Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L.: Dølebakken 

Gruppe 3.1, høsten 1992

DølebakkenDølebakken gikk ned til Prestegården og kirken. I en kort periode fra 1868 hadde det nye tårnet høye, smale vinduer Fotografiet er tatt før jernbanen ble anlagt, og Sande skole vises i opprinnelig utforming.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Andreas Schelven ble utnevnt til sogneprest i Sandeherred 1775. Han var da alt fra 1773 prost i Larvik prosti. 5. januar 1799 døde han av vatersott og ligger begravet på Sandar kirkegård like syd for kirkens sakristi. Som få har Schelven satt spor etter seg i bygda. Sandar nye kirke ble bygget 1790-92, ikke minst takket være Schelven som ivret for en ny kirke. Han ga selv et vesentlig beløp til kirkens orgel. I 1780 fikk han forbedret skolevesenet og fikk også rettet på mangler ved fattigforsørgelsen. På baksiden av presents malte portrett i Sandar kirkes sakristi kan vi lese: Han var gift med Johanne Elisabeth Bugge i Laurvig, Datter af Kjøbmand Claus Nilsen Bugge, ved den med hende arvede Formue sattes han i Stand til at gjøre mange Forbedringer hvortil Kaldets Indtægter, vel ellers ikke havde givet ham Andledning; foruden Steengjerder og andre Forbedringer ved Præstegaardens Huser og Jorder anlagdes Veien fra Sandeherreds Præstegaard til Haukerød mest paa hans egen Bekostning.

Veikontakten fra Raveien, den gamle Kongeveien, og områdene nord for denne ned til Sandar kirke og Sandefjord havn gikk tidligere fra det opprinnelige Haukerødkrysset, nå Hunstokkrysset, gjennom passet mellom Midtås og Mokollen. Herfra var det bratt bakke forbi den nåværende Aslyparken til husmannsplassen Brækka. Veien videre gikk på vestsiden av kirken og ned til havneområdet.

Etterhvert ble en alternativ veiføring benyttet fra Mosserødområdet. Utgangspunktet for dette har sannsynligvis vært gårdsveien gjennom prestegårdens husmannsplasser på østsiden av Mølleråsen, et navn som åsen først fikk etter at vindmøllen ble bygget der omkring 1830. Et kart fra 1801 viser at øst for åsen lå plassene Knatten, Pyntestuen og Bagvendt. Det kan vel være den siste som senere ble hetende Nybo, et navn som kapellet og gravplassen senere overtok.

Ingen av de to nevnte veienfarene var særlig bekvemme og vel egnede for trafikk av noen størrelse. Vi vet bl.a. at det periodevis ble kjørt mye tømmer ned til havna, og som kartet fra 1801 antyder gikk de gamle veifarene rett gjennom tunet på husmannsplassene.

Prestens begrunnelse for å anlegge den nye veien fra prestegården til Haukerød (Hunstokk) er ikke kjent, men de kan ha vært flere. Når veien ble anlagt, er heller ikke kjent. Byggingen av den nye kirken kan være en av grunnene. Mye tømmer skulle føres fram til denne på kort tid. I februar 1790 var tømmeret på plass ved kirken. Vinteren 1789-90 var snøfattig. Dersom tømmeret ble ført fram på den gamle veien, var den nok etterpå i dårlig stand.

Husmannsplassen Pøntestua på sydøstsiden av Mølleråsen, Pøntestuåsen, har sitt navn etter en gammel bruk som rasteplass for kirkefolket. Her var det mulig å pynte og stelle seg før ankomsten til kirken. Det var nok i mange tilfelle sterkt ønskelig. Da den nye veien ble anlagt, var ikke Pøntestua tilgjengelig på samme måte som før. Det ble aktuelt med et nytt sted som rasteplass for kirkefolket. Funksjonen ble overtatt av husmannsplassen som lå nederst ved den nye veien, og plassen fikk navnet Kirkeroen.

En tid før første verdenskrig bygde konsul Lars Klaveness en herskapelig bolig hvor den gamle Pøntestua hadde ligget, og han ga den navnet Pyntestuen, et navn som eldreinstitusjonen samme sted har overtatt.

Kartet fra 1801 viser en bekk med utspring på jordene i Orelund. Den renner nord for prestegårdens hageanlegg og vestenfor daværende kirkegård. Dølebakken, som kartet benevner KongeVej til Tønsberg, føres i bru over bekken og møter like etterpå veien fra Sverstad. Denne veien føres også på bru over bekken, og det var vel her den tidligere veien kom ned til kirken.

Når Dølebakken fikk sitt navn, kjenner jeg ikke til, heller ikke hva navnet betyr. Var det veien som dølene måtte ta fra og til Kodal og områdene nord for Raveien?

I Sandefjord bibliotek oppbevares et kart over SANDEHERRED PRÆSTEGAARD optaget under Bestyrelse af Kontoret for private Opmaalings- og Kartarbeider 1878 af N.G. BERG, hvor de forskjellige eiendommene og parsellene er inntegnet og oppmålt. Der finnes også Sande skoles bygninger fra 1867, hovedhus og uthus. Bygningen skulle i tillegg til skolen inneholde Sandar kommunes administrasjon, og Sandeherred Sparebank hadde fra mars 1867 til 1894 sine lokaler samme sted. Bygningen ble utvidet flere ganger, og rommet fra 1891 også Sandar Folkeboksamling. 1 1921 brant bygningen ned til grunnen, og allétrærne på motsatt side av veien viser i barken fortsatt spor etter den sterke heten.

