorenskriverkontoret ligger nå. Men skolebygget skulle også romme kommunale kontorer og dessuten ha plass til Sandeherred Sparebank. Skolen fikk to klasserom, og dessuten ble det innredet en lærerbolig. Bygget sto ferdig høsten 1866, og skolen ble tatt i bruk i januar 1867. I 1881 ble det satt opp en fløy som ga skolen to nye klasseværelser. Det ene ble forutsatt brukt til «Haandgjernig for Piger», som var kommet i gang på 1870-tallet.

I slutten av 1860-åra gikk navnet Sandeherreds 1ste Kreds ut av bruk og ble erstattet av Sande Kredsskole. Dette navnet ble første gang brukt i skolekommisjonens protokoll den 9. desember 1869. Fra da av, altså i 123 år, har Sande vært skolens navn.

Elevtallet økte sterkt, og da skolen i 1881 hadde fått bedre plass, ble den første kvinnelige læreren i Sandar, Amunda Jacobsen, tilsatt. Skolen hadde fra 1867 hatt to avdelinger og to lærere. Nå fikk den tre avdelinger med seks oppadstigende klasser.

Torger Windingstad døde i 1879, og i hans sted kom kirkesanger Torger Tananger, som ble skolens førstelærer helt fram til 1916. I likhet med Windingstad var han en sterk personlighet som gjennom sin vennlighet og gode pedagogiske innsikt kom til å prege skolen i 37 år. I 1878 var stillingen som annenlærer ved Sande skole og organiststillingen i Sandeherred kirke blitt kombinert. I denne posten ble Johan Arnt Sannerud tilsatt. Han fortsatte til 1898, da han søkte seg over til Sandefjord folkeskole. Amunda Jacobsen sa opp sin stilling i 1887 og ble erstattet av Hilde Jacobsen.
Med «Lov om Folkeskolen paa Landet» av 1889 kom noe vesentlig nytt inn i skoleverket. I sterkere grad enn før skulle skolen være et verktøy for utvikling av et mer demokratisk samfunn. Derfor fikk foreldrene langt større innflytelse enn tidligere, særlig gjennom tilsynsutvalg og kretsmøter. Dette førte bl.a. til at kroppslig straff etter behandling i kretsene ble avskaffet i Sandeherred i 1891. Kretsmøtet på Sande, som ble holdt den 3. mars, vedtok med overveldende flertall dette forslaget fra Gullik Nilsen Kamfjord: «Kredsmødet udtaler, at Anvendelse af legemlig Straf i Skolen ikke bør tillades ved nogen af Kredsens Skoler.»

Den nye skoleloven førte til utvidelse av skoletida. Og da elevtallet økte sterkt i 1890-åra, vedtok skolestyret i 1901 etter forslag fra Fredrik Enge å dele kretsen ved at Breili skole ble opprettet. Gårdene Gokstad, Hasle, Kamfjord, Vestre Rød og Huvik skulle utgjøre Gokstad krets og gå til Breili skole. Da Virik krets i 1908 ble skilt ut, fikk Sande tilbake Nedre Gokstad og Hasle. Det som da var igjen av Sande krets, var Nedre Gokstad med Ragnhildbru, Hasle, Prestegården, Lunden, Mo og Mosserød. I store trekk kom dette området til å bestå uforandret fram til Mosserød krets ble skilt ut i 1963.

Sande skole

Den nybygde Sande skole


Fram mot 1920 var det på tale å bygge ny og tidsmessig skole. Men den 17. juni 1921 brant den gamle skolen. Da ble det vedtatt å bygge på Pyntestutraet. Denne skolen fikk 10 klasserom fordelt på første og annen klasse, tre lærerleiligheter og en vaktmesterleilighet i tredje etasje, og dessuten sentralfyring og vannklosetter i kjelleren for elever og lærere. Der ble også rom for handarbeid, sløyd og skolekjøkken plassert. Derimot ble det ikke bygd gymnastikksal. Dette ble sterkt kritisert bl.a. av redaktør Kristian Laug i avisa «Vestfold». Skolen fikk likevel den første gymnastikksalen i kommunen. Den ble vedtatt i 1939, men på grunn av forhold under krigen, sto den ubrukt til 1945.

Nå lå forholdene til rette for en god pedagogisk utvikling. Alt i 1917 hadde skolen fått en ny leder i Hans Thorbergsen. Han var en særpreget personlighet, lynende intelligent og med stor evne til å gjøre undervisningen konkret og forståelig for barna. Noen år seinere kom så Abraham Holhjem og Thorbjørg Johnsen, seinere Iversen. I siste del av 1920-åra ble også lærerne Aslak Jore og Helene Fen tilsatt. Alle disse kom til å være med og prege Sande skole i flere tiår. Holhjem, som ble førstelærer i 1942, utmerket seg bl.a. ved å konstruere undervisningsmidler i fysikk, som også ble tatt i bruk ved andre skoler. Han laget et eget leseapparat. Dessuten var han en pioner når det gjaldt å utnytte filmens muligheter i undervisningen, laget sjøl flere undervisningsfilmer og grunnla Sandar skolefilmsentral, som seinere ble grunnstammen for AV-senteret i Sandefjord skolekommune. Da Normalplanen av 1939 ble lansert med knesetting av arbeidsskolen som pedagogisk prinsipp, kom det vel med å ha slike lærere. l 1940 ble så Gudrun Andersen, seinere Moholt, og Jan Østby tilsatt. Disse styrket en på forhånd meget god lærerstab ytterligere.

