Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Sandar kirkes to første orgler

Gruppe 5.6, høsten 1992

bakveggen Sandar kirke

Også en vegg kan fortelle historie. Bakveggen på Sandar kirkes orgelgalleri viste i mars 1967 spor etter tre orgler. 
Foto: R.L.T.


Orgel nr. 1
Sandar kirke har helt fra vigslingsåret 1792 hatt eget orgel. I kallsboken oppgis det . . . et Orgelværk, som er tilvejebragt ved Subskription og bestaar af 10 Stemmer i Manualet (torens Berg oppgir i sin bygdebok feilaktig 16 stemmer) og 5 Stemmer i Pedalet foruden en simpel (Simbel) Stjerne og Tremulant. I Rør- og Hovedverket er en Rørstemme Voxhumana og i Pedalet 2 Rørstemmer, Dulzian og Trompet. Har kostet 700 Rgsdl. hvoraf det halve en Subskripsjon, det øvrige givet af Hr Provst Schelven.

På baksiden av prost Andreas Schelvens malte portrett i Sandar kirkes sakristi står det bl.a.: Den nuværende Kirke opbyggedes i hans Embedstid, den indviedes i August 1792; ved private Sammenskud af præsten med Flere fik den sit Orgel paa 15 Stemmer.

Orglet var etter datidens forhold både stort og prektig, men ut over det nevnte er lite kjent om kirkens
første orgel. Det gjorde tjeneste i kirken i 86 år, helt til 1878, atskillig lengre enn de etterfølgende orglene
(37 år — 51 år — fra 1967 for nåværende orgel). Om orglets lange tjenestetid skyldtes dårlig økonomi, lite bruk eller meget god kvalitet, lar seg vanskelig besvare. Det kan være en kombinasjon av alle faktorene, og kan hende ikke minst at det var et meget godt orgel.

Det er ikke kjent hvem som bygde Sandar kirkes første orgel. Orgelhistorikeren Stein Johannes Kolnes skriver i et brev av 9.1.1992 til undertegnede:

Når det gjeld orglet frå 1792, veit eg ikkje kven som bygde det. Det er lite rimeleg at det kom frå Mjøstraktene. Dei av orgelbyggjarane derifrå som gjorde seg gjeldande utafor sitt eige område, gjorde dette etter det tidspunktet vi her snakkar om. Men vi har andre kandidatar her til lands. Ein av dei er Abraham Worm på Bragernes, som utførte reparasjonsarbeid i Risør og Larvik 1793. Ein annan er Haavel Christopher Gaarder på Kongsberg, som fram til 1799 skal ha bygd fire orgel i distriktet, utan at vi sikkert kan identifisere så mange av dei.

Den mest sannsynlege byggjaren av dette første orglet i Sandar kyrkje, er likevel den polsk-danske orgelbyggjaren Daniel Wroblewsky, som ser ut til å væra den einaste utanlandske orgelbyggjaren som er i sving her på denne tida. Til gjengjeld er han svært aktiv i ein periode som strekkjer seg frå 1775 til -99 og byggjer orgel i Porsgrunn (1775 og -82), Skien (1783) og Kragerø (1793), og reparerte mellom anna i Arendal (1785) og Brevik (1793). Mellom anna er det nemnt om han at han bygde ein Vox humana (Østre Porsgrunn og Skien) og symbelstjerne (Østre Porsgrunn og Kragerø), akkurat som det er nemnt om Sandar-orglet.

Østre Porsgrunns orgel hadde 19 stemmer og kostet hele 2000 Rdl. En treplate forteller: Orgellet er Byget 1782 af D: Wroblewsky. Orgelhuset er utført i fin rokokko, mens orglet i Skien fra 1783 har hatt små islett av Louis XVI-stil, en stil som Sandar kirke ble oppført i. Daniel Wroblewsky var priviligert orgelbygger i København, og behersket tydeligvis de aktuelle stilarter. At Sandars orgel bare kostet 700 Rdl. tilsier muligens at det ble levert av en annen orgelbygger?
Litt til vet vi om det første orglet. Da kirkens tredje orgel ble tatt ned i mars 1967, undersøkte jeg sporene som kom fram på bakvegg og gulv. Der avtegnet det seg også litt orgelhistorie fra forgjengerne. Alle orglene har stått helt inn til bakveggen på orgelgalleriet.

