Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Svein Holtedahl: Vindmøllen på Mølleråsen

Gruppe 7.2, høsten 1990

 

Tegning av vindmølle

Tegning fra 1850 (i Sandefjordmuseenes eie) som kan vise anlegget på Mølleråsen. Størrelsen, farven, en løpegang rundt og møllerens stue passer svært godt.


Vindmøllen her het Prøven. Den antas å være bygget omkring 1830 av Chr. L. Sørensen som ved kongelig resolusjon av 22.5. 1833 fikk tillatelse til å beholde "Brugen av en på Sandeherred Præstegaard tilhørende Bjergaas oppbygget Veirmølle og et lidet Vaaningshus til Møllen mot 3 spd i årlig Grundleie." All historikk går ut på at dette gjelder Mølleråsen, siden møllen på Preståsen (Fløya), som også står på Prestegårdens grunn, antas å være borte før 1834. Møllen er tydeligvis bygget noe før han fikk den helt formelle tillatelsen. Johan Carl Gabrielsen fra Danmark var mølle-mester i noen år før han kjøpte møllen i 1840. Han solgte den til Hans O. Hallgren i 1841 som så sies å ha fått til lønnsom drift. Dette medførte at det ble bygget endel vindmøller til (for mange så ingen lønte seg). Allerede i 1847 solgte Hallgren møllen tilbake til Gabrielsen som så året etter solgte den til Søren L. Christensen. I 1854 kjøpte møbelsnekker Johan Christian Olsen møllen. Han flyttet året etter inn i det lille huset og hadde også sitt snekkerverksted der. I 1856 ble møllen behørig taksert og beskrevet, og vi får høre om en forholdsvis stor 8-kantet mølle med sideflater på 3,5 - 4 m.
Dette gir møllen en diameter på nesten 10 m og en grunnflate på ca. 70 m2. Til sammenligning er Stordahls Kvarv, Källekärr på Tjørn i Bohuslän bare ca. 20 m2, mens noen Sandefjordsmøller har en diameter på ca. 7 m og dermed en grunnflate på 35 - 40 m2. Leif Aasen, en av Johan Chr. Olsens barnebarn, har en avskrift av den nevnte branntakst, og den lyder som følger:

"Prøven" Branntakst 1856.
Møllebygningen oppført av bindingsverk, 8-kantet med dobbelt bordkledning, rødmalt, oppført på gråstensmur. Distanse mellom hver åttekant: Nr. 1: 6 alen 7 tommer (3.95m). Nr. 2: 5 alen 15 tommer (3.52m). Nr. 3: 6 alen 6 tommer (3.93m). Nr. 4: 5 1/2 alen (3.47m). Nr. 5: 6 1/2 alen (4.10m). Nr. 6: 5 1/2 alen (3.47m). Nr. 7: 6 alen 6 tommer (3.93m). Nr. 8: 5 1/2 alen (3.47m), som tilsammen utgjør 47 alen og 10 tommer (29.6m) i omkrets. Høyde fra grunnmuren til kransen 16 1/2 alen (10.4m). Kransen 14 alen (8.8m) i omkrets. Hetten ovenpå kransen tekket med bord og belagt med malt seildukspresenning 27 alen (17m) i omkrets og 4 alen (2.5m) høy.

Bygningen er innvendig avdelt i 4 etasjer, i den nederste etasje 2 sikteverk, 2x80, en blåsemaskin med tilbehør, 20, og utløp for alle kverner, samt en grynkvern med grynstein, 46 tommer i diameter og 12 tommer tykk, samt tilhørende kippe og jernplater, 200, såvelsom et stjernehjul, drevhjul, deksler og ramme med tilhørende jernredskap, 110. I annen etasje fantes 2 par kvernsteiner, det ene par, 100, 54 tommer i diameter, den øverste stein 5 1/2 tommer tykk i ytre kant, det andre par, 50, 1 alen 19 tommer (43 tommer) i diameter, og den øverste stein 4 tommer tykk samt et par Rhinske kvernsteiner, 2 alen og 6 tommer i diameter, den øverste stein 12 1/4 tomme tykk, den nederste 7 1/2 tomme tykk, med tilhørende jernredskaper, teiner, ringkar, deksler, sigle, langjern, 25. I tredje etasje stjernehjul og 4 drev med jerngafler og jerntapper, 220. En oppstående stokk med valseverk med tilbehør, 60. I 4. etasje aksel, knaggehjul og drev med behørige tapper og jernbeslag, 350. Vingene, 220, av lengde hver 35 alen (22m), beslått med seil som inneholder hver 120 alen (75.6 m) seilduk og dessuten forsynt med solide jernbeslag.