På østsiden av veien og tett oppunder foten av Mølleraasen har kartet fra 1878 inntegnet en brønn. Ferskvann til en voksende befolkning var et problem som de forskjellige folkevalgte måtte stri med gjennom mange år. I 1848 fikk formannskapet i Sandefjord skriftlig henvendelse fra en del av byens borgere. De klaget på vaskekonene som brukte Brønnen under Liebjerget til tøyvask. Det ble utstedt forbud mot dette, og vaskekonene ble henvist bl.a. til Kirkeroa for å få vasket sitt tøy. 11850 ble det av bystyret besluttet å grave 3 store brønner eller Kummer for Opkomst-vann. De lå alle på prestegårdens grunn, og den ene var ved Kirkeroa. Herfra ble vannet ledet i trerør ned til byen.
Dagens eiere av Dølebakken 3 har i sitt eie et Arvefeste = Brev utstedt av sogneprest M. B. Landstad 1865 som her gjengis i avskrift:

Jeg undertegnede Magnus Brostrup Landstad, idag Sognepræst til Sandeherred, gjør hermed vitterligt: at jeg i henhold til den mig med Kongelig Resolution av 28de April d.A. naadigst givne Tilladelse meddeler forhenværende Sognepræst Niels Joachim Christian Vibe Stockfleth Arvefeste paa et Sandeherreds Prestegaard tilhørende omtrent 1 4/5 Maal stort Jordstykke, Frydenlund — eller nu Fagerlund kaldet, beliggende nordenfor Kirken og begrænset paa venstre side af Veien, paa østre af en Bjergrygg, paa søndre af en opkastet Jordvold og stødende paa nordre side til Huusmand Terjer Olsens Hus — mod en aarlig afgift til Sandeherreds Sognepræst-Embede, hvilken for Sognepræst Stockfleths og Hustrus Levetid fastsettes til 8 Spd. (otte Speciedaler) og for senere Besiddere af Stedet til 12 Spd. (tolv Speciedaler), og saaledes at Fæstet fortabes, naar der paa Stedet aabnes Udsalg af Brændevin, Øl eller andre berusende Drikke, eller holdes offentlig Dans eller anden offentlig Forlystelse, samt paa følgende nærmere af Stiftsdirektionen approberede Vilkaar:

1. Avgiften erlægges hvert Aars 15. October. Ydes den ikke i rette Tid, hæfter Eiendommen for samme, og fæstet forbrydes efter den i Husmandsloven af 24. September 1851 pgf. 10 siste pasus opstillede Regel.
2. Festeren eller Besidderen holder Eiendommen forsvarlig indgjerdet, og
3. har ingen Ret til at benytte Præstegaardens Skov eller Havnegang.
4. Festeren udreder alle med Skjødets Udstedelse og Thinglæsning forbundne Omkostninger Paa disse Vilkaar overdrages ommeldte Jordstykke Pastor Stockfleth, hans Hustru og Arvinger til fri Raadighed
og Benyttelse, dog saaledes at ikke flere Vaaningshuse opføres paa samme end det ene som nu staar der. Dette under min Haand og Segl og i Vitterlighedsvidners Overværelse.

 

Sandeherreds Præstegaard den 6te Juni 1865.


(Sign.) M.B. Landstad
Til Vitterlighed
(Sign.) W Lassen (Sign.) N. Aall. (Segl)
Foranstaaende Vilkaar og Betingelser vedtages
Sandeherreds Præstegaard 6. Juni 1865
(Sign.) Nils Vibe Stockfleth.

Til Vitterlighed
(Sign.) W Lassen
 (Sign.) N. Aall

 


Kart Sandeherred Præstegaard

Noe forminsket utsnitt av kart over Sandeherred Præstegaard fra 1878.


 

 

Postkort Dølebakken

Postkortet fra ca. 1910 viser nedre del av Dølebakken med Sande skole på venstre side og Dølebakken 3 på høyre. Der bodde sogneprest Niels Vibe Stockfleth og senere skipsreder Aagaard.

På kartet fra 1878 oppgis Skibsreder Aagaard som eier av Dølebakken 3, og et fint hageanlegg er tegnet inn i forbindelse med hovedbygningen. Nedenfor ligger kirkens Benhus. Her ble knokkelrester fra tidligere begravelser plassert når nye graver ble anlagt. Beboerne videre oppover på østsiden av veien, ovenfor Aagaard, oppgis på kartet til: Torger Olsen, Magnus Mikkelsen, Svenning Kristoffersen. Ovenfor brønnen og en ubebygd, smal tomt inn mot fjellet (K. Olsen) nevnes Bankkasserer Haraldsen, Madame Kristiansen, Hans Halvorsen og Magnus Mikaelsen. Ovenfor skolen og et åpent jorde ligger Kirkeroen som eneste bebyggelse på vestsiden av veien helt opp til Kotte (omtrent vis-a-vis krysset med Frøyasvei i dag). Der bor Simon Larsens Enke og Hans Hansen, tydeligvis i hver sin bolig.

Nord for prestegårdens hovedbygning er det tegnet inn et storslått hageanlegg, og to brønner finnes samme sted. Øst for Mølleraasen ligger Knatten, også med hageanlegg, samt Pyntestua. Der er det inntegnet to mindre bygninger, og plassen beholdt altså sitt gamle navn. Prosjekteret Jernbanelinje skjærer over nedre del av Dølebakken. Grevskapsbanen ble åpnet i 1881, og en del av kirkens gravplass måtte slettes.

Mer om Dølebakken:
Vilhelm Møller: Sandar.
Vilhelm Møller: Dølebakken 200 år. Sandefjords Blad 25.5.1991.

 


Bruk av stoffet med kildeangivelse er tillatt.

 

Sist oppdatert 28.01.09