Et umalt felt på tømmerveggen må skyldes det første orglet. Feltet var 167 cm bredt og 369 cm høyt, avsluttet 2 tømmeromfar under kirkens innvendige kraftige gesims, som har vært ført ubrutt over orglet. Det vistes ingen spor på gulvbordene etter det første orglet. Gulvet ble kan hende fornyet i forbindelse med monteringen av orgel nr. 2 da orgelgalleriet sannsynligvis ble utvidet inn mot kirkerommet med ca. 110 cm.

Utenfor det umalte veggfeltet var tømmeret malt i en brungul/beige farge over en noe mørkere brun grunning (?) rett på tømmerstokkene. Begge disse fargene er temmelig langt fra kirkens nåværende som hevdes å være de opprinnelige.

Orgel nr. 2
På orgelgalleriet vistes også omrisset av orgel nr. 2. Bredden ble på veggen målt til 334 cm, ført helt opp til og muligens gjennom gesimsen. Omtrent i sidedørenes høyde avtegnet det seg omriss av et kraftig profil som må ha vært ført sideveis ut på orgelhuset. Framspringet på gulvet var 237 cm med et 120 cm bredt midtparti ført ca. 50 cm videre utover. Veggen utenfor markeringen var grønnmalt.

Da orgel nr. 2 ble anskaffet i 1878 kostet det kr. 4.800,-, et beløp som ble skaffet til veie ved en innsamling og en gave fra Sandeherred Sparebank. Etter søknad fra Christinus Castberg Lange, som var utnevnt til sogneprest året før, bevilget banken kr. 400,- til det nye orglet. Men av dette beløpet medgikk bare kr. 350,-. Sandeherred formannskap var godt fornøyd og takket komiteen i en uttalelse den 22. november: En særlig takk til prost Lange for at han tok initiativet, og for den nidkjærhet han viste for tilveiebringelsen av midler og for oppofrelse for en heldig realisasjon av det i kommunen lenge nærede ønske. I sin søknad til sparebanken hadde Lange anført at det gamle orglet var brøstfeldig.

Det nye orglet var et av de første som orgelbygger August Nilsen i Christiania bygde. Kontrakten er datert Sandeherreds Prestegaard den 6. Marts 1875, og underskrivere foruten orgelbyggeren er Chr. Lange, Ole Nielsen og A.C. Gogstad. Ole Nielsen Gogstad sitter da i formannskapet. Anders Christian Gogstad på Freberg var en av bygdens store skipsredere.

Etter kontrakten var orglets disposisjon: I hovedmanual: Principal 8', Bourdon 16', Gedact 8', Gamba 8', Oktav 4', Gemshorn 4'. I manual: Salicional 8', Fløite 8', Tersfløite 8', Dolse 4'. I pedal: Subbas 16', Violone 16', Oktav Bas W. Tilsammen 13 stemmer og 621 piper.

Beløpet, kr. 4.800,-, skulle betales i tre like porsjoner, den siste etter at orglet var ferdig oppstilt i kirken og godkjent. Organist i Vår Frelsers kirke i Oslo, salmekomponist og forfatter av korallboken (1877) Ludvig M. Lindeman prøvde og godkjente orglet før overtagelsen.

Det ble orgelbygger August Nilsens etterfølger, Olsen & Jørgensen, Kristiania, som tok ned og overtok Sandar kirkes orgel nr. 2 og solgte dette videre til Østre Moland kirke. Kontrakten for dette salget er undertegnet i Østre Moland 7/9-15, og kontrakten sier bl.a.: Orglet blir at levere såsnart Sandeherreds nye Orgel indsættes ... Orglet leveres ellers frit opsadt i Kirken i fuldt brukbar Stand og vil indstalleringen finde sted inden ca. 6-8 uker fra Dato ... Kjøpesum kr. 3300,00 blir at erlægge ved Orglets levering. Orglet ble stående i Austre Moland til 1973. En forespørsel til prestekontoret der om det fantes fotografier av orglet, ble besvart negativt. Jeg har heller ikke kommet over fotografi av det mens det ennå sto i Sandar kirke.

 

 

Litteratur:
Stein Johannes Kolnes: Norsk orgelkultur. Oslo 1987.
Anna Lindhjem: Norges orgler og organister til og med 1914. Skien 1916.
Lorens Berg: Sandherred. Kristiania 1918.

Kolnes takkes for velvillig bistand og tilsendte kontraktskopier.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt

Sist oppdatert 16.04.09