Så kom krigen fra 1940 til 45. Straks tyskerne hadde besatt Sandefjord, tok de Sandefjord folkeskole til kaserne. «Folkeskolen» ble da flytt til Sande skole, som var i bruk fra morgen til kveld. Da en del av Sandefjord folkeskole brant tidlig på vinteren i 1944, ble Sande skole beslaglagt til kaserne. Virksomheten ved Sande skole ble da flytt ned til det som var igjen av Sandefjord folkeskole. Skoletannklinikken, som var blitt opprettet i 1935, ble plassert i rettssalen i Sandar Herredshus. Da tyskerne i november 1944 krevde å få Den høyere Allmenskolens bygg i Jernbanealléen, fikk denne tillatelse til å flytte til Sande skole. Ordningen varte fram til sommerferien 1945.

Norsk skole deltok under krigen i kampen mot okkupasjonsmakten og «nyordningen». I 1942 kom det til en konfrontasjon, som førte til at over 1000 norske lærere ble arrestert den 20. mars. Av disse var Jan Østby ved Sande skole, sammen med seks andre fra Sandar, to fra Sandefjord og tre fra Den høyere skole. Jan Østby ble sjuk og ble løslatt i begynnelsen av juli. Det tok lang tid før han hadde kommet seg etter fangenskapet.

Ser en bort fra de første par åra etter krigen med reparasjoner etter den store slitasjen som sterk og forskjelligartet bruk hadde forårsaket, ble den første tida fram mot midten av 1950-åra en rolig og byggende tid for Sande skole. Framhaldsskolen, som siden 1923 hadde drevet sin virksomhet her, forårsaket plassmangel. l 1953 sto derfor et mindre bygg med tre klasseværelser klart, og framhaldsskolen flyttet inn der. Enkelte lærere, som Hans Thorbergsen og Aslak Jore sluttet. Hans Sletmo og Arne Simonstad kom isteden. Da Holhjem døde i 1957, rykket Sletmo opp som skolestyrer. Men i 1953 startet en utvikling som en vel kan si har holdt seg fram til i dag. Det var slutt på det forholdsvis statiske samfunnet fra før krigen. Derfor ble det satt ned et utvalg som skulle utrede utvidelse av undervisningstida i kommunen. Dette førte til et vedtak i 1955 som ga alle barn på årsbasis fra 2 til 2 1/2 uke økt skoletid. Da Sandar i 1956 fikk ny skolesjef, fortsatte denne utviklinga. I 1963 ble den såkalte «Forsøksplanen» innført, noe som ytterligere utvidet undervisningstida og økte lærerbehovet.

Plassproblemene, som nesten alltid har fulgt Sande skole, økte på igjen også etter at framhaldsskolen hadde fått sitt atskilte skolebygg. Utvidelsen av lesetida styrket denne tendensen sterkt. En midlertidig bedring fikk en da framhaldsskolen i 1960 flyttet opp til Breidablikk Ungdomsskole, som da sto ferdig. I skoleåret 1962/63 var imidlertid elevtallet kommet opp i 617. Da ble Mosserød krets skilt ut. Siden har tallet på elever stort sett gått nedover.

I 1950-åra ble det etter hvert et ønske fra foreldre om større innflytelse i samband med skolen og barnas skolegang. Det førte til at det i 1953 ble dannet foreldrelag i Sande krets. Til første formannn ble Leif Henriksen valgt. Dette ga støtet til en sterk aktivitet blant foreldrene. Det kunne være opptil 250 deltakere på møtene, som vanligvis ble holdt i Sandar Herredshus. Emnene som ble tatt opp til behandling, var mangfoldige. Det kunne være barnas tannhelse, trafikkspørsmål, behovet for barnepsykiatrisk tjeneste i Vestfold, holdningsfeil hos barn osv. Men det viktigste initiativet som ble tatt, var nok opprettelsen av skolekorpset.

Skolekorpset kom i gang etter flere års forberedelser i 1958 med Reidar Pedersen som formann. Dirigent ble Helge Bonden, som fortsatte helt til 1984, altså i 26 år. Det skyldes nok ikke minst hans veldige innsats at dette korpset er blitt regnet som et av de beste i sitt slag i dette landet. Da Mosserød var blitt egen skole, var det naturlig at denne følte at den hadde del i korpset. Navnet ble derfor endret til Sande og Mosserød skolekorps. Seinere er også Sande og Mosserød strykeorkester kommet til.

Hans Sletmo sluttet som skolestyrer i 1967. Skolestyret tilsatte da Erling Stemshaug som skolestyrer, seinere rektor. I hans tid er skolebygget modernisert og i en viss grad bygd om. Styringsformen er endret, idet tilsynsutvalget er erstattet av et samarbeidsutvalg med deltakelse både av elever, foreldre, lærere, andre tilsatte, rektor og en representant for skolestyret. Foreldrelaget er oppløst, og foreldrerådet er kommet isteden. Mønsterplanene av 1974 og 1987 er tatt i bruk etter til dels sterk arbeidsinnsats fra lærerens side i forberedelsesfasen.

I dag er Sande, etter å ha tilbakelagt 150 år av sin historie, betraktet som en meget god skole. Den har 215 elever fordelt på 12 klasser, rektor, undervisningsinspektør, et lærerepersonale på 18, kontorfullmektig, vaktmester og et rengjøringspersonale på fem. Dessuten er det innført en skolefritidsordning med en tilsatt leder. Litt av en forandring fra den gang kirkesanger Sivertsen startet alene med 93 elever!

 

For den som ønsker mer utfyllende stoff og litteraturliste, vises det til jubileumsskriftet: 
Bjørgulv Lien: Sande skole — 150 år Sandefjord 1992.


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 16.04.09