Ennvidere finnes ved møllebygningen behørige redskaper til dreining og stopping med jernbeslag av omtrent 12 skippunds vekt, 120. Ved foten av bygningen en omgang av bindingsverk, belagt med bord og forsynt med rekkverk på alle kanter av bredde 5 alen (3.15 m). I hele bygningen fantes 5 trapper, tre dører med dobbelt bordkledning og 8 enkelte vinduer.

Bygningen alene taksert til 1500 sp.daler
Invent. 2000 sp.daler
Tils. 3500 sp.daler.

Møllerens hus var en tømret en-etasjes våningsbygning oppført med 4 laft tildels bordkledd, og over det hele tegltekt, den er 13 alen lang, 9 alen bred og 4 alen høy til taket. l bygningen er det en dagligstue, et kammers, et kjøkken med skorsten og bakerovn og skorstenspipe opp gjennom taket. Kammerset er avdelt fra stuen med murvegg av mursten, liksom kjøkkenet er avdelt fra stuen på samme måte. 1 kjøkkenet er avdelt et spiskammers med bordavdeling. Over bygningen er et loft. Bygningen står på gråstensmur som er 1 1/2 fot høy. Under bygningen er det kjeller. Ved den nordre enden er tilbygget en bindingsverksgang som er bordkledd på de tre vegger, og er tre alen bred og 9 alen lang og har samme høyde som huset. Taket er tegltekt. Fra gangen er det en trappeoppgang til loftet. l bygningen er det fem vinduer, seks enkelte og en dobbelt dør, en pyramidekakkelovn med jernrør samt fem små jernplater i skorstenen. Alt taksert til 500 sp.daler Utenfor inngangsdøren er det et bindingsverks bislag med tegltekt tak samt bordkledd. Det er to alen bredt. tre alen langt og tre alen høyt.

Dessuten finnes et tømret og tolaftet fehus tilbygget den til våningshuset tilhørende gang som altså utgjør den fjerde vegg. Fehuset er 6 alen langt, 4 alen bredt. 3 alen høyt til taket som er et halvtak, er bordtekt. Fehuset er innrettet som båsrom. I fehuset er 2 dører og et halvt vindu. Taksert til 50 sp.daler.

Til slutt finnes en bindingsverksbygning, bordkledd, bordtekt. 15 alen lang, 9 alen bred, 5 alen høy, innrettet til vognskjul og vedskjul. Her er 2 dobbelte dører. Bygningen står på alminnelig gråstensmur og er taksert til 50 sp.daler. Rubb og stubb taksert til 4 100 sp.daler.

Distansen fra det beskrevne hus til naboen Ole Frantzens forhen. Hans Henningsens enkes hus er 45 alen og til Gabrielsens potetkjeller 15 alen, målt korteste vei. Ole Frantzens hus anslått til 60 sp. Gabrielsens potetkjeller 50 sp. Av brannredskaper forevistes 1 brannstige, 1 brannhake, 3 vannbøtter, som var tilstrekkelig.

Så noen kommentarer til denne taksten: 1 alen à 24 tommer er ca. 63 cm. De tall som står løst plassert i teksten er verdifastsettelsen i spesiedaler  av den nevnte ting.

Når vi leser taksten, får vi høre om en mølle som er ca. 70 m2 stor, er på 4 etasjer og har en stor utbygget gangvei rundt hele møllen. Innvendig er det spesielt 2. etasje som gir visse tolkningsproblemer idet det nevnes 2 par kvernsteiner, men så nevnes det et par (Rhinske) til i parentes, kan det bety at disse ikke er i bruk? Når det gjelder møllerens hus så stemmer lengden og byggemåten med gang ved siden av svært bra, men huset er 4 alen for smalt og har adskillig færre vinduer enn det hus som ble revet i 1969.

Når vi så sammenholder denne taksering med farvetegningen på dette ark, så stemmer nesten alt: en rødmalt mølle som er så stor at den har en oppbygget gangvei rundt hele møllen, og et hus foran som ser riktig ut og svært lik vindusplassering. Den eneste detalj vi kan sette fingeren på, er taket på fehuset. Det skal i 1856 være et halvtak, men er på bildet fra 1850 utstyrt med et ordinært sadeltak.

Arbeidet på møllen overlot Johan Chr. Olsen mest til sin svenn Jonas. Han tok imot bonden og ordnet med malingen av kornet, og etterpå vanket det gjerne en kaffetår hos fru Lava (Olava Olsen). Eieren ofret seg mest for sitt snekkerhandverk. Han hadde til dette formål etter hvert bygget seg et eget snekkerverksted og kjøpt seg 3 nye høvelbenker.

Møllen hadde svære trevinger. og en stormnatt blåste 2 vinger av. Johan Chr. Olsen måtte da helt til Skien for å få ekte furumalm til nye vinger. Det var nok slike uhell som gjorde mølledrift til en tvilsom forretning. Så en stormnatt i 1863, nærmere bestemt den 8. september, klarer ikke bremsene jobben sin, og det tar fyr i møllen, visstnok ved 5-tiden om morgenen.

Branntaksten har en fortsettelse:
Etter brannen 8. september 1863 møtte taksasjonsmennene opp på brannstedet 11. september og erklærte at det fantes heller lite tilbake av vindmøllen. De fant 4 langjern, taksert til 4 spd. 24 skilling. akselringer. 2.48, 4 krumtapper, 0.96. 4 akseljern og 1 tapp, 0. 96, 12 jern akselskåler, 1.60, 3 lettejern, 0. 72, en del krumringer, 6, en del vingeringer, 4, en del kvernsten, 1. 72, en del jernbolter, spiker og hengsler og smårask, 2, 8 rujernspanner med 4 bolter, og 2 rujern lettekuler, 1, en liten jernblokk og 2 jernrepstumper, 0.48. en jernkjetting, 4 favner, 0. 96, resten av møllebygningen taksert til 3 favner ved, et lite stykke gammelt sold med duk, 0.12.

Eieren, snekkermester Johan Chr. Olsen, forsikret at ikke mer var berget. og at heller ikke noe var fjernet eller tilkommet siden den sist avholdte omtaksasjon. Samtlige kvernstener befant seg forbrente og istykkerslåtte såvelsom muren under vindmøllen.

Slik endte dens historie, og det var et stort tap for eieren, for han fikk bare en fjerdedel av assuransesummen utbetalt. siden han ikke bygde vindmøllen opp igjen. Men det hadde vel ikke lønt seg.

Møllen har stått på det flate området nord for dagens monument. Det er oppbygninger i kanten av dette. Rester av en rett mur og mange store stener finnes spredt utover på flaten. Møllen i seg selv har jo tatt ganske stor plass idet den har en diameter på ca. 10m. Johan Olsen forteller i sine erindringer at når faren var nede på prestekontoret for å betale festeavgiften som var på kr. 12 pr. år (= tidl. 3 spd.), fant ikke presten navnet Mølleråsen i bøkene, men derimot Pyntestuåsen.

Johan Vibe forteller i 1893 at mølleren en gang i uforsiktighet kom til å rygge for langt tilbake, så hesten og kjærren styrtet ut over fjellsiden og ned på Haukerødveien.

Litteratur:
Knut Hougen: Sandefjords Historie 1928.
Vilhelm Møller: Sandar.
Halvdan Møller: I Vestfoldminne 1/1943.
Johan Vibe: Sandefjord 1893.
Kulturminner: Roar L. Tollnes: Huset på Møllerasen. Høsten 1986
Vilhelm Møller: Bekkekverner og vindmøllen i det gamle Sandar. Våren 1981.


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 30.04.09